Hvordan slutter eventyret?


Ulrik Imtiaz Rolfsen. Foto: Paul Weaver/Nettavisen
 

I et mulig forsøk på å fremstå som en hjelpsom og modig idealist til forskjell fra partiets stempel som asylsøker-fiendtlige, slo Arbeiderpartiets askeladd Jonas Gahr Støre i april fast at han ville at Norge skulle ta imot 10.000 syriske flyktninger.

Av Ulrik Imtiaz Rolfsen, filmregissør og forfatter

Det store forspranget Arbeiderpartiet hadde i meningsmålingene forsvant dermed som dugg for solen.       

Den siste ukene har vi sett horder av utslitte syriske familier som bærende på små barn og eldre har trosset livsfarlige havstrekninger, ugjestmilde landområder, murer og piggtråd på flukt fra en grusom borgerkrig i sitt eget land. Flere og flere nordmenn har stilt opp for å vise gjestmildhet og omtanke. Det varmer hele landet.

FrPs tilsynelatende syvende far i huset, Carl I. Hagen, har kjempet en innbitt kamp for å hindre flyktningen å komme, med alle midler og argumenter.

Men der Asbjørnsen og Moes syvende far i huset sa velkommen til den fremmede ferdesmannen og bød på husrom og de kostligste retter, fremstår Carl I. Hagen nå som en gjerrig nisse i sammenligning. Sammen med Per Sandbergs dårlig skjulte xenofobi (avsky eller angst for alt som er fremmed) utgjør de to, ofte i trekløver som trehodet troll sammen med Christian Tybring-Gjedde, FrPs dobbelkommunikasjons-fløy. Det er denne fløyen som nører opp under FrPs og regjeringens fremmedfiendtlige supporteres frykt. Statsminister Solberg og Finansminister Jensen skygger banen, men de kaster aldri ut fremmedhat-sprederne. De tar bare - sånn passe - avstand i et spill for galleriet. Akkurat som Askeladdens storebrødre i eventyrene, Per og Pål, snur de to kappa med vinden i håp om å slå to fluer i en smekk.

Effekten er at både de rasistiske- og de moderate regjerningssupporterne får høre det de vil høre for å fortsette støtten.

LES OGSÅ: Her er Nettavisens ekspertpanel i forkant av valget

Men er folket i ferd med å endre mening? Mitt møte med mange fremmedfiendtlige nordmenn over årene har avslørt at de ofte bare er redde - og slettes ikke alltid mangler empati.  Med de sterke historiene og bildene av de syriske flyktningene - som attpåtil ofte er delvis blonde og «snakker som oss», virker det som om empatien for alvor bråvåkner hos det norske folk. (Mediene har tatt et forbilledlig ansvar for å formidle denne tragedien).

Spørsmålet er om Arbeiderpartiets klarsynte, men upopulære ja til syriaflyktninger vil vise seg å overbevise velgerne om at solidaritet er en norsk verdi, eller om frykten for det ukjente og beskyttelse av egen lommebok som høyresiden har prediket, vil vinne frem i valget.

Dette eventyrets slutt er ikke skrevet ennå; Kan de gode hjelperne klare brasene, vil folket målbindes, eller har motstanderne flere knep i ermet som hindrer Askeladden å vinne halve kongeriket på oppløpssiden?

Følg med! Dette blir spennende ...

Ulrik Imtiaz Rolfsen

Filmregissør og forfatter

Film: www.haramfilm.no

Bok: www.drsprucebooks.no

Twitter: @ulrikimtiaz

 

 

 

hits