hits

Delingskonomi uten deling

I disse dager er det duket for NHOs rskonferanse. Et sentralt punkt p programmet er f klarhet i hva den nye, skalte delingskonomien innebrer. Handler den egentlig om deling, og hvilke roller spiller selskaper som Uber og Airbnb?

Av: Roger D. Pettersen

Det hersker ingen tvil om at bde Uber og Airbnb representerer innovasjon p sitt ypperste, bde hva angr teknologi og forretningsmodeller. N handler det om f deres nye forretningsmodeller inn i samfunnsmessig organiserte former som harmonerer med gjeldene konkurranseregler, skattelover, arbeidsmiljlover, forbrukerrettigheter og reguleringer for vrig.

Begrepet delingskonomioppsto som en tidsriktig tanke om ressursdeling i samfunn preget av overflod. Grunntanken var at folk i besittelse av uutnyttede ressurser kunne dele disse med andre, noe som ville gi samfunnskonomiske -og miljmessige besparelser. En ressurs kan vre et vrelse, en bolig eller en bil.

La meg bruke bilen som eksempel. Om man har ledige seter nr man skal ut og kjre, kan man la andre f sitte p mot betaling. Dette kan muligens hres mistenkelig likt taxivirksomhet, men forskjellen er at betalingen kun skal g til dekke bil -og kjrekostnader. Ideen oppsto etter observasjoner av bilker med en person i hver bil, alts utpreget drlig ressursutnyttelse -og lite godt for miljet. Det er slike eksempler ? som handler om dele p kostnader og derigjennom bedre utnyttelse av aktiva ? en ofte tenker p nr en snakker om delingskonomi.

I dag er det imidlertidformidlingsom har blitt big business. Deling har det, dessverre, blitt s som s med.Ordet delingskonomi virker defor vre misvisende og er i beste fall et skalt Buzzword.

Nye formidlingsaktrer med helautomatiserte teknologiske lsninger for formidling, basert p nye lukrative forretningsmodeller, har derimot vokst seg enorme. Utfordringene med disse er at de, enten aldri har formidlet deling -eller fjernet seg vekk fra delingselementet, og gtt stadig lengre inn i markedet for formidling av profesjonelle tjenester.

Allikevel kaller de seg representanter for den nye delingskonomien. Selv om det ikke gir mening, klinger det iallfall svrt kjekt, moderne, nytt og tidsriktig. Nesten som de bedrev ideologiske virksomheter for tjene samfunnet, folket og miljet.

Uber

har utviklet en formidlingslsning er basert p en P2P-app. Appen kunne ha blitt brukt til ridesharing (samkjring). Men det skjedde aldri.

Markedet for samkjring mellom privatpersoner er dessverre lite utviklet, konomisk pinglete og, til dels, basert p ideologi.

Uber fant markedet for taxi mye mer attraktivt. Taximarkedet er enormt, godt innarbeidet, gir sikre inntekter og er atskillig mer lukrativt.

Uber har ogs gtt mye lenger enn vre et taxiformidlingsselskap. I tillegg til bedrive transportformidling, operer Uber ogs som oppdragsgiver for de selvstendige taxiene som de formilder til publikum. Uber er et helstpt taxikonsept. Uber har utviklet en egen konseptuell lsning for prissetting av transporten og en annen lsning for konstruere balanse mellom tilgjengelige biler og ettersprsel. Uber har ogs utviklet en egen rekrutteringsmodell og utformet konseptuelle krav til sjfrer og kjretyer, samt et eget kundetilfredshetskonsept.

Det mest nrliggende vil derfor vre kalle Uber franchise for taxi, basert p egne gjennomgripende konseptuelle lsninger.

Ubers forretningsmodell er, i likhet med Airbnb, basert p tilgang til bde kjper og selgers konto. Passasjerenes konto belastes automatisk etter utfrt kjreoppdrag. Uber refunderer s 80 prosent til franchisesjfren og beholder 20 selv for formidlingen og for jobben som oppdragsgiver og eier av konseptet.

