hits

Norges idrettsforbund - folkebevegelsen uten folk?


Foto: tomnyborg.com

Av: Tom Arne Nyborg, rdgiver iGaming (Malta)

Like etter 2. verdenskrig uttalte Rolf Hofmo, grunnlegger at den norske moderne idrettsorganisasjonen og Norsk Tipping at:

En idrettsorganisasjons viktigste oppgave er f flest mulig til drive idrett. Utviklingen av menneskelegeme og folkesundheten er et grunnlag som enhver idrettsbevegelse m bygge p. Gjr den ikke det, og har den ikke dette klart for seg, s blir det ikke en idrettsorganisasjon, men en forretning, en butikk av idrettsfolk, et artistcirkus.

Det har skjedd mye siden den gang, og tar vi en titt p dagens idrettsforbund (NIF), befinner de seg fjernt fra disse idealene. NIF har blitt mer butikk enn bevegelse. La meg forklare hvorfor.

I 2014 mottok norsk idrett over 2,2 milliarder kroner fra Norsk Tipping, kalt tippemidler. Av disse gikk 30 prosent til NIF. Det betyr at mer enn 750 000 000 kroner ikke gr til de lokale idrettslag hvor 99 prosent av aktiviteten er, men til idrettsforbundet sentralt! Totalt har forbundet inntekter p mer enn 1 milliard kroner i ret, og store deler av midlene kommer fra det offentlige. Det er fristende stille sprsmlet om hvem som bestemmer hva pengene skal brukes til, og hvordan de har ftt makten. For hvem er det som deltar og velger styret til Norges strste frivillige organisasjon, som teller mer enn 2,1 millioner medlemmer og nesten 12 000 idrettslag? Gr man gjennom fjorrets rsmteprotokoller for de 19 idrettskretsene, er den strste svakheten til Norges Idrettsforbund penbar. Kun 5 til 10 prosent av medlemsklubbene deltar p kretstingene. Det er en forsvinnende liten andel av idretts-Norge som i realiteten str bak NIF. Nr idrettspresident Tom Tvedt gr ut og hevder han taler p vegne av norsk idrett og en folkebevegelse, har han i virkeligheten ikke mange i ryggen.

I forkant av idrettstinget 2015 publiserte Aftenposten et innlegg signert av daglig leder i Fredrikstad Idrettsrd, Svein Femtehjell, hvor idrettslederen skriver:

Nr idrettstinget settes, er det p sentralidrettens premisser. Det er hva som tjener Norges Idrettsforbund, srforbund og idrettskretser, ikke lokalidretten som har fokus.

Det er grunn til sprre seg om NIF er fornyd med at f ser dem i kortene nr de forvalter idrettens milliarder. Fordi lite har endret seg siden 2015. Femtehjells innlegg er en god beskrivelse p resultatet av manglende medlemsstyring. Det er et demokratisk problem at en s stor organisasjon har et grunnplan som ikke bryr seg. Resultatet ser vi tydelig, nemlig en topptung ledelse med frie tyler til fordele penger, som kan ta avgjrelser uten bli stilt til rette.

Resultatet av de frie tylene er ogs tydelig. Svindyre OL-sknader som ender i fiasko, penger som ikke nr de lokale klubbene de er tenkt til, store bevilgninger til toppidrett og stadig hyere lnninger i administrasjonen. Idrettspresident Tom Tvedt og generalsekretr Inge Andersen hadde henholdsvis lnninger p 1,4 og 1,6 millioner kroner i fjor. De mener med andre ord at de br ha mer i lnn enn statsministeren, LO-leder og andre topper med viktige roller i samfunnet. Tatt verdiene idrettstoppene er satt til forvalte i betraktning, henger ikke dette p greip.

Hva s med breddeidretten og de lokale idrettslagene?

Lokale aktivitetsmidler (LAM) er navnet p budsjettposten som gr fra NIF sentralt til landets idrettslag. I 2015 endte 293 millioner kroner opp til fordeling gjennom LAM-ordningen. Det vil si at 12 000 idrettslag, som str for 99 prosent av all idrettsaktivitet i landet, m dele p mindre enn 30 prosent av budsjettet NIF har til sentral aktivitet. Fordelt p 12 000 idrettslag utgjorde dette rundt 355 kroner i sttte. I tillegg ender lokale idrettslag med betale avgifter og kontingenter til sine kretser og srforbund i strrelsesorden 300-500 millioner kroner. Resultatet er at de begrensede sentrale midlene lokalidretten fr kloa i, kort tid etter, blir tatt tilbake til sentralleddet igjen. En del idrettslag ender som flge av dette med pushe medlemmer til spille hos Norsk Tipping, for sikre mer penger gjennom grasrotmidlene.

Fravret av overfringer fra sentralt hold leder til at medlemmer blir tvunget til betale mer for delta i aktiviteter. Flere barn og unge faller utenfor organisert idrett fordi foreldre ikke har rd. Det paradoksale er at fokuset i det offentlige ordskiftet er at midlene fra Norsk Tipping skal g til aktivitet for nettopp barn og unge. I forkant av OL i 1956 uttalte idrettspolitiker Rolf Hofmo at Norges Idrettsforbund brukte for mye tid og ressurser p antrekket til utverne. Selv dro han p rsmte i Finnmark Idrettskrets, fordi det var i lokalmiljet at aktiviteten ble skapt. Tom Tvedt og de andre i NIF-ledelsen br dra lrdom av Hofmos innstilling og visjon.

Norges Idrettsforbund er ikke i dag den folkebevegelsen de gir seg ut for vre. Det br endres. En strre del av dagens finansiering av idrett br ende opp der den er tenkt, nemlig til breddeidretten og de lokale idrettslagene. Hye lnninger og primrt satsning p toppidrett er ikke det som br kjennetegne norsk idrett.

Hvordan kan dette gjres?

Norges Idrettsforbund br i strre grad tilrettelegge for aktiv medlemsdeltakelse. At kun 5 til 10 prosent av medlemsklubber deltar p kretsting er et stort demokratisk problem, og det er NIFs ansvar. NIFs oppgave br vre srge for at en langt strre prosentandel av medlemmene deltar i viktige fora. Da vil idretten igjen bli en folkebevegelse, og breddeidretten vil f mer innsyn i dagens feilsltte prioriteringer av midler. Det fungerer nemlig ikke slik det var tenkt p Hofmos tid. Mest sannsynlig vil dette igjen kunne resultere i ndvendige og etterlengtede endringer, og en forflytning av makt fra toppene til bredden.

Sprsmlet er imidlertid om NIF nsker en slik endring, eller om de trives med at idrettsmidlene parkerer p Ullevl.

Innlegget ble frst publisert p Tom Arne Nyborgs blogg

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar