hits

Plutselig forstår jeg hvordan Holocaust var mulig




Av Oddny Gumaer

«Hvordan kunne de» har jeg undret mens jeg har hørt utallige foredrag om Holocaust. Jeg har lest bøker. Jeg har sett filmer. Jeg har grått. Jeg har ønsket at det jeg har lært ikke skulle være sant. Mennesker er da ikke så onde. Hadde Hitler kommet på banen i dag ville vi ikke ha funnet oss i hans grusomheter. Vi har da en forståelse av hva som er rett og galt. Man lar ikke uskyldige mennesker gå inn i døden på de mest grusomme måter, bare fordi de tilhører et bestemt folkeslag. Det gjør man ikke.

Jeg var ung da massakrene skjedde i Rwanda. Hva som ble gjort mot uskyldige og forsvarsløse mennesker var så grusomt at vi ikke kan forestille oss slik ondskap. Mellom 500 000 og én million tutsier ble brutalt slaktet ned. Verden visste hva som var i  gjære, men satt stille og så på. «Grusomheter som dette skal aldri skje igjen» lovet verden etterpå.

Jeg har vært naiv og godtroende. Jeg har trodd at verden er annerledes i dag enn den gang. Om ikke annet så er i alle fall vi nordmenn annerledes. Vi er jo gode. Vi vet hva rettferdighet her. Vi lever i et av verdens mest siviliserte samfunn.

Sakte, men sikkert går det opp for meg at verden ikke er så annerledes nå enn den var den gang. Holocaust var resultatet av et utbredt hat mot jødene. Jøder ble stadig oftere sett på som et problem i samfunnet - et problem som måtte fikses for at samfunnet skulle overleve. I Tyskland lyktes Hitler med å segregere jødene fra resten av samfunnet.

Bloggen fortsetter under bildet.

 

Oddny Gumaer

Dette høres skremmende kjent ut. Som et enkelt eksperiment forsøker jeg å bytte ut ordet jøde med innvandrer eller asylsøker, jeg bytter ut Tyskland med Norge, Hitler med regjeringen, og fortid med nåtid. Plutselig er det setninger direkte fra samfunnsdebatten i Norge i 2016: Asylsøkere blir stadig oftere sett på som et problem for samfunnet?et problem som må fikses om samfunnet skal overleve. I Norge lykkes regjeringen med å segregere asylsøkerne fra resten av samfunnet.

Massakrene av opp til én millioner tutsier i Rwanda var et resultat av et økende hat mot minoritetsgruppen. Den største folkegruppen i landet, hutuene, ga skylden for landets økende sosiale problemer, de økonomiske utfordringene og politiske presset på tutsiene. Det langvarige hatet og mistilliten førte til det største folkemordet i vår tid. Igjen får jeg assosiasjoner til mitt eget land, som jeg trodde var fylt av godhet og rettferd. Jeg blir minnet om regjeringsmedlemmer som legger skylden på asylsøkere for Norges økende sosiale problemer og de økonomiske utfordringene vi kommer til å måtte møte.

Man våknet ikke plutselig en dag og bestemte seg for å hate jøder. Man ble ikke født med et hat mot tutsier. Rasisme mot mennesker fra forskjellige folkegrupper, kulturer, religioner, og nasjoner er en prosess. Som man oppdrar sine barn gjennom å være et eksempel, gjennom sine uttrykte ord og meninger, gjennom handlinger og formaninger, oppdras et samfunn ved at dets ledere stadig gjentar de samme tanker og sentimenter. Vi blir påvirket av handlinger og ord uttalt i det offentlige rom.

Det skjer ikke plutselig at vi mener det er OK å gi skylden på våre problemer og utfordringer på en folkegruppe vi ikke kjenner intimt. Det skjer over tid. Det skjer når vi oppdager at naboen gir skylden på sin mors manglende aldershjemsplass på forbannede flyktninger. Det skjer når journalisten skriver om utfordringer velferdsstaten kommer til å møte på grunn av et voksende antall asylsøkere i landet . Det skjer når en venninne mener at det er utrygt å treffe menn fra en annen bakgrunn enn vår fordi de har et reaksjonært kvinnesyn og kanskje kommer til å voldta deg. Det skjer når vårt lands ledere dag etter dag får uttale seg fritt om faren ved å la disse mennesker på flukt krysse våre landegrenser og i fullt alvor uttaler at dette er mennesker vi bør sende tilbake dit de kom fra, for grunnen til at de krysset hav og fjellkjeder, trosset sult, kulde og stadig ydmykelser var at de er ute etter vår velferd. Det var dette som skjedde i Nazi Tyskland. Det var dette som skjedde i Rwanda. Det er dette som er i ferd med å skje i gode Norge.

De høyreekstremistiske gruppene i landet vokser med stor fart hører vi på nyhetene. Landets mest innvandringsfiendtlige parti fosser fram på alle meningsmålinger. Man begynner så smått å føle seg i mindretall om man uttaler at man ikke synes det er for mye forlangt at vi også bør dele litt av de godene vi har karret til oss.

Jeg trodde ikke at vi kom til å gjenta Holocaust, og jeg ønsker fortsatt ikke å tro at det er mulig.

Innlegget ble først publisert i bloggen Plukke blomster langs grusveier.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar