hits

En saga om troll og heltinner



Debatten om netthets handler om troll og heltinner- en kamp mellom det gode og onde. Ny forskning viser et annet bilde.

Av Helga Eggeb (ph.d), seniorrdgiver ved KUN.

Den offentlige debatten om digitale krenkelser er preget av stereotyper. Vi maler fram et bilde av nettroll som lavt utdannede, ubegavede menn som fr utlp for frustrasjon over egen lave sosiale status ved trakassere og krenke andre. P andre siden str heltinnene - de modige kvinnene som tr ha en tydelig stemme i offentligheten, og som kommer med kunnskapsrike og saklige ytringer. De er smarte, sterke og tler ta opp kampen.

En ny forskningsrapport, offentliggjort denne uka av KUN (Senter for kunnskap og likestilling), handler om folks erfaringer med digitale krenkelser i Norge. Rapporten viser at bildet av troll og heltinner str sterkt, men at de konkrete erfaringene ikke alltid passer inn i dette bildet. Mange blir overrasket nr trollene viser seg vre vanlige folk, voksne kvinner og hyt utdannede familiemenn. Dessuten passer en ikke alltid selv inn i bildet av den uskyldige heltinnen. Informantene forteller at de selv kan vre usaklige, skrive krenkende meldinger eller g inn for provosere. Paradoksalt nok er det selvbildet som heltinne som rettferdiggjr det provosere og krenke andre tilbake - man kan ikke la de idiotene f det siste ordet.

Digitale krenkelser rammer ikke bare hyt profilerte politikere, journalister eller samfunnsdebattanter. I motsetning til mye av den tidligere forskningen, har vi intervjuet vanlige mennesker som i likhet med nordmenn flest benytter seg av sosiale media og elektronisk kommunikasjon i sitt hverdagsliv. Vre funn tyder p at ogs begrenset synlighet i offentligheten kan ha en relativt hy pris. Flere forteller om svrt omfattende og grove krenkelser etter et avisinnlegg, en bloggpost eller en Facebook-kommentar om for eksempel konflikten i Midtsten, feminisme, overvekt, seksualitet, eller muslimer i Norge.

De yngste informantene forteller om mobbing som foregr p nett og via mobiltelefon. I likhet med mobbeforskningen ellers finner vi at homo er et vanlig skjellsord rettet mot gutter. Unge gutter utsettes for krenkelser fordi de blogger om hverdagsliv, kjrester og mote fordi dette blir oppfatta som jentete. Samtidig forteller de at ingen i deres aldersgruppe slipper unna den digitale mobbingen. Er man aktiv p nett vil den p et eller annet vis ramme en.

Noen forteller om digitale krenkelser som et ledd i kontrollerende og voldelige par- og familierelasjoner. Voldsutver benytter teknologi og sosiale media til overvkning, identitetstyveri og for formidle trusler og krenkelser. Dette kommer i tillegg til kontroll, forflgelse, krenkelser og psykisk og fysisk vold som utves ansikt til ansikt. Digital vold og krenkelse er et oversett aspekt i den offentlige debatt og politikk knyttet til vold i nre relasjoner.

Et hovedfunn i rapporten er at hets p nett ikke bare er krenkende, men svrt diskriminerende. Ytringer som angriper for eksempel kjnn, etnisitet eller seksuell identitet oppleves som srlig krenkende, fordi de er rettet mot person og ikke mot meninger. I den sammenheng finner vi at ogs menn opplever angrep p bakgrunn av deres kjnn, dersom de bryter med normer for mannlighet, og hvite personer kan bli ofre for rasisme dersom de har nre relasjoner med en svart person.

Digitale krenkelser har problematiske konsekvenser bde p individ og samfunnsniv. For noen er det mest av alt plagsomt, mens andre forteller om svrt negative konsekvenser for helse, selvbilde, meningsytring og bevegelsesfrihet. Noen hndterer krenkelsene ved trekke seg tilbake fra offentligheten og begrense sin bruk av sosiale media, mens andre konfronterer dem som krenker. Alle sker en eller annen form for sttte, for eksempel fra venner og familie, eller hos offentlige institusjoner som krisesenter og politi. Den vanligste tilnrmingen er at man prver ikke ta seg nr av krenkelsene, men dette er ikke alltid like lett.

Sosiale media og elektronisk kommunikasjon er blitt en del av hverdagslivet, og gir nye muligheter. Vi kan kommunisere p nye mter, og til enhver tid ytre, mene, bli sett og hrt. Utviklingen har imidlertid problematiske sider. Digitale krenkelser m tas p alvor som et samfunnsproblem som krever politiske tiltak og lsninger ? ikke bare oppfordringer til en individuell kamp mot nettrollene. Det karikerte bildet av trollene kan dessuten rette skelyset mot bare de mest ekstreme tilfellene av krenkelser mot hyt profilerte personer, slik at resten overlates til seg selv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar