hits

Uber, taxinringens The Thing



Av Roger A. Pettersen, taxigrnder

Kamuflert som samkjring og delingskonomi, sniker Uber seg inn i taximarkedene rundt i verden. P innsiden fortrer selskapet de mest lnnsomme og lukrative app-kundene med billig privatbil-taxi. Uber forsyner seg av de beste stykkene i de tradisjonelle aktrenes kosthold, helt til de deiser i bakken.

Uber er kun ute etter indrefileten.

De tradisjonelle taxisentralene er nok i overkant trauste og opptatt av - ofte ogs plagt - dekke alle behov i markedene likt. Ogs behovene til eldre, ufre, funksjonshemmete, skolekjring, blinde og svaksynte osv, for nevne noen. Et vidt spekter av behov som fordrer alle ulike bestillings -og betalingslsninger.

Jo mer tynget taxinringen er av plagte samfunnsoppdrag og krav, desto mer attraktivt taximaked for Uber.

Ubers taktikk gir meg assosiasjoner til pningsfrekvensen i skrekkfilmen The Thing

Uten sammenligning for vrig -eller at jeg ser p Uber som en skrekkfilm.

The Thing som innledningsvis i filmen hadde tatt form som en hund, blir frt inn i hundegrden. De andre hundene protesterer vilt. De merker noe galt med den nyankomne "hunden". Nr hundefreren lser og forlater hundegrden, blir hundene hjelpelst fortrt.

Analogien er at myndigheten lar Uber slippe inn, uten kontroll og uten at den vet hva den slipper inn, og uten at de andre i taxinringen har blitt i stand til forsvare seg.

Gamle fru Olsen befinner seg utenfor, mens Kurt konsulent befinner seg midt i Ubers mlgruppe

Vi har i senere tid lest mange Kurt konsulentpositive og velskrevne omtaler av Uber.Billig og enkelt.For dem.

Fru Olsen som ikke evner laste ned -og bruke app, har ikke engasjert seg enda. Kurtene leder an ordskiftet og gr i bresjen for legalisere tjenesten ? helst umiddelbart og snn helt uten Widere.

At de selv er tjent med Uber er et helt legitimt argument. Alle vil ha tjenester tilpasset sitt behov. Til lavest mulig pris.

Men fr slike hensyn tas, tror jeg alle er enige om at myndighetene br srge for like vilkr for alle tilbydere. Fair play, sunne og brekraftige konkurransevilkr.

Vi skal ikke glemme at dersom Uber oppnr en dominerende rolle, er det ikke sikkert de vil vre like interesserte i holde lave priser lenger. Slik er det alltid. Dermed kan vinninga g opp i spinninga, for dagens Uber-entusiaster. Konkurranse p like vilkr, er det sikreste og beste alternativet for alle.

Saken handler heller ikke om de etablerte norske taxisentralene vs. Uber. (Alias Stalinverftet vs. The Thing :)

I Norge finnes ogs entreprenrbedrifter med svrt gode konsepter som ivrer etter komme igang, men som har blitt nektet adgang til markedet i lang tid.Videre finnes andre utenlandske aktrer som gjerne vil etablere seg i Norge.

Det norske taximarkedet anses imidlertid som en liten peantt i internasjonal sammenheng. Bare i bydelen Manhattan, NY, er det over 10 000 taxier, for sette det i perspektiv.

Bde kremkundene og de krevende kundene, er voksende kundesegmenter i Norge. Den frste fordi antallet unge ker. Den andre som flge av eldreldreblgen, men vil Uber sikte seg inn p den siste gruppen?

Dessuten har taximarkedet, srlig i byene, et enormt vekstpotensial, som flge av generell befolkningsvekst og tiltagende restriksjoner mot bruk av privatbiler. Taxiene er tiltenkt en viktig rolle i utviklingen som kollektivbiler som bidrar til minke behovet for privatbiler.

Taxienes rolle er altfor viktig til at politikere kan gamble med byens taxitilbud og la det g p tomgang med tkeregler. Det kan komme snublende ut av kurs, og i verste fall ende som sirkus. Det har vi ikke rd til.

Skal de etablerte taxiselskapene ha noen som helst sjans til konkurrere mot Uber om kremkundene, m de ofre fru Olsen. Eller lage en differensiert forretningsmodell, der fru Olsen blir plassert i egen krevende kundegruppe. Som m betale mer.(noe som ogs vil medfre hyere kostnader knyttet til myndighetenes transportforpliktelser).

S m det satset med eget app-konsept og lavere priser rettet mot de unge, friske og kostnadseffektive, p Ubers egne premisser. Dette er den eneste lsning for de etablerte taxiselskapene, dersom de skal bli i stand til konkurrere om Ubers mlgruppe.

Hvis noen kaller Uber for innovasjon, s sikter de naturligvis til den utspekulerte og eier-lukrative forretningsmodellen. Ikke til teknologien og appen. Hundrevis av ulike aktrer rundt i verden bruker tilsvarende applsning idag. Ubers teknologi er hverdagskost i taximarkedene.



Uber, som ble lansert i USA i 2009, var en ny ingrediens i den IT-baserte automatiseringsblgen utover 2000-tallet, men uten at selskapet utgjorde noen teknologisk milepl. Det nye med Uber var alts den utspekulerte The Thing-aktige forretningsmodellen. Den som NHO og andre eksperter famler i sin sken etter forst.

Men Uber er ingen Thing. Selskapets innovasjoen er enkel og effektiv. Med ventrekloa skal Uber lokke hvermansen med bil til kjre taxi p lavprisoppdrag. Med disse som te, skal Uber sette hyrekloa i kremkundene i taximarkedene.

Mlet om fortre de mest lukrative kundene i de trauste taximarkedet, ved hjelp av bruke hvermansen med egen bil, betd trbbel i begge ender for de tradisjonelle aktrene.

Eksempel: Mens de etablerte taxiaktrene i Norge ogs er myndighetsplagt rekruttere sjfrer i et begrenset marked med kvalifikasjonskrav, kan Uber rekruttere hvermansen med bil. Selv om Uber tilbyr helt lik tjeneste og er ute etter de samme kundene,er jo modellen til Uber samkjring og delingskonomi. Innovativt, ikke sant?

La meg bare sl fast: det er ikke noe galt satse p spesifikke mlgrupper, eller gjre det p en ny og snedig mte.Men det er heller ikke det som dette handler om.

Dette handler om at Norge ikke kan leve videre med en s sterkt konkurransevridende og uavklart tilstand i en s stor og viktig nring.

Det kan ikke vre slik at noen aktrer skal vre lovplagt hemmende samfunnsoppdrag og andre krav, mens det er fritt frem for endre aktrer.

Det finnes kun n lsning. N er den er prekr!

Det m settes en midlertidig stopper for Ubers virksomhet i Norge, asap!

Les ogs: Delingskonomi uten deling

Uber er ok, men ingen liker -eller er tjent med juks og urettferdige spilleregler, selv om det er indirekte velsignet av en tafatt regjering.

Ei heller er det noen krise om Uber m resette seg. Selskapet er et av verdens reste og rikeste. Uber tar 20 prosent i provisjon av all taxiomsetningen i sin sfre. Til sammenligning tar en gjennomsnittlig norsk taxisentral 5-7 prosent og da betjener den hele markedet med hele spekteret av formidlings -og betalingslsninger.

Dessuten betaler Uber knapt skatt p noe av den fete provisjonen selskapet tar.

Uber-brukerne trenger heller ikke avinstallere appen sin. De kan ha den klar til bruk igjen nr Regjeringen har laget tydelige og rettferdige spilleregler.

S m regjeringen, snarest, f p plass krav som skal gjelde for alle aktrer.

Uber har sparket myndighetene i rumpa. Det skal de ha stor takk for. Taxinringen i Norge er fortsatt regulert som i hest og kjerre-tiden. Det er ingen tvil om at den m mykes opp betraktelig.

Uber har ogs vist ettertrykkelig at kommunene ikke lenger trenger bruke hundrevis av millioner hvert r for sjalte, valte og detaljstyre taxinringen -og at dette er kommunale penger ut av vinduet. Bruk heller pengene p den vrige kollektivtransporten. Uber har satt dette p dagsorden, s stor takk til Uber.

Med mindre Riksantikvaren finner noe ved dagens norske taxiregulering som er verneverdig, m regjeringen flge opp med en helt ny og publikumsvennlig regulering for drive taxivirksomhet. En tidsriktig regulering der alle kvalifiserte aktrer tillates mte p startstreken for rettferdig konkurranse.

Det m skje raskt. Taxi er ikke komplisert og dagens teknologi srger for loggfring av bde betaling, sjfrer, biler og kjreruter.

Forslag:

Krav til vre sjfr: En enkel A4-side med enkle grunnleggende krav (helse og vandelsattest).

Krav til bedrive formidling = En A4.side med krav til loggfring og innberetninger av omsetning (av skattemessige rsaker)

Eventuelle krav til samfunnsoppdrag, men disse m begrenses til et minimum, eller droppes. Minner om at alle virksomheter anser seg for ha et samfunnsoppdrag. Dessuten dekker kommersielle aktrer alle behov i samfunnet, s lenge de er synlige.

Innlegget ble frst publisert i denne bloggen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar