hits

Tro fr man gjre i kirken

Av Nina Hjerpset-stlie, Rights.no

Hvis det faktisk er snn at vre politiske partier m realitetsorienteres n, hva har de s hittil blitt orientert om og av hvem? Mye taler for at det kan vre mennesker med Flyktninghjelpens Jan Egeland og Venstres Trine Skei Grandes innsikt p omrdet, og i s fall er det grunn til bli mrkredd.

Frykter sjokkregning p Syria-flyktningene, skriver Aftenposten. Sprsmlet er vel helst om det ikke er landets borgere som burde fle frykt, for et lite stykke lenger ned kommer en setning som er talende for den sjokkerende tilstanden i norsk politikk:

- Det er behov for en realitetsorientering i alle partier, sier en sentral Hyre-kilde til Aftenposten.

Dette er alts den politiske klassen som forventes lede landet gjennom en historisk hy innvandring og dens konsekvenser.

Hvis det faktisk er snn at vre politiske partier m realitetsorienteres n, hva har de shittil blitt orientert om og av hvem?

Forhpentligvis ikke lederen for Venstre Trine Skei Grande, som jevnligutmerker seg med tro saker og ting som har liten forankring i virkeligheten.

Venstre-leder Trine Skei Grande tror at regjeringens regnestykke p at flyktningstrmmen vil koste 40-50 milliarder er feil og at summen er for hy.

Dette er for vrig den samme Skei Grande som i revis har trodd og spredt den beviselig feilaktige pstanden om atNorge har den strengeste asyl- og flyktningepolitikken i Europa, til tross for attilgjengelig, offisiell statistikk da som n har vist at det forholder seg stikk motsatt.

Hun har med andre ord svrt liten troverdighet i dette sprsmlet, s at ansvarlige partier, bde i regjering og opposisjon, lar seg slepe rundt i manesjen av Skei Grande og lekepartiet Venstre er en gte.

Men at suksessive regjeringer ikke har tatt hyde for Perspektivmeldingen, Brochmann-utvalget, nr sagt identiske offisielle statistikker fra inn- og utland, FNs befolkningsfremskrivinger og advarsler fra ledende europeiske demografer er s sin sak, men hva med pressen?

Deres jobb er egentlig opplyse befolkningen slik at de kan ta informerte avgjrelser, ikke - som man skulle tro under migrantkrisen ? bre innvandringsliberalerne og asyllobbyen frem p gullstol.

En av dem er Flyktingehjelpens Jan Egeland, som etter dagens oppsiktsvekkende oppslag i Finansavisen burde diskvalifiseres som den autoriteten norske medier i stor grad har gjort ham til. Som andre innvandringsliberale og asylpdrivere forholder han seg nemlig til egne fakta og fornekter de fakta som faktisk finnes.

Som Skei Grande tror han nemlig at regjeringens og Finansavisens kostnadsberegning- som er basert p tall fra Statistisk sentralbyr - for asyltilstrmningen erurealistisk.

Hva baserer han det p, mon tro? Ingenting, han bare tror det motsatte. I hans optikk er asyltilstrmningen konomisk gunstig for Norge og Europa, og det har han da ogs proklamert for almuen ved flere anledninger. Srlig syrerene er s velutdannet, nemlig, at de vil komme raskt i jobb og betale milliarder i skatt. Nr han blir konfrontert med at oversikter over sysselsetting og forelpige tall viser det motsatte og at han derfor har statistikken mot seg, svarer han kjekt at det har han ikke.

Neivel.

S skjer det som sjelden skjer nr asylaktivister uttaler seg i media: presset av Finansavisen m Egeland erkjenne det absolutt alle som kjenner tilstatistikk og rapporter var klar over fra fr: han har ikke satt seg tilstrekkelig inn i saken.

S kan vi jo bare lure p hvorfor han aldri er blitt presset p dette av norske medier fr, men bare servilt behandlet som en autoritet p alt som har med asylinnvandringen og dens konsekvenser for mottagerlandet gjre. Det er ganske uvanlig, for alle vet hva han er: han er leder for eninteresseorganisasjon som utelukkende ivaretar asylskere/flyktningers interesser, og hvem eller hva i Norge som m bre kostnadene er han tilsvarende uinteressert i. Lobbygrupper og deres ledere pleier ellers alltid bli gjenstand for et kritisk blikk og ditto sprsml. Og noen i den norske pressen ? i tillegg til Finansavisen og Dag & Tid ? m da ha lest nok til vite at mannen ikke har den fjerneste peiling p dette omrdet?

Men om du for eksempel lurer phvor tallet 10.000syriske flyktninger komfra ? og som flertallet iStortinget merkverdig nok stilte seg bak (8.000)? viserSkei Grande seg sitt politiske ansvar bevisst:



Det finnes ikke noen serise statistikker, rapporter eller regnestykker som viser at masseinnvandring av uutdannede og ufaglrte fra land i Midtsten og Afrika er konomisk lnnsomt for mottagerlandene. Snarere er det et konomisk tap i en strrelsesorden som p sikt vil senke den nordiske velferdsmodellen. Omtrent alt vi hittil har erfart og statistisk vet p dette omrdet, er at innvandring fra Midtsten og Afrika frer til at skattekraften gr ned, mens sosialbudsjettene ker.

Likevel hevder alts innvandringspdrivere som Trine Skei Grande og Jan Egeland stadig at det er konomisk gunstig.

Argumentene har i renes lp vrt varierende, men denne gangen baser de seg p pstanden om at srlig syrere er velutdannet. Nvel, i Norge svel som Danmark er syrere blant de gruppene som har lavest sysselsetting. Tall fraSverige viser at kun 10 prosent av syrerne har utdanning utovervideregende skole. Den norske nsketenkingen fikk seg da ogs et kraftig skudd for baugen da det ble kjent at de er mindre utdannet enn nsketenkerne psto, uten at det har frt til hverken selverkjennelse eller revidering av deres standpunkter.

Og dette er bare syrerne, som det n sies utgjr omtrent halvparten av gruppene somstrmmer til Norge. Resten skal hovedsakelig vre fra Irak, Afghanistan, Eritrea, statslse (stort sett palestinere) og andre land.

Et flertall p Stortinget - Skei Grande inklusive - later imidlertid til ha ftt med seg nok til at man n vilgi asylskere midlertidig arbeidstillatelse mens de venter p behandlingen av sknad om opphold.

Det er jo en fin og kjekk lsning; skal tro hvorfor ingen har kommet p den like lettvinte som glimrende iden fr n?

Muligens fordi realitetener denne:

Bare en av fire asylskere fr jobb etter avsluttet introduksjonskurs som bestr av to rs kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra n times lnnet arbeid eller mer. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplring.

I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre rene er bareen av fire kommet i lnnet arbeidetter det skalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstnad p 176.000 kroner.

Det samme er tilfelle i to andre land som holder seg med den nordiske modellen.

I Danmark er bareen av fireasylskere i arbeid etter ti r i landet. Den avgtte sosialdemokratiske regjeringen kaller tallene skremmende.

I juli rettet Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og skrev i en rapport at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. I rapporten heter det at de direkte, rlige utgiftene for innvandring og integrering vil ke fra 15,1 milliarder kroner i 2012 til hele 40,6 milliarder i 2016.

Riksrevisjonen konkluderer med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektive og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfdte. Dette gjelder srlig for kvinner. En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde vren 2015 viste at asylskere har store problemer med komme inn p det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gtt for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsker hadde en inntekt p over 13.000 i mneden ti r senere. Minst tre av ti fikk konomisk bistand fra kommunen.

- Dette er et viktig politisk sprsml. Det handler om en viktig samfunnsoppgave for staten og det handler om mye penger, sa riksrevisor Claes Norgren.

Legg til at arbeidsledigheten i Norge ker ogn er p 117.000 ledige, hvilket tilsvarer 4,2 prosent av arbeidsstyrken.

- Prognosene for utviklingen framover viser at den kan bli enda verre. Antallet ledige stillinger er lavt, veksten i sysselsetting har stoppet opp og det skapes f nye jobber, sier arbeidspolitisk talsperson for Ap, Dag Terje Andersen.

Alt det ovenstende er og har vrt kjent gjennom diverse offisielle rapporter og statistikker fra nesten alle europeiske land som har stor innvandring fra Midtsten og Afrika. S hvorfor tror fortsatt mange politikere, NGO`er, journalister og ikke minst akademikere det motsatte?

Sannsynligheten taler for at det er nettopp det de gjr: de tror. For under sommerens og hstens skalte flyktningkrise har store deler av den innvandrings- og asylliberale flyen utvist stadig flere sektligende kjennetegn.

Bde i aviskronikker, TV-debatter og p sosiale medier kan man se den ene asylevangelisten etter den andre fornekte alt som avviker fra den rette lre og/eller komme med pstander som savner enhver forankring i virkeligheten. I tillegg kommer de med luftige forslag til lsninger; kostbare lsninger som i revis har vrt forskt, men ikke har fungert. Aggresjonsnivet til de selvutnevnt tolerante og humanistiske medlemmene av innvandringsmenigheten nr de blir konfrontert med motstridende dokumentasjon eller meninger, er pfallende hyt. Irrasjonaliteten likes. Man angriper avvikere i flokk og det gr sjelden ? for si det hflig ? p sak, bare p person og eventuelle formuleringer som ikke er behrig godkjent av menighetsrdet. Motforestillinger blir mtt med slagord og sjikanse pstander. Alle tidligere og nvrende erfaringer blir feid til side - alt taler for at artikler og dokumentasjon fra den reelle verden ikke engang blir lest og i hvert fall ikke saklig overveid fr man angriper budbringerne - til fordel for virkelighetsfjerne pstander om et fremtidig Utopia.

Sekter kan i mange tilfeller vre helt lreit, i alle fall s lenge de pusler med sitt og ikke plager andre. Denne sekten gambler imidlertid - dertil p fullstendig udokumentert og irrasjonelt grunnlag - med landet vrt og fremtiden til vre barn.

Asylaktivister er s sin sak, men det finnes alts enorme mengder saksinformasjon p innvandringsfeltet og det ville folk visst hvis politikere og presse gjorde jobben sin i stedet for knele i nesegrus beundring for mennesker som Jan Egeland. Som folk burde vi forlange at politikere utviser ansvarlighet og ikke minst synlighet i dette sprsmlet. Deres jobb er ivareta den befolkningen de er valgt avs interesser, ikke lefle for pressen og diverse NGOers gunst. Det burde hverken de eller vi glemme; den politiske klassen og vrig elite er ikke vre herskere og Norge er ikke en hyttetomt de kan gi bort etter eget forgodtbefinnende. Pressen, NGO`er og superoptikjempefantafenomenalistiske asylaktivister str dessverre ikke til ansvar for noen. Men politikere gjr. Husk det.

Det finnes som sagt massivt med statistisk materiale og rapporter p dette omrdet, og det m folk generelt og den politiske ledelsen spesielt begynne forholde seg til.

Tro fr man derimot gjre i kirken.

Dette innlegget ble frst publisert p Rights.no

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar