hits

Er den aktuelle globaliseringen hovedrsaken til problemene?



AvEndre Haraldseide(cand.agric)

Innenfor EU har vi et felles marked med frihandel som bygger p mye av den samme filosofien som globaliseringen.

Avtaler om frihandel hres i utgangspunktet veldig befriende ut. Men er det det? Hvilke konsekvenser har de? Mange, bde positive og negative. Jeg vil her peke p noen negative som kan vre en del av forklaringen p den vanskelige konomiske situasjonen vi har internasjonalt, og som det enkelte land erfarer p svrt ulike vis.

Med globalisering flger nr fri bevegelse av kapital, og internasjonalisering av selskaper er vanlig. Dette gir et godt grunnlag for drive rovdrift p fjerntliggende naturresurser og grov utnyttelse av arbeidskraft - ut av syne, ut av sinn.

Frihandelsavtaler for forskjellige omrder og varegrupper betyr i praksis fjerning av ulike handelsrestriksjoner, frst og fremst senkning eller total fjerning av tollmurer. Ogs felles normer og standardiseringer er en del av bildet. I en verden med svrt store forskjeller i levestandard, sosiale ordninger, krav til HMS, miljstandarder, generelle rettigheter for arbeidstakere, vilkrene for matproduksjon osv., blir konsekvensen av manglende tollbarirer meget dramatisk, og den globale konomiske veven er n i sterk ubalanse.

Kan vi finne sammenhenger som kan forklare problemene, er det rimelig anta at vi ogs kan gjre tiltak som vil forbedre situasjonen.

Mye av den tradisjonelle produksjonen av forbruksvarer er flyttet til lavkostland i sten.

Man kan da sprre: Hva skal vi produsere i Europa og resten av Vesten? I en globaliseringskontekst er svaret kun det som vi klarer produsere billigere enn et hvilket som helst annet land, dette kan da vre bortimot ingenting, og vi er p god vei. Nr produksjonen gr ned i de tradisjonelle industrilandene, arbeidsledigheten blir stor og handelsbalansen blir negativ, har disse etter hvert heller ikke midler til importere, fra lavkostlandene, den nskede mengden av varer som de tidligere selv produsert. En ekstra utfordring kommer i kjlvannet av stor arbeidsledighet. For hver arbeidsledig m det et visst antall personer i arbeid for dekke samfunnets trygdeytelser til de som til en hver tid gr ledige. I tillegg til den tragedien det er for den enkelte miste arbeidet eller faktisk aldri komme i arbeid, frer ledigheten til en farlig sosialt og politisk ubalanse. Det er meget alvorlig, og kan neppe vre brekraftig.

Farene er like stor i de landene som produserer billigvarer vesentlig for eksport. Dersom de ikke utvikler et betydelig hjemmemarked og eksporten til de vestlige landene gr under et visst niv, kan de oppleve store konomiske problem med stor arbeidsledighet som kan fre til alvorlige sosiale spenninger og politiske konflikter. Dette ville ogs kunne gi et kraftig fall i prisene p rvarer, som olje og metaller, og dermed i vesentlig grad forsterke krisen. Dagens situasjon tyder p at denne prosessen n er i ferd med manifestere seg.

Ser vi p EU spesielt er problemene ved globalisering blitt forsterket ved pne opp for et fritt arbeidsmarked innad i organisasjonen. Dette gjelder ogs Efta landene etter at ES- avtalen ble inngtt.

De markerte ulikhetene i lnn og sosiale ytelser innenfor EU og Efta (ES-omrdet) frer til store bevegelser av arbeidskraft fra lavkostlandene i st mot vest. Konsekvensen er at mange, ikke minst fagarbeidere, som er brere av meget solid historisk forankret fagkunnskap n smuldrer opp, da de blir utkonkurrert av billig arbeidskraft med, en til tider, opportunistisk inntreden i faget. Denne prosessen hindrer lokal rekrutering til handverkeryrkene i de opprinnelige EU-landene. Det samme skjer i Efta. Dette frer til at store deler av Europa st igjen med et rudimentrt kunnskaps- og arbeidsliv uten lokal forankring. Handverk og anlegg blir hardest rammet. (NB: Sveits som et Efta land er ikke medlem av ES). I tillegg fr gjestarbeiderne med seg sosiale rettigheter samtidig som prosessen er med bygge ned soliditeten til de landene som i en periode har sysselsatt dem. Dette er ingen kritikk av gjestearbeiderne, kun en konstatering av flgene av regelverket i ES omrdet.

En kritikkverdig konsekvens er derimot fremveksten av ulike firma som ikke oppfyller lovplagte minstenormer for lnn og arbeidsbetingelser. Disse firmaene er det meget ressurskrevende kontrollere, og de vinner stadig kontrakter, bde private og offentlige. Dette fenomenet er ogs godt kjent i Norge.

De landene som er i Schengenomrdet har i tillegg en stor ekstra utfordring da den frie bevegelsen av personer mellom Schengenlandene er som skapt for internasjonal kriminalitet, utfrt av enkeltindivider eller i organisert form. Min vurdering er at ingen annen gruppe har bedre nytte av Schengen-avtalen enn de kriminelle. Det sprs om den bekvemmelighet det medfrer for menigmann bevege seg uten grensekontroll innen Europa oppveier andre negative konsekvenser avtalen ellers frer til? Europa er enda ikke modent for denne avtalen da den konomiske situasjonen og de sosiale ytelsene varierer for mye fra land til land. Hele avtalen br evalueres, og deretter eventuelt justeres eller skrotes.

Vi har tydeligvis kommet opp i et ufre. Dette virker svrt vondartet. De institusjonene, politiske og byrkratiske, som har produsert de ulike regelverkene for globalisering, inkludert organiseringen av EU, ES- og Schengen-avtalen, gir inntrykk av vre mer eller mindre ute av stand til reformere sine tidligere prestasjoner. De styres av personer som er brere av tidsnden. Et eventuelt prestisjetap ved mtte innrmme at en kraftig justering av prinsippene m til for snu utviklingen til det beste for folk flest taler ogs mot at noe srlig positivt kommer til skje med det frste.

Kanskje det er en viss form for fatalisme som str i veien for se etter ndvendige reformer? Vi kjenner jo alle til begrepet konjunkturer. De har historisk blitt tolket som naturlige svingninger. Uansett hvilke konomisk system som blir praktisert vil det nok vre en eller annen form for konjunktursvingninger som er vanskelige forklare. Likevel m de ndvendigvis vre en konsekvens av hvilke spilleregler som til enhver tid gjelder. N har vi et sett regler for internasjonalt handelssamkvem som ikke synes vre i nrheten av kunne generere en anstendig velferd for flest mulig, snarere tvert imot. Det vi ser n, er resultatet av en lang utvikling, og kan ikke bortforklares med svingninger i konjunkturene. Arbeidsledigheten n, m kunne betraktes som strukturell og kjennetegnes ved at den er langsiktig. Den kan logisk nok bare bekjempes med relevante strukturelle forandringer. Vi lever i et system som ligger tett opp til ren superkapitalisme. Det mest gunstige anbudet og den strst fortjeneste vinner alltid. Konsekvensen blir som nevnt flytting av produksjonene til lavkostland der arbeiderne ofte blir grovt utnytter, mens arbeidsledigheten ker i tradisjonelle industriland.

Det blir n forskt framforhandlet en ny frihandelsavtale, The Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) mellom US og EU. Dette viser at vre ledere er i ferd med forsterke de faktorene som, etter min vurdering, har frt oss inn i det globale konomiske ufret. Som et eksempel p grunnprinsippene som intensjonen for inngelse av avtalen bygger p er nsket om innfre en skalt investor-stat tvistelsning slik at selskaper kan sakske land. Selv om dette muligens i visse tilfeller kan vre positivt og rimelig, tar det bort enhver tvil om at det er bedriftenes ve og vel som frst og fremst legger premissene for internasjonal frihandel. Det er en illusjon at det er omsorgen for velferden til den enkelte verdensborger som er motivet. En eventuell avtale vil nok ogs omfatter hele ES omrdet.

Forskrift om offentlige anskaffelser som bygger p Loven om offentlig anskaffelse vedtatt i 2006, er basert p en rekke ES forordninger har som forml:

bidra til kt verdiskapning i samfunnet ved sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert p forretningsmessighet og likebehandling. Forskriften skal ogs bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer p en samfunnstjenlig mte.

Som vi ser er intensjonene upklagelige, men en av konsekvensene er at lokale, bedrifter lett taper i konkurransen om anbudene som ofte vinnes av strre bedrifter uten lokal kunnskap og tilknytning. Denne forskriften, er ogs en del av globaliseringstrollet som over alt legges press p viktige deler av det lokale nringslivet og setter arbeidsplasser og tradisjonell bosetting i fare.

Alt drar i samme retning. Mer og mer blir langreist og anonymt. Lokal tilhrighet og identitet blir stadig svekket. Vi blir lydige og nyttige brikker i den store internasjonale handelsveven, der nr alle internasjonale avtaler om handel legger til rette for at selskaper og bedrifter fr fritt spillerom med ml maksimere utbyttet.

Relevant link

http://www.aftenposten.no/okonomi/Soppelet-ditt-ma-bli-kortreist_-mener-avfallsbransjen-8082692.html

Generelt kan man sprre hvor kunnskapen kommer fra som sier at velferden i et hykostland land ker nr man stadig m gi fra seg arbeidsplasser til et lavkostland? Her kan man innvende at tapte arbeidsplasser i industrilandene blir erstattet med andre. Dette gr til visst punkt, men som n tydeligvis er passert. Jeg er naturligvis for velferdsutvikling i lavkostland, men dersom velferden i disse landene i stor grad skal bygge p tappe tradisjonelle industriland for arbeidsplasser som man ikke klarer erstattete med nye, s er den ikke brekraftig. Der mener jeg se at vi er vi n.

Kardinalfeilen for EU, etter mitt syn, er at organisasjonen, s vidt jeg vet, ikke har definert et optimum i arbeidsdeltakelse som overordnet ml der de andre overenskomstene og prinsippene m vre i harmoni med dette. Hvor et eventuelt optimum for arbeidsledighet skulle ligge, ville nok vre gjenstand for diskusjon, men det ligger under nivet av arbeidsledighet som etter normale vurderinger trenger offensive og kostbare arbeidsmarkedstiltak. Erfaringene med praktiseringen av de fire frihetene: fri bevegelse av varer, -tjenester, -kapital og - personer tyder ikke p at de er egnede verkty for bygge et velferdssamfunn. ES-omrdet har definert mange rettigheter for arbeidstakere og tiltak mot arbeidsledighet i sitt regelverk. Disse blir da meget viktige i forsket p dyve de konomiske konsekvensene og de sosiale lidelsene som systemet selv genererer i form av stor ledighet.

Innfringen av Euroen, ser ut til ha forsterket labilitetene og misren som hersker i deler av EU. Den har vist seg bygge mer p antagelsen om at det bekvemme ved ha en felles valuta i seg selv, ville ha en reell, varig og positiv konomisk effekt, enn grunnleggende konomiske og politiske forutsetninger for en felles valuta.

Et eksempel som viser noe av problematikken rundt frihandel er hva som ville skjedd dersom EU ikke hadde toll p kvitlk. Da ville trolig nr all kvitlken som ble omsatt og produsert i EU blitt erstattet med importert fra Kina eller et annet lavkostland, og arbeidsplassene knyttet til denne produksjonen flyttet dit. I Norge, har vi ingen salgsproduksjon av kvitlk beskytte, alts ingen toll, og vi fr vr kvitlk fra Kina. Her mener jeg bde Norge og EU frer en rett politikk. Jeg har ogs samme forstelse for den norske ostetollen som for EUs toll p kvitlk. Det vi s av negative reksjoner bde nasjonalt og fra EUs side bygde p en indignasjon over at den norske regjering gikk i mot frihandel, og i Norge selvflgelig ogs nske om billig ost. Nr vi ser p dette eksempel er det tydelig at reaksjonene fra EU egentlig var dobbeltmoralsk. Lignende refleksjoner kan anvendes p store deler av verdenshandelen.

Interessant om toll p hvitlk:

http://www.nrk.no/ostfold/svenskene-lukter-ny-smuglertrend-1.7220901

Jeg mener se at globaliseringen, slik den blir praktisert n, er hovedrsaken til de konomiske problemene verden st overfor, og at mer tradisjonell globalisering, alts nye frihandelsavtaler i sum vil forsterke de problemene som allerede eksisterer. Summen av vektorene (retning og styrke) i regelverket for internasjonal handel gir en resultant som peker mot kt sentralisering, mindre lokal forankring av nringslivet, maksimering av eierutbytte bygd p drlig eller tilfeldige kr for de som fr arbeid, nr ukontrollert forbruk av naturresurser, kt arbeidsledighet i tradisjonelle industriland som resulterer i sosiale og politiske spenninger.

Det er ogs innlysende at en "uhemmet" transport av varer er med p ke menneskehetens CO2- avtrykk. Et spektakulrt eksempel p dette er at norsk fisk som skal selges p hjemmemarkedet blir sendt tur-retur Kina for filetering.

Konklusjon:

Globalisering kommer vi ikke unna, og den m ha som ml at den gir det enkelte land eller sammenslutning av land en reell mulighet til utvikle en brekraftig konomi, anstendig utkomme for den enkelte, og en optimal deltakelse i arbeidslivet samtidig som miljet blir ivaretatt. P dette grunnlaget br ansvarlige politikere starte et internasjonalt samarbeid med ml justere avtaleverket som styrer globaliseringen slik at nskede resultater kan bli realiserte. FNs nettopp vedtatte 17 brekraftsmlutgjr en meget god mlbeskrivelse for en framtidig globalisering. Denne prosessen blir selvflgelig meget vanskelig, men har vi/verden noe valg?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar