hits

- Ikke snakk ned fremtiden vr


Terje Sviknes. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Olje- og gassektoren er inne i en krevende periode etter oljeprisfallet. Leverandrindustrien og oljeserviceselskapene sliter. Permitteringer og oppsigelser blir meldt ukentlig.

Av Terje Sviknes (Frp), ordfrer i Os kommune

I en slik situasjon er det forstemmene hre den politiske debatten i oljelandet Norge. Partiene nrmest kapper om ta avstand fra nringen. Med unntak av Siv Jensen (FrP) synes alle vre enige om at dette er begynnelsen p slutten for denne viktige nringen. Ja visst trenger vi satsing p fornybare energikilder, men sannheten er at Norge i mange tir skal leve av inntekter fra olje- og gassektoren. Og verden trenger vre leveranser ogs inn i det grnne skiftet.

Olje, og ikke minst gass, vil vre sentrale energikilder i overskuelig fremtid. Det internasjonale energibyret (IEA) anslr - i sine grnne scenarier - at det i 2050 fortsatt vil vre behov for omtrent 35% olje og gass i verdens energimiks for dekke det globale energibehovet. Dette innebrer at 90% av dagens olje- og gassleveranser m opprettholdes.

Skal norske politikere da vende ryggen til en hel nring i sin iver etter vre politisk korrekt i forhold til det grnne skiftet? Verst er Miljpartiet de Grnne som vil stenge ned hele nringen, og sette hele velferds-Norge p spill. Det er s ille at vi knapt kan ta det alvorlig. Men heller ikke Arbeiderpartiet imponerer. Bde AP-leder Jonas Gahr Stre og nestleder Hadia Tajik har med sine uttalelser om redusert aktivitet p norsk sokkel skapt tvil om fremtiden.

Det olje- og gassektoren trenger n er proaktive norske politikere som gr i dialog med aktrene om hvordan man best kan mte utfordringene.

Hele bransjen virker vre innforsttt med at det er behov for omstilling. Derfor tas det grep over hele linjen for kostnadskutt og forbedringer. Samtidig m vi verne om teknologien og kompetansen i norsk olje- og gassindustri. Ikke bare pga arbeidsplassene og inntektene det genererer til fellesskapet, men ogs fordi det er de samme miljene som skal ta oss gjennom det grnne skiftet.

LES OGS: - Hva n, Terje Sviknes?

Den norske olje og gassindustrien - og da tenker vi spesielt p leverandrindustrien - bestr i dag av en rekke klynger og teknologiomrder som utfyller hverandre og som i fellesskap har gjort Norge til en supermakt p omrdet. Produktene olje og gass er Norges strste eksportvare. Men det som ikke er fullt s kjent er at produkter og teknologi fra den norske leverandrindustrien er landets nest strste eksportnring. Dette er teknologi- og kompetansemiljer som er mysommelig bygget opp over generasjoner, men som n str i fare for forvitre.

Ikke minst gjelder dette offshoreverftene, som er avhengig av en jevn strm med nye prosjekter. Hele nringen pvirkes negativt hvis enkelte dominerende operatrer ikke har mulighet til bidra til et jevnt aktivitetsniv. Statoil er i dag dominerende p sokkelen, og leverandrene er fullstendig avhengig Statoil.

Det holder se over Nordsjen for f et inntrykk av hva som kan skje dersom det ikke tas grep. Storbritannia hadde i sin tid noen av de beste offshoreverftene, men har i dag ikke et eneste verft som kan lfte et gigantisk prosjekt som det er levere en stor olje- eller gassplattform. N reiser de p studieturer til Norge for lre hvordan effektive offshoreverft drives. Nylig ble det annonsert at samtlige plattformer til Storbritannias Johan Sverdrup - Culzean-prosjektet - skal bygges i Asia. De britiske myndighetene har de siste rene jobbet knallhardt for revitalisere egen industri, men det beste de fikk til p Culzean er at britiske underleverandrer bidrar med noen mindre deler til plattformene, tross politisk press og skatteincentiver.

De norske offshoreverftene har tusenvis av ansatte og omsetter for milliarder av kroner hvert r. Med lave marginer, sildrer det meste av disse pengene gjennom systemene og videre ut til en skog av underleverandrer i hele landet, som igjen opprettholder servicenringer i lokalsamfunn langs hele kysten. Det genererer store skatteinntekter til staten. Verftene er ogs et utklekkingsreir for unge fagarbeidere. Hundrevis av lrlinger fr sin trening i disse miljene. Det tok over ti r bygge opp igjen renommeet etter forrige nedtur. N er vi ferd med rive det ned igjen ved at hele nringen og dens fremtidsutsikter snakkes ned av norske politikere.

Det paradoksale er at kompetansemiljene som n kjemper for livet, med Statoil og norske myndigheter som tilskuere, faktisk er best p det de holder p med. Norske leverandrer ferdigstiller og leverer sine plattformprosjekter p tid og kvalitet gang etter gang, mens prosjektene som gr til utlandet nesten uten unntak er forsinket og med store overskridelser. Dette er et trippelt negativt. For det frste medfrer de romslige avskrivingsreglene p investeringer at staten fr en ekstraregning nr budsjettene sprekker. For det andre frer forsinkelsen til at det tar lenger tid fr staten fr inntektene de er lovet. Og for det tredje s er det negativt for samfunnet ved at vi gr glipp av aktiviteten disse gigantoppdragene kunne skapt i Norge.

Det har i dag ingen konsekvenser for oljeselskapene om prosjektene blir forsinket. Fra myndighetshold er det ingen ris bak speilet dersom produksjonsstart kommer senere enn det som er sagt i de skalte PUD-ene. Det finnes heller ikke noen mekanisme som setter et tak p investeringsoverskridelsene fr de ikke lenger kan avskrives. Det ser ut til at Statoil og andre operatrer fokuserer for mye p inngangssummen i anbudene, uten kalkulere inn tilstrekkelig risiko for forsinkelser og kvalitetsfeil fra lavkosttilbyderne i sten.

I dag er det stort sett bare Norge som ikke stiller krav til lokalt innhold for f lisens til utvinne olje og gass. Land som Russland, Canada og Brasil har strenge krav. Storbritannia er i ferd med stramme inn. Slik er det bare. Men ikke i Norge. Vi skal ikke bli proteksjonistiske, men kanskje er det p tide at vi utnytter handlingsrommet i Petroleumsloven, og sikre norsk leverandrindustri en fremtid?

Olje- og gassindustrien, og spesielt leverandrindustrien, trenger hjelp til komme over kneika. Omstilling og kostnadseffektivisering er ndvendig, men vi m ikke bygge ned s mye at det blir umulig reise seg. Da har vi sagd av den grenen vi sitter p, og som det norske velferdssamfunnet er helt avhengig av. Oljeprisen vil stige igjen. Den kollektive logikken blant oljeselskapene tilsier at da skal alle realisere prosjektene sine samtidig. Dersom kapasiteten er bygget for mye ned, vil det bli en ny galopp for f realisert prosjekter, med de konsekvenser det har for lnninger, rvarepriser og tilgang p kvalifisert arbeidskraft.

Det finnes operatrer med prosjekter som er nrmest gryteklare, men som er lagt p is i dagens situasjon med lav oljepris. Myndighetene br g i dialog med de forskjellige operatrer og diskutere om tidsavgrensede incentiver fra myndighetene kan bidra til realisere noen av disse prosjektene. Det kan bygge bro over en krevende periode, slik at vi begrenser masseoppsigelsene og samtidig greier ta vare p de verdifulle kompetansemiljene langs kysten.

Her har Regjeringen med olje- og energiminister Tord Lien (FrP) en stor oppgave, men den er ikke uoverkommelig. Olje- og gassindustrien har en lysende fremtid i Norge, - om vi gjr de riktige grepene n.

Og vi kan alle starte med ikke snakke ned vr viktigste nring og vrt eget livsgrunnlag.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar