Gjest

Av Andam Aso Aziz, co-leder i Ungkurd Norge Riksforbundet og kurdisk politisk aktivist.

I Tyrkia ser vi scener som minner om Syrias fem år gamle borgerkrig.  Den tyrkiske regjeringen har erklært krig mot kurdere og Kurdistans arbeiderparti (PKK) i den sørøstlige Tyrkia. Kampene har økt dramatisk de siste måndene. Så langt har ikke PKK fysisk vært aktive i kampene mot den tyrkiske regjeringen.  Den kurdiske ungdomsbevegelsen Patriotic Revolutionary Youth Movement (YDG-H) har stått i fronten mot tyrkisk angrep og forsvart sivile kurdere i byene. YDH-H har nå utviklet seg og dannet  YPS som betyr "Civilian Defense Units'. De har som mål å forsvare sivile kurdere mot tyrkiske angrep. På samme måte som YPG forsvarer sivilbefolkningen i Nord-Syria. 

Konflikten har flyttet seg fra landsbygder ­­ til byer. Hundrevis er drept og 200.000 mennesker har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine. Skoler, offentlige bygninger, butikker og hus har blitt ødelagt og infrastruktur lammet.

Store byer som Cizîr (Cizre), Nisêbîn (Nusaybin), Sîlopî, Farqin (Silvan) og Sur er under portforbud og ytterligere 10.000 soldater bevæpnet med artilleri og stridsvogner er utplassert. Dersom Tyrkia ikke var medlem av NATO, mistenker man at USA og EU ville allerede sendt sine ambassadører til regionen for å fordømme angrepene. 

Les også: Fortvilte kurdere truer med ulovlige aksjoner

Kampene mellom den tyrkiske regjeringen og PKK har pågått siden 1984. Men for noen år siden, da den tyrkiske regjeringen satt i gang en politisk prosess for å avslutte tiår lange væpnet konflikten. Det var et stort håp om sikkerhetssituasjonen ville forbedre seg og for en stund gjorde den det også. Men AKPs vilje til å fullføre fredsprosessen var svakt og Erdogans passivitet i kampen mot IS ødela fredsprosessen, når selvmordsbomber drepte 32 ungdommer med tilknytting til HDP i byen Pirsus (Suruc).

Forfølgelsen av kurdere er en kamp som har kostet den tyrkiske økonomien mer enn en billion dollar i løpet av de siste tre tiårene - penger som kunne vært bedre brukt på utvikling enn krig. imidlertid ble det kurdiske folket utsatt for en systematisk og ofte brutal assimileringspolitikk etter 1923. Resultatet av det ble PKK. 

Istedenfor å gå videre med demokratiserings-arbeid som ville muliggjort lettelse i kurdiske klager, regjeringen re-startet kampene i slutten av av Juli 2015. Dagen etter at en gruppe drepte 2 politimenn som hadde tilknytting til terrorgruppen IS.

"En mer fornuftig regjering kunne man ha forventet, ville ha tatt seg tid til å diskutere sine alternativer. I dette tilfellet er imidlertid på et øyeblikk hanskene var på vei". 

Dette er dessverre mørke dager for Tyrkia. Internasjonale medier maler et bilde av en regjering som angriper sitt eget folk, er uekte i bekjempelsen av IS, som skjøt ned russisk jagerfly uten god grunn og som drar sine føtter når det gjelder å stenge grensen mot Syria. 

De bryter også Irakisk suverenitet ved å plassere tropper i landet uten tillatelse og bombe mål inne i Irak. Tyrkia har også unnlatt å stanse flyktningestrømmen til Europa, fengsle  journalister og ifølge Amnesty internasjonal misshandle flyktninger. 

Norske politikere og regjeringen snakker så varmt om menneskerettigheter. Men når vår egen Nato-alliert begår brudd på menneskerettigheter så benytter vi oss av tausheten. 

Jeg oppfordrer Erna Solberg, Børge Brende og deres regjering  til å ta avstand fra Tyrkias brutale krigføring mot kurdere i Tyrkia. La oss se at dere virkelig bryr dere om menneskerettigheter og likeverd.