hits

Valgfrie lekser - en formel p skape skoletapere

Av:Vibeke Gwendoline Fngsrud, Eier/Daglig leder House of Math AS


Denne kommentaren ble frst publisert p mattedama.no

Leksefrifamilie sine utsagn er uthevet og i kursiv.

Leksefri familie er en nettside som er startet av Jeremias Jensen og Roger Sjursen. De mener at familien selv skal f bestemme om ungene skal gjre lekser eller ikke. Det som skremmer meg er ikke at folk ikke liker lekser, det er intet nytt under solen. Det som skremmer meg er hvordan de begrunner det, og at de tror at dette er til det beste for barnet.

P hjemmesiden forsker de skrive p en troverdig mte ved bruke ord fra forskningsverden, og henvise til forskning eller manglende forskning. Samtidig finnes det ikke en eneste referanse til noen forskere, ei heller forskningsarbeider. Dette er svrt skremmende fordi det gir inntrykk av at de vet hva de snakker om, samtidig som det blir lett for folk som ikke kjenner temaet g i fella og tro at det de skriver er sant. Det de skriver er feil, det er usant. La meg vise hva jeg mener:

Frst mter du ordet evidens. I forskning brukes evidens p lik linje som vi i dagligtale bruker ordet bevis.

Ubegrunnet pstand fra Leksefri familie, uten forskningsreferanse:

Vi finner ingen forskning som viser faglige fordeler av betydning ved gjre lekser. Det som viser en nytte gjelder kun mindre grupper av elever og nytten er begrenset.

Det er mange ord som kan erstattes med lekser nr du leter etter forskning. For eksempel homework, egeninnsats, studere og innlring for nevne noen. Denne siden viser mange forskningsartikler p omrdet, samt meta-analyser. Cooper et al (2006) fant i sin komparative analyse av lekser versus ikke lekser, at en gjennomsnittsstudent med gjennomtenkte lekser scoret 23 prosentpoeng hyere, p prver i faget hvor de gjorde studien, enn gjennomsnittsstudenten som ikke gjorde lekser i faget.

Dermed virker det uklart for meg at de ikke har funnet forskning p omrdet. Mye av forskningen viser ogs at relevant lekser er et svrt sterkt verkty i lringen.

Videre skriver Jensen og Sjursen at :

Kost/nytte. Lekser er et omfattende tiltak. For hver elev legges det ned flere tusen timer i leksearbeid gjennom ti rs grunnskole. Eleven str for mesteparten. Lrere og foreldre/foresatte bidrar ogs en del. Denne innsatsen str p ingen mte i forhold til nytteverdien.

Hvordan vet Jensen og Sjursen at innsatsen ikke str i forhold til nytteverdien nr de ikke fremlegger noe regnestykke eller forskning p dette? Igjen refererer jeg til nytten av lekser ved sjekke flere av forskningsartiklene p denne siden. Det er ogs forunderlig at de kan hevde dette, tatt i betraktning at de ikke en gang vet hvilken forskning som foreligger p omrdet. For ta referansen over, om snitteleven i den komparative studien scorer 23 prosentpoeng bedre med lekser enn uten, s vil det ikke vre uforsiktig hevde at denne ekstra kunnskapen og kompetansen vil kaste av seg. Spesielt vil den kaste av seg p omrder som mestringsflelse og selvflelse.

Videre p hjemmesiden kan du lese flgende punkter:

Tid. Fritid er et knapphetsgode for mange.

Dette stemmer, tid er et knapphetsgode. Men investere i utdannelse og skole er ikke en ufornuftig mte bruke deler av den tiden du har. Jeg vil heller hevde at ikke prioritere skole vil vre et svrt uklokt valg, nr du skal ut konkurrere med en hel verden som som nettopp gjr dette. I Norge har vi det fremdeles veldig bra, men store deler av verden utenfor vre landegrenser sliter betraktelig, og de vil ha det bedre. De skjnner at nkkelen til et bedre liv ligger i utdannelse, og det er dem vi p sikt skal konkurrere med.

Et utydelig skille mellom skole og fritid. Det er ikke sunnere for barn enn det er for voksne ta med jobben hjem.

Er vi sikre p at det er usunt ta med litt jobb hjem? Hvor kommer denne pstanden fra?

Konflikter i leksesituasjonen. Drlige opplevelser med skolearbeid hjemme legger drlig til rette for lring p skolen.

Jeg har ikke klart finne noe forskning som underbygger dette. Det betyr derimot ikke at det ikke finnes. Jeg har uansett funnet forskning som underbygger at irrelevante eller ufordelaktig lekser kan i verste fall ha en negativ effekt p elevens prestasjon (Cooper, 2007). Dette underbygger dog ikke at lekser skal fjernes, men at hvordan lekser gis er av sentral betydning.

Ulikhet i foreldres evner, vilje og kompetanse. Det er urettferdig og gr ofte ut over de barna som trenger mest hjelp.

Dette er en gammel pstand som gjennom de siste 100 r har hatt tilhengere i visse perioder. Jeg er helt enig i at ulike hjem kan bidra p ulik mte med lekser og hjelpe eleven i skolesituasjonen. Men da kommer vi igjen tilbake til at leksene som gis ikke skal vre for vanskelige og m legges til rette (Kohn, 2006a). Problemet med denne pstanden er at nr kun noen f familier velger reservere seg mot lekser, s vil avstanden mellom elevene som gjr lekser og dem som ikke gjr lekser ke, og med tid vil avstanden bare bli strre og strre. Dette er svrt urettferdig ovenfor de barna som ikke har mulighet til velge selv, men har foreldre som setter fotlenker p dem i kunnskapsreset. Samtlige norske politikere er enig om at det en en kunnskapsnasjon Norge skal vre etter oljen. Hvordan skal de leksefrie barna vre med konkurrere, nr resten av flokken har jobbet flere tusen timer i leksearbeid (Jensen og Sjursen, www.leksefrifamilie.net) gjennom rene p skole?

Lekser i konkurranse med familietid og fritidsaktiviteter. Lekser prioriteres ofte foran aktivitet barna trenger mer og lrer mer av. (Tenk hvis jeg kommer p skolen uten ha gjort leksene? Hva slags foreldre er vi hvis vi ikke prioriterer lekser?)

et er spesielt i dette momentet at kunnskapsavstanden mellom elevene kan bli enda strre enn dersom lekser blir valgfritt. Flinke og resurssterke foreldre vil alltid nske hjelpe barna sine, uavhengig av om det er lekser eller ikke. Resurssterke foreldre vil nske bruke en del av familiens fritid p sikre gode skoleferdigheter. Dersom det ikke gis lekser vil ulikhetene i kunnskapssamfunnet bli enda strre, da en allerede resurssterk gruppe vil bruke fritidsressursen p skolemestring og kompetanseheving.

I tillegg, det jobbe med lekser sammen med barna er en slitsom men flott mte engasjere seg i barnets hverdag. Men det ha det litt slitsomt p barnas vegne burde ikke vre for mye be om av en forelder.

Etikk. Lekser er vanligvis lagt opp likt for alle i klassen. Det m bygge p en antakelse om at lekser er nyttig for alle og at alle trenger det samme. Dette er som kjent ikke riktig og det er betenkelig sette alle elever til gjre lekser for at en liten gruppe elever skal ha en eventuell nytte av det.

Dette er direkte feil. Alle elever har krav p tilrettelagt opplring, og derigjennom ogs gjennomtenkte og tilpassede lekser (Opplringsloven ? det alminnelige prinsippet om tilpasset opplring). Lreren er plagt lage leksetilpassing til hver elev, eller dele klassen inn i mindre grupper der elevene er omtrent p samme niv. Dersom dette ikke gjres p skolen hvor ditt barn gr, ta kontakt med skolen og de vil besrge dette for deg.

Psykologi. Det som er gy er lett lre og det er lystbetont gjre mer. Det som ikke er gy, skaper frustrasjon nr det forventes at du skal gjre det likevel. Mange familier opplever leksesituasjonen som svrt krevende. Diskusjoner, lokking, kjefting, trer og frykt for konsekvenser hvis leksene ikke er gjort godt nok. Barna kommer fra en (forhpentligvis) effektiv arbeidsdag p skolen og m gjenoppta arbeidet fr leggetid. I sosialkonomien finner vi et begrep som heter grensenytte. Det beskriver at noe kan ha stor nytte en eller f ganger, men s blir nytten mindre og mindre jo flere ganger det inntrer. Det samme gjelder for barna vre. Det er ikke rart om barn blir frustrerte nr hodet er fullt. Da er det hvile og variasjon som gjelder.

Den frste delen om at alt skal vre lystbetont er allerede kommentert over. Nr det gjelder den sosialkonomiske tilknytningen, s tar Jensen og Sjursen igjen feil. Resonnementet knyttet til at grensenytten avtar passer ikke s godt for leksearbeid sier Erling Holmy (Senior forsker i Statistisk Sentralbyr). Hvis man holder p veldig lenge og blir utmattet, fr man selvsagt lite ut av en ekstra time. Men man kan ikke dekke seg bak konomisk teori hvis man antar at dette gjelder de frste 2-3 (?) timene av alle lekser gjennom livet som skoleelev. Her kan man antagelig med strre rett snakke seg om lese seg varm fra gang til gang.

Ansvarsfordeling. Oppvekst handler om mer enn skolens lringsml. Foreldre og barn kan ha andre prioriteringer for fritiden enn det som forventes av skolen. Noen f tr gi beskjed til skolen om dette, men mange er lojale mot skolens prioriteringer i frykt for bli oppfatet som drlige foreldre.

Til slutt opplever jeg en arrogant holdning fra Jensen og Sjursen nr de sier at foreldre faller i n av to kategorier. Dem som er imot lekser, og dem som er imot men ikke trr si ifra. Hva med alle oss andre som er for lekser? Oss som tror at det er et viktig verkty i lringsutviklingen? Vi som tror at litt motstand er sunt, og at det lre jobbe p egenhnd er en svrt viktig egenskap vi alle trenger utvikle? Hva med alle oss som tror p mengdetrening og repetisjon? Vi som tror at studieteknikk er et viktig verkty i videre studier og i arbeidshverdagen? I flge Jensen og Sjursen finnes ikke denne kategorien. Det stemmer ikke. Her er jeg!

Jeg tror uansett at det er mye hente ved evaluere mten dagens lekser gjennomfres.

Mer fra Mattedama.no: Mamma og pappa, vet du egentlig hva som er best for meg?

Referanser:
Cooper, H., Robinson, J. C., & Patall, E. A. (2006). Does homework improve academic achievement? A synthesis of research, 1987?2003. Review of Educational Research, 76(1), 1?62.

Cooper, H. (2007). The battle over homework (3rd ed.). Thousand Oaks, CA: Corwin Press.

Kohn, A. (2006a). The homework myth: Why our kids get too much of a bad thing. Cambridge, MA: Da Capo Press.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar