hits

I Nobels tjeneste, eller?


Geir Lundestad (bak) og Thorbjrn Jagland. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB scanpix

Av:Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter

Strre penhet rundt Nobels fredspris er absolutt av det gode, det tette hemmeligholdet hrer en annen tid til. Og tausheten kan i hvert fall bare g p selve uttaket av prisvinner, ikke alle mulige andre sprsml , for eksempel om ledernes og medlemmenes holdninger og egnethet. Lundestad kan fremtre som pen og frimodig, men han er pfallende uvillig til g inn p de viktigste sprsmlene - om formlet med det hele. Han er helt taus om Nobels visjon, prisen som verkty i samtidens mest brennende sprsml om f slutt p vpenkapplp gjennom et globalt samarbeid mellom nasjonene.

Man leter ogs forgjeves etter penhet om Lundestads store nederlag. Kontrollen over tildelingene er fra 2012 overfrt til Sverige. Nobelstiftelsen bekreftet i mars 2012 ville flge svensk lov, og fikk dermed en offentlig gransking henlagt. Like etter ba stiftelsen, etter norsk nske, om bli fritatt for overprve valget av prisvinnere. Lundestad hevder (s. 292) at dette ikke er avklart. Har han virkelig ikke ftt med seg at de svenske stiftelsesmyndigheter gikk mot? At det norske nsket ble endelig avsltt i mars 2014, av Kammarkollegiet, ligger fritt tilgjengelig for alle p nobelwill.org. Der vil man ogs finne en full liste over de 25 nominerte som er kvalifiserte til vinne prisen for 2015 - med de fulle nominasjoner, et stoff som hittil har vrt strengt hemmelig.

Hvorfor har Lundestad ansett dette materialet uten interesse for sine lesere? Forklaringen ligger i at han i sin bok - som i hele sin tjenestetid som Nobelsekretr - velger den mest vanntette taushet om hva Nobel selv ville med "prisen for fredsforkjempere". Om dette fins det ikke et sant ord i hele boken, ja selve Nobels ord, fredsforkjempere, er konsekvent bannlyst. Sikkert fordi dette begrepet ikke etterlater noe rom for tvil om hva slags prisvinnere Nobel hadde i tankene. Det siste de norske ansvarlige for forvaltningen av prisen har nsket snakke om er Nobels egne ord, hva han mente med dem - og den juridiske betydningen av dette.

Lundestad gjentar i boken at Nobel var en sammensatt mann og at hans syn p fredspolitikken vekslet over tid. Han nekter akseptere at dette er irrelevant. Det som teller er at Nobel la tvilen bak seg og skrev testament til fordel for Bertha von Suttner og hennes politiske venner, den fredsbevegelsen som gikk inn for et globalt samarbeid mellom nasjonene om folkerett og nedrustning. Lundestad kom en gang lpende etter meg i NRK, viftet med min bok og viste med begeistring at han hadde funnet en feil bakerst i boken - i beskrivelsen av Rene Cassin. Men feil i det sentrale, det jeg skriver om Nobels id og fredsvisjon, har han aldri pvist.

Tvert i mot, han har valgt grep som man skulle tro var mot alle instinkter hos en historieprofessor. Nr han s penbart str uten motargumenter nyer han seg ikke med unng temaet. Og ikke med avsporinger og unyaktigheter. Historieprofessoren serverer direkte usannheter. Han hevder for eksempel at mitt syn p Nobels vilje ikke har sttte noe sted. Dette resirkulerer han i sin bok, til tross for at jeg min bok i 2010 grundig har pvist at han tar feil. For eksempel gir Lundestads forgjenger, Ragnvald Moe i en bok i 1932 om fredsprisen og fredsbevegelsen, meg helt rett i hva slags fredsarbeid Nobel tok sikte p sttte. Lundestad i ignorerer bde denne pvisningen og at det i boken jeg skrev p engelsk (og svensk, spansk, kinesisk og finsk) i 2010 ogs fins en gjennomgelse av et titalls bker av forskere som gir full dekning til mitt syn.

Et annet kildemateriale som er fremlagt i min bok er komiteleder Gunnar Jahns dagbker. Her viser det seg at Jahn stadig vekk opponerte og fastslo at komiteen var p ville veier: "Det var ikke dette Nobel ville med sin pris", og "dette faller utenfor testamentet" sa han igjen og igjen. To ganger truet Jahn med trekke seg fra Nobelkomiteen. Men dagbkene viser at han talte for dve rer. Komiteen var allerede for 65 r siden totalt uinteressert i Nobels fredsvisjon. Lundestad har besvart dette med at Heffermehl ikke har forsttt hvem Jahn var - men unngr, igjen, si noe om hva min misforstelse skulle best i.

Det er umulig fre en debatt mot en som har en slik intellektuell moral og et s pragmatisk forhold til sannheten. Ogs hans bok er velskrevet, men uredelig. Den pner for nytt innsyn, men ettertiden br sjekke nye - str Lundestad for juks og historieforfalskning?

Forfatteren av dette innlegget har utgitt boken "The Nobel Peace Prize. What Nobel Really Wanted" (Praeger, 2010) og etablert Nobel Peace Prize Watch og nettstedet nobelwill.org.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar