hits

Boblebarnas skrik om hjelp

Illustrasjonsfoto: Getty Images

- Vi takler ikke livet.

Av Vibeke Gwendoline Fngsrud

Fordi foreldrene til enhver tid gjr det meste for sine barn, er de n s overbeskyttet og ansvarsbervet at de mangler grunnleggende konsekvenstankegang. Vi kaller dem curlinggenerasjonene, eller boblebarna som jeg liker si. P 90-tallet ble den samme befolkningsgruppen kalt for nkkelbarna. De gikk derimot alene gjennom barndommen med husnkkelen rundt halsen. Sigende oversett av sine foreldrene, fordi begge foreldrene jobbet lange dager og barna mtte klare seg mye alene.

Som alltid i historien svinger oppfatningen om normene vre, i jevn takt, fra det ene ytterpunktet til det andre. rsaken er antagelig at nr handlingsmnsteret nrmer seg et ytterpunkt, slik at det kan oppfattes som skadelig, m vi skifte kurs i hp om skape en motvekt til den urett vi oppfatter er iferd med skje.


Vibeke Gwendoline Fngsrud

Etter ha lest atter en kronikk om ungdom som opplever livet som forferdelig vanskelig, fler jeg at vi snart har ndd et slikt ytterpunkt. Her kan du blant annet lese om en 16-ring, hvor livet er i ferd med rakne fullstendig. Problemene som skisseres som ungdommens store utfordringer er:

* 7 timer p skolen og 2 timer lekser etterp (vanlig arbeidsdag er 8 timer. Det er ogs vanlig jobbe litt hjemme etter jobb)

* Har ikke rd til en vinterjakke til 8000 kr (det gjelder de aller fleste)

* Det forventes at du skal drikke deg full og ha sex i helgene (det er vel et press alle i strre eller mindre grad har opplevd i ungdomstiden. Det gjr det derimot ikke til noen god id!)

Min bekymring er at disse elementene gjr livet uutholdelig, og at dagens ungdom derfor fler seg utslitt. Presset er for stort. For meg oppleves dette som om pendelen n m snu. Foreldre m slippe litt taket, og la barna bre noen av de konsekvensene som livet innebrer. Som foreldre m vi takle fortelle barna at dette er livet, og at livet kommer med en hel del utfordringer som barna m lre seg takle. Det innebrer selvflgelig at barna skal f veiledning og sttte fra foreldrene, men foreldrene m la barna rydde opp selv. Finne lsninger selv. Ta affre selv, lse konflikter og utfordringer selv. Ikke minst fle p konsekvensene av ulike handlinger.

Vi nsker alle det beste for de vi er glad i, men nr foreldre leker mkebil for alle barnas problemer gjr vi barna en urett. Dette innebrer ikke at vi ikke skal ta boblebarnas opplevelse av situasjonen p alvor. For dem er dette referansegrunnlaget og de reagerer ut ifra den virkeligheten de opplever. Det jeg derimot mener er at vi voksne har et ansvar for at ungdommen takler mer motstand enn det vi leser om i ungdomskronikkene. Her har vi en jobb gjre. Tenker Aristoteles hadde et godt poeng da han snakket om den gylne middelvei.

Dette innlegget ble frst publisert p bloggen mattedama

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar