hits

Hva skal vi gjre med denne innvandringen da dere?

Hstens massive utfordringer for Norge og resten av Europa i forhold til migrasjon og flyktningstrmmen, har synliggjort noe som egentlig har vrt klart lenge, at asylpolitikken vr har utspilt sin rolle.


Av: Morten Mitsem, Psykologspesialist

Det er overraskende at den siste tidens hendelser i liten grad har utlst debatt rundt fundamentet for vr politikk, at hvem som helst skal kunne mte opp p vr grense og f opphold her dersom de oppfyller kriteria for dette. Den amerikanske migrasjonseksperten Demetrios Papademetriou mener at avskrekkende tiltak fra en nasjon i etterkant har liten effekt p migrasjon nr den frst har kommet i gang, men at det som er effektivt er gjre en markant kursendring.

De siste 50 r har ulike typer migrasjon kt kraftig og at det er ingenting som tilsier i dag at denne tendensen vil avta. S hvordan skal Norge forholde seg til dette fremover?

Det ser ut som svaret p dette er at Norge n avventer hva som skjer i forhandlinger internt i EU og mellom EU og strategiske land i nromrdene til krigsomrder, og at det er gitt at vi skal flge resten av EU i en felles politikk. Handlingsrommet Norge synes gi seg selv, er flikke p det allerede etablerte systemet. Om vi idag sto fritt til etablere en flyktningpolitikk, ville den sett ut som den vi har i dag?. Det er vel penbart at det hadde den ikke. Istedenfor dilte etter EU og hpe p det beste, foreslr jeg heller at Norge gr foran og skaper sin egen skjebne og etter mitt skjnn, leder vei mot en politikk som er tilpasset ntidens utfordringer fremfor etterkrigstidens. Istedenfor flikke p et allerede utrangert system, foreslr jeg flgende som etter mitt syn kan iverksettes innen rammene for internasjonale forpliktelser Norge har ptatt seg:

  • Ingen fr lenger opphold i Norge, midlertidig eller permanent, gjennom mte opp ved grensen vr. De fr bistand til vurdering av status dersom de nsker og dette blir vurdert av norske myndigheter ikke skal gjres annet sted, og deretter tilbud om transport til flyktningeleir for vurdering/venteliste, frste trygge land de var i p flukt eller opprinnelsesland dersom det er trygt
  • Norge tar fremover kun imot flyktninger som har ftt flyktningestatus gjennom FN (kvoteflyktninger), av disse prioriteres de mest srbare.
  • Antallet vi tar imot bestemmes politisk i Norge.
  • Norge ker pengeoverfringer og hjelp til nromrdene betraktelig.
  • Avtaler med ulike flyktningeleire for returnering/vurdering av flyktningstatus tilstrebes, motytelse blir konomisk sttte fra Norge. Etterhvert er mlet at alle flyktninger som mangler status ved ankomst Norge, skal kunne retuneres til flyktningeleir for en slik vurdering

Etter mitt skjnn har en slik ordning mange fordeler:

Vi hjelper da de mest srbare, vi bidrar ikke til en asylpolitikk hvor folk m sette livet p spill for reise til landet vrt, bruker betraktelig mindre ressurser p migranter som kommer hit av konomiske motiver (for ja, med en slik politikk vil det bli betraktelig frre som mter opp ved vre grenser, garantert!), bidrar til minke press p Schengen grensene, bedre kontroll p hvem som fr opphold i Norge og vi legger til rette for flge anbefalinger fra ALLE parter: Mer hjelp til nromrdene. En slik ordning legger og forholdene mye bedre til rette for god integrering da alle som kommer og skal ha opphold, har en avklart situasjon og slipper sitte p asylmottak for f behandlet sknad og det blir mye lettere planlegge mht bolig, jobb og utdannelse. En har og strre muligheter til pvirke demografi, kjnn, alder o.l p de menneskene som fr opphold her med en ordning som skissert. Det er potensielt problematisk at unge menn i alderen 20-40 r er sterkt overrepresentert i gruppen som sker asyl i Norge p lengre sikt.

Utover ubehaget vi fler i forhold til avvise hjelpetrengende ved vre grenser, kan jeg ikke se vesentlige ulemper sammenlignet med dagens ordning, selv i situasjoner det er full kontroll ved Europas yttergrenser. Selvflgelig er det etiske dilemma forbundet med en slik ordning, hva for eksempel med enslige mindrerige som kommer til vre grenser? En kan selvflgelig vurdere unntak, men hovedpoenget m vre at det m skje en dreining fra at vi tar imot flest som mter opp ved vre grenser til fordel for kvoteflyktninger til det motsatte.For de som synes dette er og svikte Europa og samarbeidet med andre europeiske nasjoner, er det si at innfring av en slik ordning i Norge heller ville vist vei i et Europa som synes totalt handlingslammet i mte med utfordringer knyttet til migrasjon/flyktningpolitikk.

Hvis Norge hadde innfrt en ordning som skissert her, hadde det kunnet bidra til en dytt for Europa mot den eneste farbare veien videre, slik jeg ser det: Et system hvor en har forsterket europas yttergrenser og hvor en etablerer et system hvor flyktningestatus blir avklart i flyktningeleire og hvor en prioriterer og fordeler flyktninger i disse leirene. Europa m da stort sett betale hva det koster bde og etablere gode nok forhold i ulike leire og hva det koster og foreta ndvendige vurderinger samt fordeling av flyktninger. Det blir svindyrt men jeg ser ingen vei utenom.

Hvis en er for at asylpolitikken skal viderefres i nvrende form fr en hvertfall vre klar p hva en er for. Da sttter en at:

  • Det er den sterkeste sin rett som rr og at vi i Norge nsker belnne de som har ressurser nok til komme seg til vre grenser p bekostning av svakere grupper andre steder i verden
  • Norge skal bidra til et system som maksimerer risiko for at flyktninger/migranter setter av sted p en farefull ferd mot Europa som kan ende i dden
  • At en nsker et system som i praksis frer til at mange migranter bruker ressurser til komme til vr grense uten at det foreligger reelt hp om at de kan f opphold her.
  • At en velger ha et system hvor det i fremtiden er uberegnelig hvor mange som sker asyl i Norge fra r til r

Det er penbart at vesten sine handlinger i Midtsten ikke alltid har vrt vellykkede. Opplsningen av det ottomanske rike etter 1. verdenskrig medfrte lite klokt satte grenser i Midtsten, invasjonen av Afghanistan var det s som s med, invasjonen av Irak hadde mange uheldige konsekvenser og ble startet p feil grunnlag, fredens bomber over Libya som Norge ivret for, var ikke s fredelige allikevel og hvem vet hva en br gjre i dagens Syria. Samtidig er det slik at vi ikke kan basere vr utenrikspolitikk i dag med bakgrunn i opplevd kollektiv drlig samvittighet. En skal heller ikke glemme at det er mange forhold internt i Midtsten hvor ulike parter der har rotet det til for seg selv uten vestens hjelp, samt at det er lett vre etterpklok.

Dessverre er jeg pessimistisk til at vi i Norge pner opp for forandre systemet, og heller vil fortsette flikke p det allerede utdatert systemet vi lever under, men det er lov hpe. Uansett sprs det om asylpolitikken (eller en mangel av denne) slik den fungerer i dag fremdeles har sttte i folket?.

Les forvrig denne kronikken frt i pennen av Kaj Skagen og som sto p trykk i avisen Dag og Tid om migrasjon og svakhetene ved vr og Europas asylpolitikk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar