hits

N er det nok - litt av min historie

Dette blogginnlegget er skrevet av David Garcia

Jeg har bodd i dette nydelige landet med de rare menneskene siden jeg kom hit med min fine mor og fantastiske sster p slutten av sytti-tallet.

Helt siden jeg var 6 r har jeg opplevd rasisme p nrt hold, den gangen mye mer direkte enn n. Da ble alle med brun hud kalt pakkis eller neger av en eller annen fjern grunn av de som ikke likte andre enn hvite etniske nordmenn, og dem var det mange av.

Idag vet jeg at de uttalelsene var av ren uvitenhet.

Rasismen opplevde jeg frst hjemme hos bestemor som ba meg som 6-ring om slutte med det habla-habla sprket mitt. Den samme pminnelsen fikk jeg ogs p skolen hvor jeg en dag kom hjem fra skolen og sa til min mor at dette var siste gangen jeg snakket Tagalog (filippinsk) med henne. 21-bussen var favorittbussen min helt til den opplevelsen ble fullstendig delagt. Jeg lp i forkant av mamma p bussen og busssjfren sa strengt til megpakkis, sett deg bakerst i bussen.

Da jeg var 14 r dro jeg til Filippinene for beske min norske far (han bor der), og da opplevde jeg rasisme igjen. Han er sjmann, og en kveld satt han med kompisene sine i bungalowen sin og jeg kunne fint hre hvor rasistiske de var - ekstremt rasistiske. P den tiden var min mor og far skilt, s mor, sster og jeg hadde flyttet til Holmlia, ett sted hvor jeg flte meg hjemme. Der bodde jo hele verden, en herlig verden i mine yne. Jo mer jeg hrte p disse idiotiske sjmennene snakke om at alle andre enn etniske nordmenn var bra folk, ble jeg irritert og ekstremt frustrert. Her satt jeg, nttebrun, og snnen til den verste rasisten av dem alle. Negere var aper, latin-amerikanere var tyver, asiatere var slaver/ lpegutter og pakkiser var stokk dumme - og her satt de i Filippinene og oppfrte seg som koloniherrer.

Tilbake i Norge mtte jeg forholde meg til Norsk Front og Arne Myrdal som hatet alle mrke, da mener jeg alle mrkhudede. Enkelt og greit;f svartingene ut sa de - og de var villige til bruke fysisk makt for f det mlet oppfylt. stlandsomrdet var en evig slsskamp om rasesprsmlet i en 5-6 rs periode.

I 16 rs-alderen begynte jeg p en folkehyskole rett utenfor Stavanger, stedet het Sand. En kveld ble det arrangert en fest p den lokale gymsalen i Sand. Ikke lenge etter begynte ryktene svirre. Saudas tffeste mann skulle ta bten over for banke dritten ut av svartingen. Han kom med en hel gjeng, ogs var det pn igjen!

Det roet seg betraktelig mot midten av 90-tallet. Da var det ikke s direkte lenger, da mener jeg ikke S direkte. Allikevel opplevde vi endel du er bra, men de er faen meg ikke bra folk. Selv om de ikke kjente dem personlig, ble det ukjente og fremmede dmt nord og ned. Det var en fjern fremmedfrykt og en rasistisk holdning, selv om det ikke var direkte eller fysisk tft. Jeg synes allikevel at det var langt mer skummelt fordi det var en usynlig rasisme.

Vi tok den kampen ogs. Stopp med det pratet. Ikke dm noen fr du lrer kjenne personen sa vi. Jeg er ikke din kompis om du ikke endrer de rasistiske holdningene sa vi i en rrekke.

Den usynlige rasismen er her, sterkere enn noensinne. Ja, den som har vrt her siden nittitallet. Frp har blitt ett stort parti p dette temaet, brukt fryktelementet til gjre det fremmede til noe skummelt og farlig, fremfor gjre det til noe vakkert og flott. Den livsfarlige, underbyggende fremgangsmten som Frp sier ting p idag er akkurat den samme mten som vi opplevde Norge snakke p etter Arne Myrdal og Norsk Front-tiden.

Folkens, det er ikke politikk, det er stimulere den absolutt enkleste koblingen vi har i hjernen vr. Mitt eller ditt? Det handler ikke om mitt eller ditt men om OSS.

Jeg har aldri forsttt denne frykten, dette hatet for det fremmede. Hvorfor hate noen fordi de ser annerledes ut, spiser litt annerledes mat, feirer andre helligdager enn du gjr? Er det grunnen til hate noen? Eller er det frykten for at vi skal hjelpe innvandrere fremfor Kari/ Ola? Eller er det bitterhet for at du har opplevd at noen du kjenner ikke fikk den hjelpen de burde ha ftt, men ikke fikk?

Det gjr deg ikke bedre i sjelen av vre sint eller bitter noe mer. Forson deg selv med det som har skjedd og gjr deg selv til ett strre og bedre menneske ved vise bedre handlinger enn de drlige opplevelsene du har opplevd. Om ikke, forblir du bare ett bittert menneske!

Livet handler om valg, valg om hva som rett eller galt. vre ett strre menneske eller vre ett mindre menneske. Dette er ditt valg!

Vi lo av Frp p nittitallet, dette var ett light-parti i forhold til Norsk Front som ville bli borte etter en stund trodde vi. Vi tok grundig feil, denne feilen kan ikke lille Norge gjre igjen.

Jeg har slss nok n. Livet handler om leve. Leve med den fantastiske menneskeheten som oppholder seg p den fantastiske planeten jorden!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar