hits

Da barnevernet og politiet tok meg

Backlight of a teenager depressed sitting inside a dirty tunnel
Illustrasjonsfoto: Colurbox

Av Lotte

Det starta vel egentlig med at mamma og stefaren min hadde seg nok en krangel. En skikkelig en. Jeg gikk la meg grtende den kvelden, vel viten om alt de krangla om. Jeg er sikker p at de hrtes p den andre siden av byen. Jeg fikk iallefall ikke sove fr langt ut p natten. Jeg var 12 r, og skolen var mitt trygge fristed.

Alt var helt stille da jeg vknet. Stefaren min hadde dratt og mamma sov, som vanlig. Jeg ordnet meg og dro p skolen. I 12 tiden ble jeg hentet ut av timen av rektor.

"Lotte du m dra hjem til din mor." Hun kunne ikke fortelle hvorfor.

Da jeg kom hjem sto mamma pakket ferdig, og sa vi skulle flytte. Men hun visste ikke hvor vi skulle. Taxien hentet oss, og vi havnet p et hotel nede i byen. Hun begynte straks og tmme minibaren, fr hun ba meg vente p hotelrommet. Hun skulle nemlig p byen, noe jeg var meget godt vant til.

Hun var borte i timesvis fr hun kom tilbake med en ukjent fyr. Virket veldig snill, men ruset. De to dro ut igjen og ba meg holde meg inne p rommet.

N hadde jeg ventet der i over 5 timer, alene. Kvelden gikk og jeg ble utlmodig. Jeg gikk ned i lobbyen, og ble hengende der med de i resepsjonen. De hadde reagert p hele situasjonen, og tydeligvis ringt barnevernet. Jeg fikk ikke vite alt, men noen hadde iallefall varslet mamma som var p byen. Hun kom etterhvert til hotellet, med denne mannen.

Klokka var vel 05.00 om morgenen. Hun var rasende p meg, fordi jeg hadde forlatt hotelrommet. Etter hun hadde "betrygget" barnevernet fikk jeg beskjed om at vi skulle stikke av til syden. Jeg, mamma og denne mannen. Jeg ble straks bekymret for skolen, men mamma hadde tatt meg ut av skolen sa hun. Jeg ble s lei meg, men klarte holde maska.

Vi dro til flyplassen, ordnet pass osv.. og vips, der var vi p Lanzarote. Der skulle vi vre en uke. Jeg s ikke mamma og han fyren p flere dager, men jeg klarte meg selv i leiligheten og fikk ogs vre litt med nabojenta rundt bassenget om dagene. Det var ikke gy, men jeg hadde liksom ikke s my valg.

De kom hjem kjempe ruset om natta og kranglet som bare det. Jeg dro grtende og redd fra leiligheten, til denne nabojenta i noen leiligheter lenger bort.

Jeg fikk sove litt p sofaen der, fr jeg brvknet av masse hyling. Jeg forsto fort at dette kom fra vr leilighet. Noe annet ville vrt sjokkerende.

Jeg kom inn og finner mamma og han p soverommet. Der ligger han og voldtar henne mens han holdt henne fast. Jeg skal ikke g inn i nrmere detaljer, da jeg ikke vet alderen p dere som leser dette n.

Uansett, det klikka helt for meg. Som aldri fr. Jeg er en ganske sterk jente, har alltid vrt det. Men der fikk jeg superkrefter, krefter jeg ikke var klar over at bodde i meg. Jeg ga han skamj***** p godt norsk, ja en voksen mann. Jeg sparka, hoppet opp og skallet til han, slo med alt jeg hadde, til han datt i bakken. Dette er ikke noe jeg er stolt over, men det svartna helt for meg.

Har aldri opplevd noe slikt fr, ikke i etterkant heller. Jeg fortsatte sparke han, mens mamma l og grt og ropte i senga bak meg. Jeg prvde trste henne innimellom. Plutselig blir leiligheten stormet, som tatt ut av en film. Av 7 menn i militrdrakter, med vpen i begge hender. Og det ene vpenet var s stort husker jeg, n blir noen drept tenkte jeg. Jeg var jo vant til at politiet stormet leiligheten vr her hjemme, men i spania var de s annerledes, s vulgre med tydelige, store vpen.

Han ble faktisk lagt inn p sykehus, mens jeg og mamma ble tatt hnd om. Vi ble flydd hjem samme dag. Han ble vrende og etterhvert tatt hnd om av politiet.

P flyet hjem var mamma s ruset, at hun klarte ikke og st, sitte, drikke, spise, ingenting. Jeg skammet meg snn, jeg ble s flau fordi alle s p oss, jeg kunne se hvor hardt de dmte oss, ikke minst hvisket om oss. Mamma prvde febrilsk tenne seg en sigarett, men var for ruset til treffe sigaretten med lighteren.

Hun ba meg hjelpe henne. Jeg forskte og hviske til henne at vi satt p et fly, man kan ikke ryke her. Da ropte hun rasende: "Hold kjeften din di lille hore, du har delagt nok, og du skal ikke belre din egen mor!"

Ja, jeg gidder ikke g inn p flere detajer. Det gjr faktisk for vondt her jeg sitter. Ganske utrolig at ingen grep inn iallefall, av alle de voksne menneskene som satt og glanet seg gjennom hele turen. Ikke ett eneste ord fra noen, for betrygge meg p noe vis. Selv om alle satt og s p hvordan jeg ble behandlet. De burde skamme seg.

Vi landet, og flyet var omringet av politi, masse sivilbiler og tollere. Jeg forsto jo at dette mtte ha noe med oss gjre. Vi fikk g inn til passkontrollen, med masse politi gende bde foran og bak oss. Vi ble putta rett inn p et bakrom. Der var det enda flere politi, barnevernsfolk og tollere. Vi ble ransaket i om og mente, og det verste var at de mtte oppi baken min ogs. Det var helt forferdelig faktisk.

Etter alle underskelsene hvisket mamma fornyd i ene ret mitt, at hun hadde klart lure politiet. Hun hadde klart gjemme narkotika inni hnda si, bak et visakort. Hun var helt i ekstase, og s stolt. Det var det som betydde noe for henne.. ikke at hun mista meg.

Det kom en dame og tok meg til siden, og fortalte at n skulle jeg bli med i bilen hos dem. En slvgr sivilbil, med to damer og en mann. Jeg ble kjrt direkte til et barnehjem. Jeg spurte om jeg kunne f dra hjemmom hente skolesekken min og noe klr. Det fikk jeg ikke.. Da jeg kom fram ble jeg plassert p et kaldt, bltt rom. Med en enkelt seng laget av tre, med en tynn madrass. Det var en vask p rommet, og det var det. Ikke et bilde engang. Der skulle jeg sove og bo, helt alene.

Jeg hadde ingen anelse om hvor mamma var, stefaren min, eller hva jeg hadde i vente. Jeg fikk heller ikke vite noe. Jeg l bare grt den natten, og ble straks plassert p en ny skole dagen etter. Dette hadde jeg store problemer med, da jeg hadde vd i ukesvis p en sang jeg skulle opptre med, p den gamle skolen mi. Dette var om to dager, og jeg fikk lov av barnevernet gjennomfre dette. Sang var alt for meg.

S der dro jeg tilbake til barneskolen min, og alle glana snn p meg. Noen grt, og jeg forsto ikke hvorfor. JJeg trodde ingen visste om alt som hadde skjedd. Jeg skulle jo late som ingenting synge den fine sangen. Sangen var Im a big girl, in a big world

Denne sangen sto jeg og framfrte acapella, 2 dager etter alt dette hadde skjedd. Og alle visste jo.. alle utenom meg. Foreldrene grt da jeg sang.. jeg forsto ikke hvorfor. Sang jeg drlig eller? Nr du hrer teksten p denne sangen, da forstr du kanskje hvorfor folk grt. Og jeg hadde jo som vanlig ingen av "mine" som dukket opp for se p meg.

Jeg forstr i dag. Jeg forstr ogs hvor tragisk denne opplevelsen var for meg, mest pga mten alt ble hndtert p. Jeg skriver dette fordi jeg nsker ikke dette for flere. Jeg hper barnevernet har kommet litt lengre i dag, og ikke utsetter andre barn for slike hendelser.

Og oppi alt dette, hadde han som misbrukte meg seksuelt fra jeg var 3-10 r, tilsttt i tinghuset. Han var et familiemedlem av stefaren min, p 60 r. Jeg mtte forklare meg i en rettsak noen dager etter dette, der jeg mtte forklare for hans forsvarer hvordan han s ut nedentil blant annet. Jeg ble grillet og filmet, rundt et svart bord med 6 menn. Det ble overhode ikke tatt noen hensyn til alt jeg nettopp hadde opplevd. Bra jobba kjre barne"vern". Uansett, han ble dmt - fikk 60 dager i tunga fengsel.

Jeg fikk erstatning p ca 70.000. Men mamma tok s klart fra meg disse pengene ogs. Dette ble heller ikke stoppet av noe barnevern. S det er ikke rart jeg har flt meg trampet p, av alle kanter. Hvem tok egentlig hnd om lille meg i det hele? Jo vet dere hvem? Jeg. Jeg mtte ta hnd om Lotte, nr ingen andre gjorde det.

Jeg gjorde kanskje ikke alt rett, men hva visste vel jeg.. 12 r og totalt delagt. S til alle dere foreldre som har dmt meg, utelatt meg fra alle bursdager, nektet barna dine komme i mine bursdager.. ja jeg satt alein, nesten hver eneste gang. Fordi dere dmte meg, pga mine foreldre.

Det er vel kanskje det som har delagt meg mest. Men takk for at dere behandlet meg slik, det har nemlig gjort meg til et fantastisk menneske i dag. Som ALLTID ser de svake, og tar hnd om de. Jeg vil ogs ppeke to unntak fra barndommen min her, og det er s klart foreldrene til min kjre Egil ,og mamman til Marie i flatsaunet.

Dere godtok meg for den jeg var, og jeg flte meg alltid s velkommen hos dere. S takk kjre Berit.<3 Du gjorde en stor forskjell, ved bare godta meg.

Jeg hper mange i barnevernet leser dette, og at dere deler dette for meg. Slik kan barnevernet lre, p sine egne feil. Og hvordan de IKKE skal hndtere slike situasjoner. Takk for at dere tok dere tid til lese dette. Hvis min historie kan hjelpe noen andre, s er alt dette verdt det for meg.

Innlegget er anonymisert av Nettavisen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar