hits

Hvorfor s skrsikre?


Bloggforfatteren Nina Hjerpset-stlie skriver om kritikken mot Halvor Foslis bok Fremmed i eget land.

Hvorfor s skrsikre nr de ikke engang har satt seg inn i saken?

Av Nina Hjerpset-stlie

Halvor Foslis bok "Fremmed i eget land"har som ventet ftt massiv kritikk fra den innvandringsliberale venstresiden.Og som vanlig gr de rettroende skrsikkert til verks. Foslis kvalitative metode er iflge disse svak eller feil, bokens stemmer er ikke representative og utgjr i hvert fall ikke noen majoritet.

De tar feil, for Foslis bok stttes av en rekkekvantitativestudier og funn.

Flere av anmelderne utgir seg for ha strst problemer med Fosliskvalitativemetode, men for bruke deres egen mistenkeliggjrende retorikk: det er nrliggende mistenke at det reelle problemet er at de bare ikke liker budskapet som fremkommer.

I en besynderlig artikkel i VG opplyser f.eks.Maren Sbat vinteren kommer og bruker sine egne venner som bevis mot Fosli, som hun nettopp anklager for ha brukt "venner" fra kommentarfeltet hos Document.no. Eller noe snt, det er som nevnt besynderlig lesning.

I Aftenposten klager 19 r gamleHannah Eriksenp at Foslis utvalg ikke er representativt, fr hun utnevner seg selv til ekspert p hva det "moderne, multikulturelle samfunnet innebrer" og intet mindre enn representativfor hele sin generasjon i Groruddalen:

Min generasjon som har vokst opp i Groruddalen tar direkte avstand fra det du og dine intervjuobjekter mener. Groruddalen er et fantastisk sted vokse opp p.

I samme avis forsker ogs rdtvedtbeboerenInger Snderland tilbakevise Foslis intervjuobjekters subjektive erfaringer med sine egne av slagsen:

Vi er lei av at det jevnlig publiseres kronikker om hvor vanskelig det er bo i Groruddalen. Det er ikke det.
...
I kronikken fremstiller han det som om han har funnet et representativt utvalg. Men han kan da virkelig ikke ha det.

Jo, han kan igrunn det - for den gruppen han mente underske. Og den gruppen bestr alts av folk som har flyttet/har lyst til flytte fordi de ikke trivdes, ikke Snderland og hennes meningsfeller.

P Facebook okker Dagbladets Aksel Braanen Sterri seg:

Mange ser ut til misforst metodekritikken ved at den angriper Fosli for at hans intervjuobjekter ikke er representative for groruddalens folk i allminnelighet eller majoriteten av dem (skapt av forvirringen omkring "taus majoritet"). Men selv om man studerer en minoritet, s m man sannsynliggjre at gruppen man har studert er typisk for den strre gruppen du mener de er en del av. Det har ikke Fosli gjort.
...
Herregud, xxxxxxxx. Poenget mitt er enkelt og det str seg: metoden er rva. Det kan slumpmessig hende at folka han prater med er typiske for gruppa, men det har jeg - som leser - ingen grunn til stole p. Det er du vel enig i?

Og endelig DagbladetsMartine Aurdal:

For det andre: det finnes ikke statistisk materiale som underbygger at informantene representerer noen majoritet.

Igjen: jo, det gjr faktisk det nr det gjelder de som flytter fra innvandrerdominerte omrder - alts den gruppen Fosli skriver at hans intervjuobjekter tilhrer.

I mars 2014 utga nemlig masterstudent ved Universitetet i Oslo Iselin Hewitt - i samarbeid med Plan- og bygningsetaten i Oslo - Masteroppgaven"Flytting i et segregert bylandskap : En kvantitativ studie av flyttemotiver blant etnisk norske barnefamilier".Denkvantitativestudien ble publisert av Oslo kommune samme r.

I underskelsen ble respondentene spurt om hva som var de viktigste rsakene til at de flyttet fra sitt forrige boomrde. Av de som hadde flyttet fra boomrder med hyest andel innvandrere, oppgahele 61 prosent av de som hadde barnat for hy minoritetsandel p skolen var en viktig eller svrt viktig rsak til at de hadde flyttet. Blant de 18 ulike motivene for flytte ? fritidstilbud, grntomrder, utrygghet, omdmme, boligtilbud etc ? var det kun drlig oppvekstmilj som ble tillagt strre betydning.

Blant de som ikke hadde barn var for hy minoritetsandel det vanligste motivet, selv om dette hadde enda strre betydning blant de som hadde barn.46 prosentav de som ikke hadde barn mente at for hy minoritetsandel var et viktig eller svrt viktig motiv for deres beslutning om flytte til et annet boligomrde.55 prosentav de som hadde barn og bodde i de mest innvandrertette boomrdene, oppga det samme.

Hovedfunnene fra analysen er for det frste at etnisk norske barnefamilier i strre grad enn andre husholdninger oppgir at hy andel etniske minoriteter i boligomrdet var et viktig flyttemotiv, for det andre at barnefamilier i betydelig strre grad enn andre husholdninger oppgir at lav andel etnisk norske var et flyttemotiv, for det tredje at andel etniske minoriteter i den lokale skolen er et viktigere flyttemotiv enn minoritetsandelen i boligomrdet, og for det fjerde at flyttemotiver relatert til minoritetsandel i boligomrdet ker i omfang nr minoritetsandelen er fra 40-50 % og oppover. Resultatene tyder p at at barnefamilier er sensitive overfor minoritetsandelen i nabolag og skole, og at husholdningssituasjonen er svrt relevant for forst dynamikken bak flytting og segregasjon.

Hewitt gikk til oppgaven p denne bakgrunnen:

Befolkningsstatistikk og flyttestudier viser at andel med majoritetsbakgrunn gradvis reduseres i bydeler i Oslo kommune med hy minoritetsandel (Stambl, 2013). Statistisk sentralbyrs rlige holdningsunderskelse viser at den norske befolkningen, parallelt med kt andel etniske minoriteter, har blitt mer og mer positive til innvandrere. Tre fjerdedeler av de som har personlig erfaring med innvandrere oppgir at de har hovedsakelig positiv erfaring med innvandrere, og kun 6 % oppgir at de ville mislikt f en innvandrer som ny nabo (Blom, 2012a). Det betyr at utviklinger i generelle holdninger og utviklingen i bosteds- mnsteret gr i hver sin retning, og at det utspiller seg en kompleks dynamikk i mange av byens nabolag.

Dermedkan vi si at oppgaven langt p vei bekrefter en av Foslis konklusjoner om de 20 han har intervjuet, selv om det fallerBraanen Sterritungt for brystet:

Men Fosli forsker si noe mer. I konklusjonen kan vi lese at Fosli eksplisitt trekker slutninger fra utvalget sitt til folk i Groruddalen: "Jeg tror vi rolig kan se bort fra at folk i Groruddalen skulle vre fdt mer fremmedfiendtlige (eller regelrett rasistiske) enn folk ellers i Norge."

Etniske nordmennblir mer tolerante avpersonlige erfaringer med innvandrere, men likevel flytter de fra innvandrertette boligomrder.

Masteroppgaven tok for seg begrepene "hvit flukt" og "hvit unnvikelse", som henspeiler p at majoritetsbefolkningens flyttemnstre kan bidra til sterk konsentrasjon av minoriteter. Hewitt viser til to andre studier som bekrefter dette. Det frste begrepet er relatert til den skalte vippepunktsmodellen, som innebrer at majoritetsbefolkningen begynner flytte ut av omrder hvor innvandrerandelen nr en viss prosent. Det siste begrepet viser til at majoritetsbefolkningen unngr omrder med hy minoritetsandel. Teorien er bekreftet av en rekke studier i bde Europa og USA.

Datamaterialet i oppgaven oppgitt vre "en kombinasjon av data fra en sprreunderskelse og registerdata fra Statistisk sentralbyr (SSB)", som gjr det mulig kombinere bde objektive og subjektive faktorer:

Sprreunderskelsen ble gjennomfrt som en postal utvalgsunderskelse i hovedstadsregionen. Statistisk sentralbyr sto for utfrelsen p oppdrag for Universitetet i Oslo ved Terje Wessel og Ingar Brattbakk (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi: NODES-prosjektet). Sprreunderskelsen het ?Underskelse om ditt nabolag? og hadde sprsml som handler om bolig, nabolag og flyttemotiver, med et spesielt fokus p betydningen av etnisk befolkningssammensetning. Den ble gjennomfrt i perioden 31. oktober 2011 til 16. januar 2012 (Pedersen, 2012)10. Prosjektet inngr i et nordisk forskningsprosjekt, og tilsvarende underskelser ble gjennomfrt i Finland og Sverige p samme tidspunkt.

Den samlede befolkningen i omrdene som ble underskt var da p 288.217 personer. Av dem ble et utvalg p 3 000 personer fordelt p fire like store strata, skriver Hewitt. Underskelsen endte opp med1566 besvarte skjemaer og Hewitts nettoutvalg av flytternevar p747 respondenter.

S kan man selvflgelig innvende at dette ikke er en underskelse som gjelder for Groruddalen spesielt, men den sier uansett mye om det fenomenet Foslis bok setter fokus p. I tillegg vet vi fra Statistisk sentralbyr at hele18.000 etnisk norskehar flyttet ut fra Groruddalen i perioden 1999-2010.Hvert rflytter 1.000-2.000 etnisk norske ut av Groruddalen, mens nesten like mange ikke-vestlige innvandrere flytter inn. Det er mao svrt sannsynlig at Groruddalen er et boligomrde som er typisk for underskelsen.

To nye studier fra Sverige viserfor vrig det sammesom Hewitt kom frem til i 2014. Og vippepunktet nr det gjelder andelen ikke-vestlige innvandrere er s lavt som 3-4 prosent nr majoritetsbefolkningen begynner flytte. Innvandrere fra europeiske land gir for vrig ingen tilsvarende flytteeffekt:

Infdda svenskar flyttar ifrn omrden med mnga utomeuropeiska invandrare. Detta r en av de starkaste krafterna bakom den vxande etniska segregeringen, enligt enstudieav flyttmnstren i landets tolv strsta kommuner under ren 1990?2007.

- Ja, vi hittade en s kalladtipping pointp 3?4 procent. Nr andelen utomeuropeiska invandrare r s stor i ett bostadsomrde s brjar de infdda svenskarna flytta drifrn, sgerEmma Neuman, nationalekonomisk forskare vid Linnuniversitetet i Vxj.

Det vil neppe komme som en overraskelse at det er dehyt utdannede og hytlnte som flytter frst- de samme gruppene man ofte finner innvandringspdriverne i. Den etniske segregeringen skjer sledes parallelt med en konomisk.

I ett annatforskningsprojekthar sociologenMaja Liljavid rebro universitet djupintervjuat smbarnsmammor, fr att studera resonemang kring mngfald, svenskhet och bostadssegregation:

- Mnga talar om etnisk mngfald som en berikande faktor, men nr man ska flytta eller vlja skola till sina barn blir frgan konkret, och d vljer man ofta ngon form av svenskhet. Man uttrycker det som att barnen inte ska hamna i minoritet, eller att man r noga med deras svenska sprk.

Som i Hewitts masteroppgave - og Foslis bok - oppgis et av flyttemotivene i det sistnevnte forskningsprosjektet vre at "man nsker en tilstrekkelig "etnisk innfdt" milj for barna.

Men la oss ikke snakke om dette, dere. Mye bedre henge oss opp i Halvor Foslis person, boktittel, venner, nettverk og bruk av en kvalitativ metodebruk. Det vil jo selvflgelig nulle ut Foslis 20 intervjuobjekters erfaringer og ikke minst de 46 prosentene uten barn - samt de 55 prosentene med - som ogs mener at for hy minoritetsandel var et viktig eller svrt viktig flyttemotiv. Da forsvinner nemlig problemet av seg selv, slik at de innvandringsliberale slipper bryet med forholde seg til det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar