hits

Myter og fakta om flyavgift


Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Av Terje Breivik, finanspolitisk talsmann og nestleder i Venstre 

Siv Jensen og andre Frp-representanter tegner et bilde av flyavgiften som i beste fall er upresist.

Klimakrisen kan og m lses. ta markedet aktivt i bruk er et av de tyngste verktyene vi har for lykkes. Venstre er derfor en varm tilhenger av et grnt skatteskifte.

Det vil si kte skatter og avgifter p det vi vil ha mindre av: forurensning og miljfiendtlig atferd og tilsvarende lavere skatter og avgifter p det vi vil ha mer av: miljvennlige alternativer, arbeid og investeringer i arbeidsplasser og bedrifter.

Innenriks flytrafikk str for en stor andel av klimagassutslippene fra transportsektoren og en betydelig andel av Norges samlede CO-utslipp. Det betyr at vi som flyr, m vre villig til betale for de utslippene vr atferd faktisk medfrer. Samtidig er det viktig stimulere til at ogs flytransport blir mest mulig miljvennlig. Det er ikke primrt flyreisen som er problemet, men utslippene.

Derfor var det viktig for Venstre i budsjettforhandlingene for 2016 f gjennomslag for en reduksjon i landingsavgiften p 25 prosent for fly som gr p biodrivstoff. Det er allerede avganger fra Gardermoen p slikt drivstoff, og Avinor tilbyr i disse dager flyselskapene som trafikkerer Oslo Lufthavn biodrivstoff som en normal del av den daglige driften. Lufthansa, SWISS, Austrian Airlines, Germanwings, Eurowings, Brussels Airlines, SAS og KLM har inngtt avtaler om biojetdrivstoff. Resultatet er at de selskapene som deltar i det grnne skiftet kommer bedre ut, og vil kunne tilby lavere priser til sine kunder. Dette utgjr et grnt skatteskifte i praksis: Miljfiendtlig flytransport blir dyrere, miljvennlig transport blir billigere.

I den offentlige debatten om miljavgiften p flyreiser er det framsatt tre pstander som nrmest har festet seg som en sannhet.

1. Flyavgiften kom p plass en sen nattetime helt i innspurten av budsjettforhandlingene.
2. Det er Venstres avgift.
3. Det er en srnorsk avgift p flyreiser. Innforsttt at ingen andre land har noe slikt.

Frp bidrar direkte og indirekte til at disse mytene opprettholdes.

Nr representanter fra Frp, bde lokale representanter, stortingsrepresentanter og tidligere og nvrende partileder tegner et bilde som i beste fall er upresist og sr tvil om realitetene for distansere seg og for fraskrive seg ansvar, har jeg et behov for korrigere det bildet. Venstre tar i likhet med de andre samarbeidspartiene et ansvar for bde helheten i budsjettet og denne miljavgiften. Det forventer jeg ogs at Frp gjr.

Modellen for miljavgift p flyreiser som Stortinget har vedtatt som en del av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF ble foresltt fra regjeringen/regjeringspartiene rimelig tidlig i forhandlingene om statsbudsjettet for 2016. Den kom ikke p plass en sen nattetime. En modell som kommer fra regjeringen m vi ogs forutsette er rimelig gjennomtenkt og kvalitetssikret. Grunnen til at det ble en avgift p flyreiser, og ikke p andre betydelige forurensningskilder som utslipp fra olje- og gassproduksjon eller fra biltrafikk, er Frp?s motstand mot avgiftslegge disse sektorene.

Det er helt riktig at Venstre foreslo en avgift p flyreiser i vrt alternative budsjett for 2016, og slik hadde det p kravlisten vr i forhandlingene. Modellen vi foreslo hadde imidlertid en helt annen innretning enn det som til slutt ble vedtatt. Venstres forslag innebar en avgift p ca. 60 kroner for en innenlands reise og en reise innen EU/ES helt uavhengig av hvor mange flybytter man mtte foreta, videre at avgiften kte til ca. 200 kroner for reiser til/fra Midt-sten, deler av Asia og deler av Afrika og ytterligere til ca. 400 kroner for interkontinentale reiser (USA, st-Asia, Sr-Afrika, Oseania).

En slik avgift ville ha vrt enda mer i trd med prinsippet om at forurenseren betaler, og ville ogs ha imtegtt mye av kritikken som er reist i hringsrunden: Det ville verken ha vrt potensielt konkurransevridende eller ES-stridig, og det ville utvilsomt ha vrt en miljavgift. Fr representanter for Frp i det offentlige rom igjen gr ut og hevder at den avgiften som er vedtatt innfrt er Venstres, br de med fordel ta en telefon til egen partileder for f den riktige historien om hvorfor og hvordan denne avgiften ble til.

Det som derimot ikke er riktig er at det er srnorsk med en avgift p flyreiser. De to landene med strst flytrafikk i hele Europa, Tyskland og Storbritannia har begge en avgift p flyreiser. Den tyske avgiften som ble innfrt i 2011 er helt lik den Venstre foreslo at vi skulle innfre i Norge, mens avgiften i Storbritannia, Air Passenger Duty, som ble innfrt i 2007, faktisk er betydelig hyere (13 eller nesten 150 kroner p de korteste reisene) enn bde den Venstre ville innfre og den Stortinget har vedtatt at vi skal innfre fra 1. april i r.

Nr Ryanair og andre truer med legge ned bde ruter og flyplasser i Norge er det helt andre grunner enn kt avgift som ligger bak. Ryanair har utvidet sin trafikk bde i Tyskland og Storbritannia helt uavhengig av avgiftene disse landene har, ogs etter at Stortbritannia nylig kte den..

Miljavgiften p flyreiser som er vedtatt er ingen av avtalepartnernes primre standpunkt. Den kom p plass etter forhandlinger og drftinger om en helhetlig avtale om statsbudsjettet for 2016 som bl.a. innebrer et betydelig grnt skatteskifte i r, og et varsel om et forsterket skatteskifte neste r. Det er et statsbudsjett og en politikk Venstre str inne for. Det forventer vi ogs at avtalepartnerne gjr.

Kommentaren ble frst publisert i Dagbladet

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar