APs flyktning-politikk i oppløsning



Idétørken som preger Arbeiderpartiet for tiden lar seg tydelig reflektere i asyl- og integreringspolitikken.

Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant for Høyre

Dette er egentlig ikke noe nytt. Alle de årene den rødgrønne regjeringen satt ved makten tuslet og gikk blant annet integreringsarbeidet sin vante gang uten at man tok mange av de nødvendige grepene som denne regjeringen tar. Vi vet at introduksjonsordningen og språkopplæringen som ble innført av kommunalminister Erna Solberg ikke fikk den nødvendige fornyelse under APs regjeringstid. Høyre er tilbake i regjering - og det tas nå nye grep på dette feltet.

I møte med en av de største utfordringene landet står overfor, hopper og spretter Arbeiderpartiets representanter. Jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet har blitt med på to viktige forlik i Stortinget. Ett om innvandring og ett om integrering. Men jeg blir ikke beroliget når jeg ser signalene som ellers kommer fra partiet med jevne mellomrom. Vi så gjennom 2015 et parti som vinglet seg gjennom flyktningdebatten. Først skulle man ha en oppmykning. Deretter skrek man etter innstramninger fra regjeringen.

Basert på asylforliket i Stortinget har regjeringen lagt frem en rekke punkter som skal på høring. Senest mandag 18. januar sier AUF i Politisk Kvarter at de ønsker at AP gjør retrett fra innstrammingsforslag som partiledelsen, ved Giske, allerede har signalisert at de støtter.

Dette er ikke det eneste eksempelet på at APs flyktningpolitikk er i oppløsning, under følger seks konkrete eksempler:

1. Først ta imot, så stramme inn.

Arbeiderpartiet ledet an i presset mot å ta imot flere flyktninger i våres. Det sendte et uheldig signal, og de snudde ved å være med på et innstrammingsforlik i stortinget.

2. Vil Ap være strenge eller humane?

Arbeiderpartiet sier at de står for en «streng, men rettferdig» asyl- og innvandringspolitikk. Det er feil, for Ap vedtok at de står for en «human, rettferdig og konsekvent flyktning- og asylpolitikk», på sitt landsmøte. Det er fint at Ap nå ønsker å være strenge, men det hadde vært ekstra fint om de kunne bli konsekvente på det også.

3. Allergi mot private midt i flyktningkrisen.

I sitt alternative statsbudsjett og i mediene har Ap tatt til orde for å legge innstrammede føringer på private selskapers adgang til å drive mottak. Konsekvensen av dette forslaget vil være nedbremsing i arbeidet for å bygge de 100.000 mottaksplassene UDI trenger. Vi er fullstendig avhengige av private aktører for å bygge nok etablerte mottak. Med Aps forslag får vi flere uønskede midlertidige løsninger som hotell-mottak. Dette er et typisk ideologisk skylapp-forslag som ikke er med på å løse utfordringene vi har nå. 

4. Jobbtilbud uavhengig av beskyttelsesbehov.

Arbeiderpartiet gikk i fjor høst inn for å gi midlertidig arbeidstillatelse før identitetsavklaring og vurdering av beskyttelsesbehovet. Slike signaler gir uheldige «pull-effekter» og øker tilstrømmingen til Norge. Under debatten i Stortinget brukte de langt tid på å bortforklare dette. 

5. Kompetansekartlegging på bekostning av identitetsavklaring.

I sitt alternative statsbudsjett foreslår Ap at kompetansekartlegging skal skje innen en måned etter ankomst. Dette er ikke rett prioritering nå. Det er viktigere å først vite hvem som beveger seg innenfor rikets grenser enn hvilke fag de hadde på ungdomsskolen eller hva studerte etter videregående.  

6. Ap skaper usikkerhet rundt bosettingsmodellen.

I fjor høst ga Ap to helt forskjellige signaler om bosetting. I en og samme avis (Dagsavisen, 23.10.15) kunne to Ap-representanter hver for seg melde at man ønsker å henholdsvis tvangsbosette flyktninger og fortsette frivillig bosetting. Det siste kommunene trenger er mer usikkerhet. For å få til bosetting og integrering er vi avhengig av dialog og samarbeid med kommunene.

Jeg mener Arbeiderpartiet i mangel av egen politikk dobbeltkommuniserer i flyktningpolitikken. Vi ser et parti som på den ene siden ønsker innstramminger og på den andre siden lanserer forslag som går i motsatt retning. Nå må alle partier vise at et forlik i praksis også betyr like signaler i disse sakene. Høyre forholder seg nå til forlikene i Stortinget, og regjeringen har allerede lagt frem høringsforslag basert på asylforliket, og til våren kommer det en integreringsmelding. 

hits