hits

Gunnar Stavrum jakter i blodtka

I tre uker har jeg hatt redaktr Gunnar Stavrum og journalist Kjetil Mland etter meg. Deres opphisselse over det som er falske tips, har
gjort de blinde for presse-etikkens krav til kildekritikk og uavhengighet.


Av: Odd Kalsnes

Under tittelen "Megleren som gikk for langt" har Gunnar Stavrum i sin blogg konkludert med flgende: Eiendomsmegler Odd Kalsnes unnlot i nr to r gjre Nav oppmerksom p at sttten p 150.000 ble gitt p feil grunnlag. Hans kommentar bygger p artikler skrevet av hans journalist Kjetil Mland.

Les Gunnar Stavrums innlegg her: "Megleren som gikk for langt"

Den Store Journalistprisen?
I utgangspunktet hres dette ut som en avslring som sikkert i Nettavisens verden fortjener bde en SKUP-pris og Den Store Journalistprisen, men dessverre er det et stykke srgelig journalistisk arbeid fra Kjetil Mlands side som ligger bak denne pstanden. NAV har to ganger bekreftet at den sttte jeg har ftt er helt legitim, og NAV har skriftlig overfor meg og Nettavisen bekreftet at jeg ikke har ftt sttte p feil grunnlag.

S hvorfor skriver da Nettavisen dette? Hva er motivet for sette en strre artikkel p trykk som ikke har rot i virkelighet eller fakta? Det er i alle fall tre penbare grunner som enhver vanlig avisleser lett kan se.

1) Blodtke. Hvis du noen gang har vrt p jakt og kjent p det enorme adrenalinrushet som oppstr nr rdyret deiser i bakken skjnner du hva jeg mener. I slike sekunder er det f som tenker de klare og beherskede tanker, det er jegerens makt over byttet som ligger og blr som gjelder. Om dyret er grovt skadeskutt betyr ingenting, akkurat da.

Blant pressefolk er blodtke dessverre et kjent fenomen og inntreffer nr en redaksjon mister forstand og dmmekraft. Som oftest starter det med et upresist tips som journalisten i sin jaktlyst velger tro p. Han har lenge higet etter bermmelse og de store overskrifter og nr han endelig fr ye p sitt bytte gr han inn i en slags transe som gjr han blind for de fakta som dreper hans journalistiske problemstilling.

Blinde hner
I min sak som handler om en helt legitim sttte fra NAV har Nettavisens redaktr og journalist rotet seg helt bort i den total vrangforestilling. Blodtka har ftt de til genuint tro p at en skrivefeil i NAVs eget vedtak skal ha som konsekvens at jeg har ftt sttte p feil grunnlag. Journalist Kjetil Mland har ikke maktet se det enkle poeng at verken en skrivefeil fra NAV eller hvilke hjelpemidler jeg som funksjonshemmede bruker betyr noe for min bevegelseshemning. Selv om Nettavisen vet at jeg p sekstitallet ble overkjrt av en lastebil med evige ryggsmerter som resultat, s tror de at krykker er lsningen i min sterkt nedsatte evne til g p grunn av ryggsmerter. Flere ganger opplyste jeg Nettavisen om at det er ikke hjelpemiddelet vi funksjonshemmede bruker som er avgjrende for bilsttte, men trenge inn i redaksjones blodtke med bekreftelser fra NAV og legeerklringer har selvflgelig vrt umulig. Konsekvensen av dette er en journalistikk som handler om mobbing og trakassering, og hyst trolig et brudd p presse-etikkens krav om ikke trkke p et menneskers egenart. (funksjonshemmede).

2) Kildekritikk. Det er vel kjent for norske avislesere at jeg i lang tid har befunnet meg i en svrt opprivende konflikt. Det tilhrer privatlivets fred. Nr da min motpart aktivt bruker pressen for sverte meg, stiller det svrt strenge kildekritiske krav til den journalist som velger lytte. Nettavisen har kildekritisk sviktet, og har i blodtka stilt seg til disposisjon for vre en nyttig idiot. Jeg vet at ogs andre medier har mottatt det samme tipset om at jeg skal ha blffet NAV ved gi oppriktige opplysninger, men disse redaksjonene har kastet tipset i splebtten, fordi de har klart utve den ndvendige kildekritikk og faktasjekk. Fordi, dette er ikke sant og det finnes ikke fnugg av bevis for at jeg har villedet NAV p noe omrde i min sknad. Redaksjoner uten blodtke evner lett se dette. Nettavisens feilkoblinger kan derfor vre et brudd p presse-etikkens plakat som sier: Vr kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

3) Uavhengighet. For flere uker siden s jeg meg ndt til klage journalist Kjetil Mland inn til Pressens Faglige Utvalg, fordi ha skrev en artikkel som var sterkt belastende for meg. Han pstod for egen regning at jeg er en lftebryter, og Gunnar Stavrum publiserte artikkelen uten at jeg ante at den kom. Hadde Mland fulgt presseetikken hadde han ringt meg fr publisering, og jeg kunne da forklart han og dokumentert for han at jeg ikke bryter lfter. Dette opplevde jeg s krenkende at jeg helt legitimt ba Pressens Faglige Utvalg vurdere Mlands presse-etiske kvalitet.

Intervju p ddsleie
I klageprosessen kom det tydelig frem at Mland ogs tidligere har begtt grove brudd p det folk flest oppfatter som normal anstendighet. I 2014 ble jeg kontaktet av Mlandder han ba om et intervju med meg, noe jeg ikke kunne imtekomme, fordi pappa l for dden. Det var en begrunnelse for blodtke-Mland som ikke var god nok, fordi hanforlangte da komme til sykehuset for intervjue meg der. Dagen etter dde pappa. At redaktr Gunnar Stavrum tillater at hans innklagende journalist Mland fortsatt fr forflge meg er neppe innenfor etikkens krav om uavhengighet. Mland fremstr mer som en hevner, enn en upartisk pressemann. I presse-etikken heter det ogs at Mland skal opptre hensynsfullt som journalist. Dette var det stikk motsatte.

Nettavisen er heldigvis til vanlig en god avis. Den leverer saker som setter dagsorden og den verner om demokratiet. Men nr blodtka senker seg burde de skamme seg hele gjengen.

Les ogs: "Toppmegler Odd Kalsnes fikk 150.000 i Nav-sttte til bil - har ikke brukt krykker siden 60-tallet"

Les ogs: "Eide luksushus og biler - fikk 150.000 i Nav-sttte"

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar