hits

Drivstoffprisene p 1-2-3


nsker man lavere priser drivstoff, er det avgiftene man m gjre noe med, mener Norsk Petroleumsinstitutt. (Foto: Morten Karlsen, Nettavisen).

Hva ligger egentlig bak pumpeprisen, og hvorfor svinger de?

Skrevet av Inger-Lise M. Nstvik, generalsekretr i Norsk Petroleumsinstitutt (NP)

Nr vi i Norsk Petroleumsinstitutt forklarer hva drivstoffprisene er bygd opp av, illustrerer vi det med en tommelfingerregel: 60/30/10.

Som Gunnar Stavrum skriver i sitt meningsinnlegg, er det nemlig slik at det som utgjr mesteparten av pumpeprisen (60 prosent), er avgiftene til staten som fastsettes av Stortinget. Innkjpsprisen (den internasjonale produktkostnaden) utgjr cirka 30 prosent av prisen p produktet. Resten av regnestykket, de siste 10 prosentene, er bruttoavansen - alts hva selskapene sitter igjen med. Dette skal dekke oljeselskapenes og bensinforhandlernes kostnader til frakt, drift, transport, administrasjon og markedsfring, samt fortjeneste.

Roljeprisen er n lav, og det mange lurer p, er hvorfor en fallende roljeprisen ikke i strre grad gir seg utslag i lavere pumpepriser p bensin og diesel. Forklaringen er at avgiftene er uendret, og utgjr mer enn halvparten av prisen. I tillegg kjper ikke bensinstasjonskjedene billig rolje, de kjper dyr diesel og bensin. Innkjpsprisen for diesel og bensin for de norske bensinstasjonskjedene utgjr alts cirka 30 prosent av pumpeprisen og pvirkes hovedsakelig av global ettersprsel etter diesel og bensin, hvor roljepris har en indirekte betydning. Siden bensin, diesel og rolje omsettes i dollar, har den kte dollarkursen ogs betydning p pumpeprisen i Norge.

Nedgangen i roljeprisen pvirker alts bare indirekte n tredjedel av prisen, og er delvis oppveid av kt dollarkurs.

Nr det kommer til avgiftsnivet for diesel og bensin - alts det som har strst pvirkning p pumpeprisen, varierer ikke de med drivstoffprisen. Avgiftene for bensin og diesel fastsettes av Stortinget i forbindelse med budsjettene og utgjres av veibruksavgift og CO2-avgift. I tillegg tar staten 25 % merverdiavgift av prisen p drivstoff inkludert avgifter. rlig gir dette statskassen et tilskudd p over 20 milliarder kroner.

Endrede priser pvirker bare merverdiavgiftens strrelse - en liten endring p en liten andel. For eksempel, en endring p 1 krone p bensinprisene, endrer statens avgiftsinntekter med bare 0,25 kroner per liter. Hvis vi ser p Statistisk Sentralbyr (SSB) sin snittpris for bensin fra november, samt avgiftssatsene for 2015, vil en krone endring i pris bare endre avgiftene fra 8,82 til 8,57 kr/l.

Lavere pris p diesel og bensin pvirker alts i liten grad avgiftsinntektene til staten, siden avgiftene hovedsakelig er hye og faste.

nsker man lavere drivstoffpris, er det frst og fremst avgiftsnivet det m gjres noe med.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar