Jeg tror Oslo er klar for et parti som prioriterer de grønne løsningene


Foto: MDG/Flickr

Det grønne skiftet er blitt et motebegrep. Hvem kan vel være mot slike ting som sykkelveier, fornybar energi og bærekraftige løsninger?

Av Shoaib Sultan (MDG), ordførerkandidat i Oslo

Den grønne byen. Men nå har vi snakket om bærekraft i flere tiår, samtidig som utslippene bare har økt, og folk sitter fortsatt i bilkø inn til storbyene våre.

Jeg tror folk er klare for et taktskifte. Jeg tror Oslo er klar for et parti som prioriterer de grønne løsningene.

Norske klimagassutslipp må kuttes med opp mot 60 % de neste femten årene hvis verden skal unngå katastrofale klimaendringer. De store byene vil bli nødt til å spille en avgjørende rolle. De globale utfordringene har ikke én enkelt, avgjørende løsning. For å lykkes trengs det kreativitet, nyskaping og et gjennomgående miljøperspektiv i alle prosjekter og utbygginger.

Planen for utbyggingen av E18 mellom Asker og Oslo, er et tydelig tegn på at dette perspektivet ikke foreligger i politikken i dag. All forskning tilsier at mer vei gir mer trafikk og like mye kø. Vi vil kunne få 50% flere biler inn i byen, noe som igjen fører til enda dårligere luft, høyere klimagassutslipp og enda dårligere plass til busser og syklister.

Det argumenteres med at man skal finansiere kollektivutbygging ved bompenger, og at ny E18 ikke vil øke biltrafikken. Logikken er altså å bruke mange milliarder på ny vei med økt kapasitet, for deretter å ta så mye bompenger at ikke flere skal kjøre på den. Men da bør vi heller ta inn mer i bompenger allerede nå, og bruke pengene på nye sykkelveier, T-banetunnel og bybane på ring 2.

De Grønne ønsker ikke bare å stoppe veksten i biltrafikken inn til Oslo - vi går til valg på å redusere den med én tredjedel innen 2030. Vi vil gi gatene og byen tilbake til folk.

Å bygge ut sykkelveier og kollektivtransport dreier seg om å kutte utslipp og bidra i den globale klimadugnaden. Men det handler like mye om å frigi den verdifulle plassen i byene våre til syklende, gående, varetransport og kollektivreisende. Til parker, sportsanlegg, torg og gågater. Og selvsagt skal bevegelseshemmede fritt kunne bevege seg rundt i byen vår.

En grønn by er en menneskevennlig by. Vi vil at byrommet skal være et sted man kan oppholde seg og trives, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Derfor har vi gått ut mot fiendtlig arkitektur, som pigger og steiner designet for å holde folk unna, og benker der man ikke engang kan legge seg ned for en blund. Og derfor ønsker vi oss flere og bedre bymøbler, og utlån av sportsutstyr og griller i parkene våre.  

Markagrensa må bestå. Å bygge i marka er litt som å bygge i Central Park i New York - byen blir rett og slett fattigere. Derfor vil vi aldri forhandle bort Marka, og vi går inn for å etablere nasjonalpark i Østmarka og gjøre Lillomarka til naturreservat.

Vi vil etablere Oslo som en spydspiss for solenergi i Norge, ved å legge til rette for at folk flest kan installere solenergi i boligen sin til en overkommelig penge. Og vi ønsker en aktiv boligpolitikk for Norge, for å dempe prisveksten og sikre at ikke bare de med høy inntekt eller arv skal kunne eie sin egen bolig.

Til sammen utgjør dette politikk for en moderne storby, som setter livskvalitet i sentrum.

Hvis jeg skulle bli ordfører i Oslo, håper jeg å lede byen ut av oljealderen og inn i vår felles, grønne fremtid.

hits