I motsetning til Airbnb, der utleiere selv fastsetter prisene, er det Uber som fastsetter prisene som sluttbrukerne m betale. Ubers konseptuelle lsninger for vrig, er for det meste er programmert inn i selve formidlingsappen.

Uber smrer aktivt alle ledd i hele sitt konseptuelle kosystem og i hele verdikjeden ? fra seg selv i en sentral posisjon p toppen, via tilsluttede taxier og helt ned til sluttbrukerne.

Til forskjell fra franchising der franchisetakerne er lst til juridisk bindende avtaler, er Ubersjfrene lst i Ubers teknologiske lsning. Med full kontroll p alle transaksjoner, styring av priser og andre konseptuelle lsninger i algoritmiske programmer p appen, har Uber fjernet behovet for juridiske kontrakter for drive franchiselignende virksomhet.

Dersom Uber insiterer p at de kun er et teknologiselskap, begrunnet med at alt styres av egen teknologisk lsning, kan Oslo Budservice som er basert p tradisjonell franchise insistere p at de kun er et juridisk selskap, fordi de selv har utviklet juridiske avtaler som styrer virksomheten.

Uber er helt topp, bde for byene som trenger god og rimelig dr-til-dr-transport for demme opp for privatbilisme -og for publikum som trenger rimelig transport. Vi nsker Uber velkommen, men nsker ikke kalle Uber for delingskonomi. I s fall m ogs taxiene kalles delingskonomi fordi taxieierne deler bilen sin med passasjerene:)

Uber er taxi og m behandles deretter. Dette innebrer at myndighetenes snarest m tilpasse taxireguleringen til utviklingen og skape like konkurransevilkr for Uber og tradisjonelle taxier.

Airbnb

har utviklet en formidlingsplattform basert p annonsering. Sett fra utsiden er lsningen ganske likfinn.no. Forskjellen ? og nyheten ? ligger i (den bakenforliggende) forretningsmodellen. Airbnb krever tilgang til bde kjper og selgers konto p samme mte som Uber. Nr leieobjekt er valgt, trekkes automatisk leiesummen. Airbnb refunderer utleiers andel automatisk -og beholder resten selv. Slik styrer Airbnb pengeflyten, likviditeten og transaksjonene i handelen. Lsningen legger opp til at bde leietakere og utleiere selv m legge inn annonser. Resten lser seg automatisk, noe som frer pengestrmmen inn p Airbnbs konto, uten at selskapet gjr annet enn forvalte og videreutvikle sin teknologiske lsning.

I motsetning tilFinn.no, der annonsr m betale p forhnd (noe som innebrer en risiko for annonsren og i sin tur en terskel), koster det ikke noe legge ut leieobjekter p Airbnbinntilen kjpssituasjon oppstr. Frst da bryter Uber inn i handen. En automatisert betalingsprosess settes i gang. Gratis annonsering og ingen risiko oppmuntrer flere til annonsere, noe som har gitt Airbnbs enorm vekst.

Mange har stilt seg skeptisk til Airbnbs forretningsmodell. De ser inntektene utleiere tjener p dele boligen sin som mulig kommersiell inntekt som det skal skattes av. De betrakter med andre ord Airbnb som et mulig skalkeskjul for enkelte kommersielle virksomheter. Deling som skalkeskjul for kommersiell virksomhet kan ogs gi konkurransefortrinn foran de som driver hoteller og lignende.

Profesjonell utleie av bolig er imidlertid ikke nytt. Ikke bare viaFinn.no, men ogs

via mange feriebolig-nettsteder. Lite tilsier at profesjonell utleie vil ke med Airbnb, eller at noen skal begynne investere stort i utleieobjekter p grunn av Airbnb. De fleste som driver profesjonell utleie via Airbnb tjener sjeldent mer enn at de klarer dekke inn kostnadene sine. Det er vanskelig oppn inntektsvennlig utleielogisktikk, ettersom virksomheten er sesongrelatert.

Men Airbnb har gjort det mer effektivt leie -eller l eie ut bolig. Noe som gjr at Ola og Kari kan leie ut egen leilighet nr de drar til Paris, hvor de selv leier leilighet, via Airbnb. Dette kan kalles deling.

Innlegget ble frst delt her!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar