hits

Rdt kjtt og helse: Br det lyse rdt?


Foto:Tor Erik Schrder, NTB scanpix

Av Fedon A. Lindberg, lege, spesialist i indremedisin og kostholdsekspert

Det har lenge vrt kjent at det er en statistisk sammenheng mellom hyt inntak av rdt kjtt og spesielt skalt bearbeidet rdt kjtt (slik som i plser, skinkeplegg, bacon, salami, etc.) og risiko for tykktarmskreft. Selv om det dreier seg om skalte epidemiologiske studier, som ikke kan gi et sikkert svar om rsak og effekt, er det ganske sannsynlig at denne sammenhengen er reell, i og med at de fleste studiene peker i samme retning. Det er ogs en noe mindre sammenheng mellom kt inntak av rdt og bearbeidet kjtt og risiko for kreft i bukspyttkjertel og prostata.

En stor forskningsrapport fra Harvard Universitet i USA tyder p at det er gunstig redusere mengden karbohydrater i kosten, men uten dermed ke inntaket av rdt kjtt og srlig bearbeidet kjtt. Et stort forbruk av bearbeidet rdt kjtt kan som sagt vre forbundet med kt risiko for noen kreftformer men ogs diabetes og hjertesykdom. Det er uklart hva dette skyldes, og sammenhengen er forelpig kun pvist gjennom epidemiologiske studier og ikke bekreftet av kliniske studier.

Endelig sikkert svar kan ikke gis med dagens viten
Epidemiologiske studier, som er de vanligste innen ernringsforskning, ser bare p en mulig statistisk sammenheng mellom inntak av en matvare og forekomst av en gitt tilstand i en befolkning. Slike studier kan imidlertid bare danne utgangspunkt for en teori, som siden m bekreftes gjennom kliniske studier. Epidemiologiske studier kan ikke bevise at det foreligger en rsakssammenheng, bare en statistisk sammenheng.

Slik sett skal man vre forsiktig med tolke epidemiologiske studier for bastant. I tillegg er de fleste studier gjennomfrt i USA, og resultatene kan ikke uten videre overfres til norske forhold. For eksempel spiller fret til oppdrettsdyr en stor rolle. Det kan vre betydelige forskjeller mellom ulike land. P den andre siden er det ikke sikkert at det noensinne eller i overskuelig fremtid vil bli gjennomfrt kliniske studier som kan avklare sprsmlet.

Hva gjr vi i mellomtiden? Det kan vre fornuftig vre fre var og srge for at man ikke har et for hyt inntak av rdt kjtt, srlig siden det er rimelig sikkert at strre inntak av fisk og sjmat er helsefremmende. Vi spiser i dag mer enn dobbelt s mye rdt kjtt som fisk/sjmat eller kylling/kalkun i Norge.

Fersk WHO rapport : Bearbeidet rdt kjtt like farlig som sigaretter?

International Agency for Research on Cancer (IARC), som ligger under Verdens helseorganisasjon (WHO), har nettopp publisert sin rapport hvor 22 eksperter fra 10 land har gtt gjennom tilgjengelig forskning og vurdert hvorvidt rdt kjtt og bearbeidet kjtt er kreftfremkallende. Konklusjonen er at bearbeidet kjtt (slik som i plser, salami, bacon og kjttplegg) er tykktarmkreftfremkallende (gruppe 1) for mennesker, mens rdt kjtt for vrig (som inkluderer svinekjtt) klassifiseres som sannsynligvis tykktarmkreftfremkallende (gruppe 2A).
Sigarettryking (i forhold til lungekreft) er da plassert i samme risiko gruppe 1, som bearbeidet kjtt (i forhold til tykktarm- og endetarmkreft).

Kreftfakta i Norge

Over30401nordmenn fikk kreft i 2013. Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjr i overkant av 16 % av alle krefttilfeller i Norge. Bryst-, lunge, og tykktarmskreft utgjr i underkant av 8900 krefttilfeller rlig.

Det diagnostiseres dobbelt s mange tilfeller n sammenlignet med for 50 r siden, og det er flere menn enn kvinner som fr kreft.

Kreft rammer flest eldre.Tre avfire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 r. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige kningen i krefttilfeller at vi lever lengre enn tidligere og at en kende andel av befolkningen er eldre.

Kreft er nest vanligst rsak til for tidlig dd i Norge etter hjerte- og karsykdom. Nesten en av tre vil oppleve f en kreftdiagnose i lpet av livet, her er ogs den snille formen av hudkreft inkludert.

Tykk- og endetarmkreft er den tredje vanligste kreftformen p verdensbasis, etter prostata- og brystkreft for henholdsvis menn og kvinner og lungekreft. I Norge har forekomsten fordoblet seg etter 2. verdenskrig. Hovedrsaken til denne kningen er ikke fastsltt, men en del av forklaringen er som for mange andre kreftformer: kreft rammer hovedsakelig eldre, og andelen eldre har kt kraftig i den norske befolkningen.

En del kreftsykdommer kan skyldes livsstil. Tobakksbruk har frt til en kraftig kning i antall tilfeller av lungekreft. Dette er en kreftform som det kan ta lang tid utvikle, s selv om mange har sluttet ryke og antallet rykere gr ned vil mange fremdeles rammes av denne sykdommen.

Det er ogs trolig at faktorer som kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol str bak et betydelig antall krefttilfeller. WHO anslr at s mange som 40% av aklle krefttilfeller kan forebygges gjennom sunnere livsstil.


Mer enn 50 gram om dagen ker risikoen

Ekspertene i IARC gruppen konkluderer med at daglig inntak av mer enn 50 gram bearbeidet kjtt ker den relative kreftrisikoen for tykktarmkreft med 18 prosent.

De siste offisielle norske kostrd fra 2011 anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grnnsaker, frukt, br, fullkorn, fisk, og begrensede mengder rdt kjtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

Det betyr med andre ord at rdt kjtt likestilles med salt, sukker og energirike matvarer. I rd 7 spesifiseres dette nrmere:

Det anbefales at man velger magert kjtt og magre kjttprodukter og begrenser inntaket av rdt kjtt og bearbeidet kjtt.

  • Magre kjttprodukter er viktig for sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke nringsstoffer for

de fleste. Et moderat inntak av magre kjttprodukter kan derfor med fordel inng i et helhetlig

kosthold.

  • Dette rdet m sees i sammenheng med de vrige kostrd for sikre en god fettkvalitet i det totale

kostholdet.

  • Velg kjtt og kjttprodukter med lavt innhold av fett og salt. Rent kjtt br fortrinnsvis benyttes.
  • Begrens inntaket av rdt kjtt (storfe, svin, sau og geit) til 500 gram per uke. Dette tilsvarer 2 middager med rdt kjtt samt en begrenset mengde kjttplegg i uken. Det ansls at vel halvparten av befolkningen spiser mer rdt kjtt enn anbefalt. Ved en reduksjon av inntaket av rdt kjtt br man fortrinnsvis redusere inntaket av bearbeidet rdt kjtt.
  • De som har et hyt inntak av rdt kjtt kan med fordel bytte ut noe av dette med inntak av hvitt kjtt og fisk.
  • Inntak av bearbeidede kjttprodukter som er rkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt br begrenses.
  • Det anbefales at man fortrinnsvis velger nkkelhullsmerkede kjtt og kjttprodukter

Den delen av rdet som gr p begrense inntaket av rdt kjtt til maksimalt 500 gram per uke (ca 70 gram per dag) kan vre fornuftig ogs i lys av den nye rapporten, som setter grensen enda lavere (50gram per dag). Her er nok ogs bearbeidede kjttprodukter inkludert og rdet kommer med en ytterligere spesifisering om behovet for redusere disse.
Beregnet reelt gjennomsnittlig daglig inntak var i 2011 p 104 g rdt kjtt, og inntaket var signifikant hyere blant menn. I det beregnede reelle forbruket er det kalkulert inn svinn i produksjonsleddet, i butikk og i husholdningen, samt jakt og grensehandel. Hvis man tar WHO rapporten til etterretning er det snakk om behov for halvering av inntaket!

Hva er rdt kjtt?

Om kjtt regnes som rdt eller ikke, er avhengig av dets niv av fargestoffet myoglobin.Rdt kjtt omfatter oksekjtt, lammekjtt, svinekjtt, viltkjtt fra reinsdyr, elg, hjort, rdyr/ddyr, and og gs. Hvitt kjtt omfatter kylling, kalkun, vaktel, kanin, fisk og skalldyr.

Bearbeidet rdt kjtt er forskt definert som kjttprodukter med minimum 30 prosent kjtt
som er bearbeidet ved ryking, trking, salting, graving, gjring og sylting. Vanlige matvarer som inneholder bearbeidet kjtt, er blant annet plser, bacon, salami, skinkeplegg og leverpostei.

Ikke all bearbeiding av kjtt er problematisk

Mye av kjttet vi spiser er bearbeidet i en eller annen form, og det er ansltt at om lag halvparten av kjttet vi spiser er bearbeidet. Det finnes ingen enighet i definisjon av begrepet bearbeidet kjtt, og det defineres ulikt i epidemiologiske studier. Visse typer bearbeiding kan fre til dannelse av kreftfremkallende (mutagene) stoffer. Hyt inntak av kjttprodukter som er saltet, rkt eller hvor det er tilsatt konserveringsmidler som nitrat og nitritt har blitt forbundet med kt risiko for tykktarmkreft.

I de offisielle norske kostrdene gis det ingen kvantitativ anbefaling for bearbeidet kjtt, men det anbefales at man begrenser inntaket av kjttprodukter med et hyt innhold av fett, salt, nitritt og nitrat. I denne definisjonen ligger ikke bearbeidingsmetoder som koking, frysing, trking, hermetisering, fermentering, eller hvor det er brukt andre tilsetningsstoffer som er innenfor det nasjonale regelverket.

Viktig f forskning p norsk rdt kjtt og helse

Det er behov for kunnskap om sammenhengen mellom kjtt og helse i et norsk perspektiv. Nesten ingen av forskningsrapportene som er lagt til grunn for de norske kostrdene er basert p norske forhold. Det er viktig f bekreftet eller avkreftet om de funnene man har gjort i utenlandske studier ogs gjelder norskprodusert kjtt og norske spisevaner. Det foregr norske prosjekter, s vidt jeg vet, p NMBU p s for bl.a. ke norsk kunnskap om rdt kjtt og helse, med spesielt fokus p tykktarmskreft , samt for kartlegge og forbedre storfekjttets sammensetning med tanke p human helse. Mlsetningen med studiene er kartlegge hvorvidt de utenlandske sammenhengene ogs observeres i norske forhold. Dersom det er tilfellet, vil det kunne for eksempel medfre behov for endringer i frsammensetning eller slaktealder.

Hvorfor er inntaket av rdt kjtt hyt?

Kjtt har vrt og er en naturlig del av det norske kostholdet. I Norge har forbruket av kjtt har kt betydelig over lengre tid, fra 53 kg i 1989 til 76 kg per person i 2008. I 2010 gikk for bruket ned til 74 kg, for s ke igjen til 76 kg per innbygger i 2013.

Forbruket av rdt kjtt (svin, storfe, sau og geit) kte fra 43 til 52 kilo per person og r i perioden 1989 til 2008, men har siden minsket til 50 kilo, iflge rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2014 fra Helsedirektoratet.

Den gjennomsnittlige nordmann har kjtt p middagstallerkenen ca. fire ganger i uken. Tall fra 2002 viser at bare fire prosent av befolkningen er helt eller delvis vegetarianere, og kjtt er en viktig bidragsyter til en rekke nringsstoffer, deriblant protein, vitamin B3, B6 og B12 og flere mineraler, inkl. selen. Kjtt av storfe og lam er i tillegg en bra kilde til sink og jern.

Det er fort gjort skylde p lavkarbo som en rsak til hyt inntak av kjtt, men trenden med kning av kjttinntak har vart i flere tir og synes ikke vre et resultat av de siste renes interesse for redusere karbohydrat i kosten. Mange forkjempere for mer ekstrem lavkarbo anbefaler riktig nok ikke bare mer fett, men ogs mer kjtt. I verste fall blir dette oppfattet som carte blanche til frtse i biff, egg og bacon, smr, rmme, flte og helfete oster. N er det slik at de fleste fagfolk ogs innenfor den mer ekstreme lavkarboleiren anbefaler mye grnnsaker og mer fisk. Men dette har ikke vrt enkelt oppfatte i mediestyen om temaet. Derimot er det slik at det brukes langt mer markedsfringspenger for fremme salg av kjtt enn fisk og grnnsaker?

Myndighetene m slutte tale med to tunger
Det er stort sprik mellom ulike mlsetninger i norsk nrings- og ernringspolitikk. Kostholdsmyndighetene og fagfolk anbefaler p den ene siden befolkningen redusere sitt inntak av rdt kjtt og ke inntak av fisk/sjmat, hvitt kjtt og frukt og grnt.

Likevel brukte Opplysningskontorene for Kjtt, meieriprodukter, egg og hvit kjtt over hundre millioner kroner hvert i 2008 p noe som i praksis er markedsfring av norske landbruksprodukter, som i tillegg er beskyttet med hye tollmurer. Bare omtrent ni millioner kroner ble brukt samme r p markedsfring av frukt og grnt. Innenlands brukte Eksportutvalget for Fisk 7,5 millioner kroner ret av sjmatnringens egne penger p markedsfre fisk, mens det brukes store markedsfringssummer for f utlendinger til spise mer (norsk) fisk.

Myndighetene taler med to tunger. Ernringspolitikken og landbrukspolitikken samsvarer ikke med hverandre. Hvis myndighetene virkelig mener at nordmenn burde spise mindre rdt kjtt burde det brukes mindre penger p markedsfre det, og heller bruke mer penger p fremme fisk, hvitt kjtt, frukt og grnt. I tillegg br kriteriene til nkkelhull revurderes, hvis man nsker redusere inntak av bearbeidet kjtt, er det neppe riktig signal gi, nr plser kan bli nkkelhullsmerket nr de inneholder mindre mettet fett og salt. I det hele er dagens ordning for sunnhetsmerking overmoden for endring til noe langt mer meningsfylt. Bedre ordninger med langt bedre dokumentasjon p helseeffekter finnes internasjonalt.

Hvordan kan man redusere risiko forbundet med rdt kjtt?

Nordmenn flest br bli mer helse- og kostholdbevisst. Fisk og sjmat er det beste alternativet til rdt kjtt. Her er det muligheter for stor variasjon, i tillegg til at det er sunt.

Matvareindustrien og dagligvarekjedene har et definitivt ansvar. Industrien m finne nye mter lage produktene p, og bruke andre typer konserveringsmidler for redusere helserisikoen. Dagligvarekjedene m bli mer bevisst i forhold til hvordan kjtt er produsert, hvilken type fr som brukes, i og med at sistnevnte kan ha stor betydning for hvor sunt kjttet er og hvor sunne dyrene er, noe som kan bety mindre behov for antibiotika. Det finnes ogs spennende forskning som viser at klimautslipp far storfe kan reduseres dramatisk hvis man tilsetter oregano og linfr i fret.

Samtidig kan nordmenn flest i de tusen hjem ogs redusere risikoen ved tilberede maten annerledes. Hy temperatur i matlaging, pannesteking p hy varme, grilling, frityrsteking osv. ker risikoen betraktelig. Ved koke, dampe eller ovnsbake p lav varme blir maten sunnere ? og mer smaksrik.

Kilder:

Boken: Smartkarbo- ikke ett fett, Fedon Lindberg, Cappelen Damm 2012

http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/

http://www.ntfe.no/utgaver/16-nr-3-2013/84-kjottets-naturlige-plass-i-kostholdet-ikke-for-mye-og-ikke-for-lite

http://sjomatnorge.no/krever-en-tunge-i-kostholds-politikken/

http://www.nmbu.no/om/fakulteter/vetbio/institutter/ikbm/forskning/prosjekter/sunnere-storfekjott

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar