Midtlivskrise



Prince ser fremover og tilbake, men ender opp på stedet hvil på sitt nye hel-streamede-album.


Anmeldt av Petter Aagaard og Christer Falck, forfatterne av Prince-boka «Shockadelica»

Prince - HITnRUN (Phase One)
(NPG Records/Tidal - kun stream)

Albumet som Prince selv beskriver som 'top-of-the-line' og 'sonically exquisite' er nå endelig ute, og det under ett år siden tvillingalbumene Plectrum Electrum og Art Official Age så dagens lys.

Den genierklærte lille mannen på 57 er altså fortsatt produktiv, selv om store deler av produksjonen denne gangen er gitt bort til 24 år gamle Joshua Welton, som har i oppgave å sørge for et mer moderne lydbilde.

Det eneste han har på CVen sin fra før av er at han er gift med trommeslageren til Prince, Hanna Ford.

Og det er her problemet ligger: Prince ansetter ikke folk som er flinkere enn seg. Han har aldri gjort det, men på 80- og 90-tallet skapte han sitt eget sound og styrte alt selv. Om han følte for å fjerne bassen i en låt, så ropte verden - GENI!?.

Nå er det Princes tur å kopiere, men han vil gjøre det på sin måte. Med sine folk. Amatører!

At Prince (57) skal kunne nå kidza som er 1/3 av hans egen alder ved hjelp av en venstrehåndsproduserende trommekjæreste, blir litt som musikklæreren på ungdomsskolen som spiller remiksen av «99 Luftballons» og tror at de vil reise seg opp på stolene i spontan ekstremdans.

På det glade 80-tallet klarte Prince kunststykket å finne talenter i alt og alle.

Prince hadde et overflod av låter, og han delte broderlig med alle som krysset hans vei. Kompiser, b-skuespillere, dansere, venninner og kjærester - alle fikk prøve seg, og resultatene ble langt bedre enn talentene tilsa.

Låtene ramler ikke ut i like stort tempo nå.

Selv om dette er hans tredje album på litt under 12 måneder, må vi ikke glemme at han hadde over fire år med albumpause fra 2010 til 2014.

Prince uttaler seg stadig at han trives best sammen med unge mennesker, enten det er musikere eller kjærester. Hyggelig det, men ung i seg selv er ikke nok.

Han trenger fortsatt det lille ekstra, og x-faktoren til Prince ligger godt begravet i hvelvet i Paisley Park sammen med tusenvis av uutgitte låter.


Petter Aagaard og Christer Falck. Foto: Helle Nilsen/Side2/Nettavisen

Men selv med venstrehånda skapes det tidvis kunst.

Fire av låtene er allerede sluppet tidligere, som singler og eksklusive nedlastingsspor. «This Could Be Us» - kjærlighetslåta til Apollonia 6 - som spilte kjæresten hans i Purple Rain-filmen fra 1984 - ble først sluppet på Art Official Age, og dukker her opp i en litt halvmotivert remiks, som verken blir mottatt med hat eller kjærlighet.

«Fallinlove2nite» er en halvannet år gammel klubblåt som ble spesialskrevet til tv-serien New Girl. Den var ikke spesielt bra da, men remiksen her funker litt bedre. «Xs Face» er tidsfordriv i Timbaland-gata, mens «Hardrocklover» er Prince i storform, hvor mantraet og varemerke anno 2000s «I like my rock funky» har fått en låt dedikert til seg.

Men hva er nytt og hva er det å skryte av?

Jo, helt øverst troner «Like a Mack», et samarbeid med de to danserne / sangerne / rapperne Dani og Chali i helt ukjente Curly Fryz (se på bildene av dem, så skjønner dere hvorfor Prince tok kontakt).

Det er tøff fjortisrap med blåsere og en veldig opplagt Prince. Og samarbeidet med kosovoalbanske Rita Ora (mest kjent fra talentprogrammer og britisk fjernsyn) høres ut som elektrofunk fra Østen, vellykket sådan.

Princes siste protesjé Judith Hill synger duett på «Million $ Show», hvor Prince har kledd henne i Beyonce-drakt, som kan virke noe trang eller stor, alt ettersom hvordan man ser det. Underground-klassikeren «1000 X´s & 0´s» som har sirkulert gjennom uoffisielle kilder i mange versjoner over 20 år, har endelig fått sett dagens lys. Aaliyah på en god dag!

Da det ble kjent at selveste souldronningen Lianne La Havas skulle være med på plata, ble gleden like stor som skuffelsen da låta ble hørt. En remiks av «Clouds» og «Art Official Age» fra fjorårets skive, med elementer av fotballsang og Tiesto-klimaks.

Æsj! Skjerp deg mann! Når du endelig skal ha med deg en som folk har hørt om, gjør det skikkelig.

Albumets sistespor er «June» er en slags forlengelse av «Time» fra forgjengeren, hvor han har klart å skvise inn en frenetisk Moog-solo i den ellers så bedagelige snakkesyngelåta. Joda, det funka det og.

Ok, hva har vi.

11 låter. Korte låter. Samme oppbygning som Art Official Age. Under 34 minutter er kort, til Prince å være.
Vi kan vel konkludere med at det låter bra nok.

Bra nok fra Prince har vi vendt oss til, men det er fortærende at han aldri hører på - eh - bedre vitende.

Prince er ute etter Stargate-pengene, men er for stolt til å oppsøke dem. Og det er jo så lett. Prince, I´ve got Tor Erik Hermansens telephone number.
For det er ikke noe midt i mellom lenger.

Enten får du tilpasse deg, eller så får du, nok en gang, gå egne veier. Eller kanskje, aller helst, gi bort nøkkelen til hvelvet ditt til Jay-Z, sånn at vi Tidal-entusiaster kan pløye oss gjennom de noen-tusen låtene dine mens vi venter på fortsettelsen.

For mye tyder på at det kan dukke opp noe fort; «Phase One» betyr nok at det er en «Phase Two» rett rundt hjørnet, men vi trenger en påminnelse om hvor bra du er/var, innimellom disse «bra nok»-platene.

Petter og Christers topp3
1. «Like A Mack»
2. «Hardrocklover»
3. «1000 X´s & 0´s»



hits