hits

Den norske gentlemannen er død

kommentarer

Av: Aina Fladset, nyhetsjournalist i Bergensavisen


Vi står ansikt til ansikt. En helt ordinær mandag ettermiddag i byen mellom de syv fjell.

Jeg, en kvinne på 24 år. Han, en mann på omtrent samme alder.

Det er trangt inne i bybanevognen. Vi står ganske tett, og folk dytter oss inn i hverandre.

Plutselig oppdager vi begge noe midt imellom oss.

Den hellige gral,

eller et tomt sete som det også kalles på kollektivtransport-sjargong.

Jeg ser på ham. Han ser på meg.

Jeg smiler. Han smiler ikke tilbake, og lemper den dresskledde bakenden sin rett ned på setet med en mine surere enn ti måneder gammel melk.

Hva skjedde egentlig? Når ble ridderen utrydningstruet?

Jeg har flere lignende minner i boksen.

Dessverre.

Det finnes rett og slett veldig mange menn der ute som ikke eier et snev av manerer.

Og det synes jeg er veldig synd. Er dere ikke enig, jenter?

Noe har gått tapt her. Rett foran nesen vår.

Men jeg kan fortelle dere litt om en helt annen verden.

Et univers hvor bildører åpner seg, jenter uten unntak går inn i et rom først og restaurant-regninger bare forsvinner i løse luften.

Mine ti måneder i sørstatene har kanskje gitt meg et litt ekstremt

sammenligningsgrunnlag, men det må vel finnes en mellomting?

Og kom ikke her med en unnskyldning om likestilling.

Det er nemlig akkurat som med menn og kvinner, fra to vidt forskjellige planeter.

Jeg snakker om de små tingene. Høfligheten, som en gang var der.

Nei, en gang fantes det kanskje en norsk gentleman. Men han er fra min side erklært død.

Heldigvis har jeg selv funnet en overlevende, en sen høstkveld i Volda. Han skal jeg holde godt på.