hits

Sykt upopulr

Se for deg at du er p skoleball og alle i klassen fr danse, utenom deg. Du blir stende alene, utenfor, mens de andre storkoser seg.



Hans Christian Lillehagen, generalsekretr i ExtraStiftelsen.

Eller hva om det var juletrefest og nissen hadde med gaver til alle barna, utenom ditt. At ditt barn ble avvist, og bedt om tre ned fra nissens fang?

Det gjr vondt i hjerterota tenke p det. Selv om vi ikke liker tro at den typen urettferdighet eksisterer i et av verdens beste land bo i, s eksisterer det i aller hyeste grad et uformelt prestisjehierarki av sykdommer i Norge. Norsk forskning viser at psykisk sykdom, ME, rusavhengighet og geriatriske sykdommer blir vurdert som mindreverdige.

- Det fremstr helt klart at det er innebygget en urettferdighet i dette. Geriatri er for eksempel et fagfelt med relativt lav prestisje, men som blir ekstremt viktig fremover. Da har det stor betydning nr frre sker denne videreutdanningen, sier professor Dag Album til Aftenposten.

Album har forsket p sykdom og prestisje i over 25 r. Prestisjeforskningen er gjennomfrt bde blant leger og helsepersonell, samt blant organisasjoner som representerer syke og funksjonshemmede. Resultatene er entydig og viser at hierarkiet samsvarer bde blant legene og organisasjonene.

Forskere mener ogs at denne rangeringen av sykdommer pvirker hvilke pasientgrupper som fr strst ressurser og best oppflging.

For er man s uheldig bli rammet av en upopulr sykdom, s m man i tillegg til hndtere selve diagnosen, bruke tid, krefter og ressurser p kjempe mot fordommer og uvitenhet. Dette kan vre veldig krevende.

31 av de strste helse- og pasientorganisasjonene i Norge str bak frivillighetens egen stiftelse, ExtraStiftelsen. Med godt over n million medlemmer har disse frstehndskunnskap om mtet med det norske helsevesenet, og dessverre er det altfor mange som opplever bli mtt med manglende kunnskap og forstelse.

Srlig vanskelig blir det nr dette gjelder en majoritet av dem som opplever bli syke.

Kreft, hjerte- og karsykdommer representerer fortsatt de vanligste ddsrsakene i befolkningen som helhet, og her opplever vi en stabilisering og nedgang i statistikken. Stadig bedre behandling, takket vre forskning og langvarig innsats er trolig rsaken til at pasienter som blir rammet av disse sykdommene n har strre overlevelsesprosent enn tidligere. Det er fantastisk!

Samtidig ker antallet psykisk syke ufre, og antallet av oss som dr med demens. Parallelt vet vi at geriatri og psykiske lidelser rangerer nederst p prioriteringsskalaen, bde i helsevesenet og i samfunnet for vrig. Det betyr frre ressurser, mindre forskning og drligere behandling for pasienten. I tillegg til de store personlige belastningene, er dette veldig kostbart for samfunnet.

Innlegget fortsetter under bildet.

woman frustrated and covered with hands on face, selective focus

Antallet unge ufre har kt kraftig de siste rene. Psykiske lidelser er den dominerende diagnosen for de aller fleste ufre under 35 r, og andelen er kende. I tillegg har unge ufre en svrt lang vei tilbake til arbeidslivet, og mange forblir ufre resten av livet. Tall fra NAV viser at en person som blir ufr nr han er 25 r, og ikke kommer tilbake i arbeid, vil f utbetalt 9,9 millioner kroner i trygd regnet i 2015-kroner. I tillegg kommer tapte skatteinntekter, som flge at vedkommende ikke er i jobb. Kostnadene er betydelige for samfunnet, og enorme for den enkelte.

Kan man tenke seg at dette er penger som isteden kan brukes p forskning, rehabilitering og forebygging? Kan man srge for kte ressurser til psykisk helse- og rusfeltet, slik at flere kan bli friske og komme tilbake i arbeidslivet? Eller enda bedre, kan innsatsen endres eller intensiveres for forebygge psykisk sykdom?

Tirsdag frstkommende arrangeres konferansen LEV VEL, som i r tar for seg prestisjehierarkiet i Helse-Norge. Med anerkjente forskere, pasienter og politikere nsker vi sette fokus p kanskje den strste helseutfordringen i Norge; Hvordan skal vi srge for at alle diagnoser i strre grad kan likestilles, og at pasienter, uavhengig av diagnose, fr den samme behandlingen i helsevesenet? Det handler om ta flere diagnoser p alvor, ikke ndvendigvis prioritere ned den behandlingen som er god og opplever stadig bedre resultater.

En vanskelig utfordring, har ingen enkel lsning, heller ikke denne. Ogs blant deltakerne p konferansen foresls ulike lsninger, og det er grunn til tro at resepten til medisinen har flere komponenter. Sikkert er det uansett at mange instanser m jobbe sammen, og det vil kreve investeringer og nytenking, for p sikt f til en lsning som er tilfredsstillende, bde for den enkelte og for samfunnet. Her spiller de frivillige organisasjonene en viktig rolle.

Politisk handling m til for sette av midler til kunnskaputvikling og gode tiltak. Men vi kommer ingen vei om kunnskapen ikke tas i bruk, og om de som arbeider i helsetjenesten og NAV ikke ser hele mennesket. Vi vet mye om hva som fungerer best, men mye gjenstr ogs. Noen kommer aldri til bli helt friske, og det m vre en plass i samfunnet for dem og. Vi trenger et samfunn som tar innbyggerne p alvor. Det er ikke oss og dem - det er vi som m lse utfordringene i fellesskap. Som pasienter, behandlere, prrende, medmennesker og beslutningstakere.

For vi kan ikke tillate at helsevesenet takker nei til danse med de svakeste.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar