hits

Nr drap er politikk - Skandinavia etter angrepene i Vsters og Trollhttan

Av:Fredrik Ersvik

Det er kort tid mellom dem. Mordvpnene er stikkvpen. Begge drapene involverer etniske svensker og innvandrere eller deres etterkommere. Gjerningspersonene hadde et tilsynelatende likt motiv.

Likhetene mellom angrepet p IKEA i Vsters i august, og angrepene p Kronan skole i Trollhttan i forrige uke er flere. Mange har imidlertid latt seg merke at disse to, pfallende like voldsepisodene, har ftt vidt ulik behandling av bde det offentlige og media.

Identitet og narrativ

Vre politiske institusjoner og media har definisjonsmakt. I det ligger makten til bestemme identiteten til gjerningspersonen og hans offer etter en voldshandling.

I politisk forstand vil identiteten til de involverte i en voldshandling alltid st sentralt da den definerer hvilken samfunnsgruppe som kan pberope seg rollen som offer. Alt ettersom hvordan en voldsepisode sammenfaller med det narrativ man som informasjonsformidler forpakter, kan identiteten til bde gjerningsperson og offer fremheves, eller de kan undertrykkes.

Etter IKEA-drapene fremstr det etterhvert klart at media og svenske politimyndigheter holder kortene sine tett til brystet - vi fr lite informasjon om de involverte. Enkelte norske medier skriver at gjerningspersonen er en asylsker fra Eritrea p 36 r, etter at dette ble uttalt i en pressekonferanse to dager etter drapene.

Navn, bakgrunn samt bilder av gjerningsperson blir ikke publisert. Utover f vite alder og kjnn blir vi aldri kjent med ofrene - deres etnisitet, bakgrunn, navn og utseende er aldri offentliggjort. Ingen bilder og ingen historier - de frreste danner seg derfor et emosjonelt inntrykk av hendelsen.

To mneder senere, etter drapene p Kronan skole, har de fleste mediehus i Skandinavia publisert flere bilder av gjerningspersonen samme dag som drapene finner sted. Vi fr snart vite hvordan naboene ans gjerningspersonen, hvilken musikk han liker, hvilke grupper han er medlem av p Facebook og hvilke videoer han liker p Youtube.

Ofrene, som konsekvent poengteres som innvandrere, vies egne artikler og bildemontasjer med beskrivelser av hvor de vokste opp og hvordan de har bidratt til samfunnet. I skrivende stund blir vi gjennom portrettintervju kjent med prrende og vitner. For mange representerer dette siste akt i en overveldende emosjonell reise.

Motiv og narrativ

I tillegg til identitet er motivet bak en voldshandling sentral for hvordan den tolkes. Her har ogs det offentlige og media definisjonsmakt. Mens identiteten til gjerningsperson og offer sier noe om gruppetilhrigheten til de involverte, hvilken gruppe som kan forsts som offer, sier motivet noe om hvorvidt det er naturlig betrakte hele samfunnsgruppen som offer. Motivet er politisk sprengstoff. Det kan undertrykkes helt hvis det ikke underbygger et bestemt narrativ, eller det kan framheves hvis det s skulle passe inn i det politiske budskapet man nsker formidle.

Umiddelbart etter IKEA-drapene i august siterer de norske mediene politiet i Vsters: man nsker ikke spekulere i noe motiv for drapene. Man kan ikke se at det finnes noen motiv overhode. Skandinavisk media forsikrer samtidig om at drapene ikke var et politisk angrep og at det er snakk om tilfeldige ofre. En mned senere, etter at den rettspsykiatriske utredningen er offentliggjort, er det derimot klart at ofrene ikke var tilfeldige og at det fantes et motiv.

De ble drept fordi de s svensk ut. Drapene var drevet av hva man etter angrepet i Trollhttan benevner som rasisme og hat. TV2 er eneste aktr blant de store norske mediene som har omtalt dette motivet.

Kontrasten er stor til det Sverige opplevde i forrige uke. Morgenen etter drapene p Kronan skole fremstr motivet som innlysende for svenske politimyndigheter. Det sls opp stort i overskriftene til norske og svenske medier. Drapsmannen i Star Wars-utkledning med sverd er en hyreekstremist som synes innvandringen til Sverige er for hy og som sympatiserer med tyske nazister. Det kan politiet bekrefte etter ha ransaket boligen hans samt registrert at samtlige av hans offer hadde en annen hudfarge enn hvit. For media hersker det heller eller ingen tvil, han hadde jo blant annet sett p videoer av tyske stridsvogner fra 1940-tallet p Youtube.

Den politiske reaksjonen

Den politiske reaksjonen etter angrepene i Trollhttan har ikke latt vente p seg. Statsminister Erna Solberg uttalte at uskyldige og forsvarslse mennesker er utsatt for et grusomt og feigt angrep. Statsminister Stefan Lfven reiste til Trollhttan for ta del i minnestunden etter ha erklrt 22. oktober en svart dag.

Sammen med ofrenes familie og venner lar media oss oppleve disse minnestundene, hvor hat mtes med kjrlighet. Senest p sndag deltok nrmere 4.000 i demonstrasjonstoget mot rasisme arrangert av det svenske ungdomspartiet Unge Venstre.

Etter IKEA-drapene for noe over to mneder siden kom det ingen offentlig uttalelse fra hverken Solberg, Lfven eller noen annen skandinavisk minister. Ingen offentlig person reiste til Vsters for minnes ofrene. Minneseremoniene som ble holdt vakte ikke interesse hos vre aviser. Ingen demonstrasjoner mot rasisme har vrt se etter at det kom fram at eritreerens motiv var drepe etniske svensker.

Angrepene har likevel en fellesnevner - de dannet begge plattform for en storstilt svensk mobilisering mot hyreekstremisme. Politivakthold utenfor drapsmannens asylbolig for beskytte mot skalte mrke krefter var den politiske reaksjonen etter drapene p en svensk mor og snn i august.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar