hits

...måtte stå for det du sa

kommentarer


Foto: Henning Gulbrandsen

«Midt i byen min Fredrikstad. Muslim jævlene har bønnetid!»

Av Anne Marit Sletten, nettredaktør i Oppland Arbeiderblad

Trebarnsmora i 40-åra trodde hun var i trygge omgivelser i den lukkede Facebook-gruppa «Norge er vårt».  Der diskuterer hun jevnlig innvandring i lite vennligsinnede ordelag med andre meningsfeller, under fullt navn.  Og nå hadde fredrikstadposten.no lagt ut et bilde av våre «nye landsmenn», som de kalte dem, i bønn under ei bru i byen. Kvinnen delte innlegget i den lukkede gruppa, med kommentaren som nevnt over.

Muslimene viste seg senere å være turister, men det er ikke hovedpoenget her. Noen delte trebarnsmorens melding utenfor den lukkede gruppa, og det ble plutselig veldig, veldig ubehagelig å være kvinne (41) fra Fredrikstad. Vi skal komme tilbake til det senere.

Vi kan si mye godt om Facebook, dette store torget der vi stort sett møtes for å utveksle morsomheter, skryt og gratulere gamle klassekamerater med dagen. Men like mye som en hyggelig møteplass er det også en egen mediekanal, der du enkelt kan kringkaste dine ytringer. Der kan du kunngjøre din vrede over at et sykehjem skal legges ned, eller være forbanna på den helvetes naboen med den helvetes hekken og den helvetes bikkja. Ytringsfrihet har aldri vært enklere.

Med det følger et ansvar du kanskje ikke er klar over.  24. mai 2013, årevis etter at vi alle hadde laget oss en Facebook-konto, postet de første bildene av katta og forbannet Mulla Krekar, kom det en lovendring.  Det offentlige rom ble definert på nytt, og tok denne gang med seg internett. 

I forarbeidene til loven slås det fast at hvis en ytring kan nå over tjue til tretti personer, er det å regne som en offentlig uttalelse. Og noen offentlige uttalelser er straffbare. For eksempel kan noen korttenkte greier du skrev om tiggere, eller beboerne i bygdas asylmottak teoretisk falle inn under kategorien «hatefulle ytringer» i offentligheten. Og det er faktisk straffbart - hvis den nådde flere enn tjue til tretti personer.

Hvor mange venner har du på Facebook? 

Tilbake i Fredrikstad er trebarnsmoren blitt oppringt av lokalavisa. Hun forteller opprørt at hun er truet med anmeldelse og allting.

? Jeg orker ikke lenger å forholde meg til alle kommentarene som kommer til innlegget mitt, sa hun.

Hun var ikke klar for å betale ytringsfrihetens pris:  Motytringen.

Trebarnsmoren var redd, og ba om unnskyldning. Skjønt, hun mente hun egentlig ikke hadde gjort noe galt. Hun hadde ikke gjort annet enn å skrive noe i en lukket Facebook-gruppe. Og det er jo noe helt annet enn å ytre seg offentlig, mente hun.

Hun tar feil. «Norge er vårt» har flere enn 30 medlemmer.  Den har 3334 medlemmer.  Det er i tillegg enkelt å spre innholdet til vesentlig flere.  Trebarnsmorens «Muslim jævlene har bønnetid» er og blir en offentlig ytring.

De som holder på sånn i sosiale medier, behøver egentlig ikke å bli veldig overrasket dersom lokalavisa, eller VG for den del, slår på tråden. I dette ytringsfrihetens mekka har du nemlig ikke luksusen å velge i hvilket forum konfrontasjonen skal skje.

Den som måtte lure på hvor grensen går, kan begynne med å google fram Straffelovens §135a.  Hvis du truer, håner eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt på bakgrunn av noens hudfarge, etniske opprinnelse, seksuelle legning eller handikap ? da er du på feil side av loven.

Inntil nylig sto også religion på denne lista. Men, den såkalte blasfemiparagrafen ble fjernet i mai i år, etter angrepet på Charlie Hebdo. Slik sett er det godt mulig «muslim jævlene» holder seg akkurat innafor jussen, selv om ytringen er hatefull. Om du derimot truer med å drepe en muslimjævel, er det en annen sak.

Det slutter selvsagt ikke der. Ærekrenkelser, sjikane, brudd på privatlivets fred og trusler kan koste deg dyrt. Da det ble kjent at den overgrepssiktede mannen som hadde innredet et lydtett barnerom i kjelleren bodde på Hadeland, boblet engstelse og opprør ut på Facebook. Noen publiserte vedkommendes navn og adresse. Noen tok til orde for selvjustis - eller oppfordret til en straffbar handling, om du vil.

Det er ikke lov, det heller. I likhet med nettmobbing, som også er straffbart. Det kan du godt hilse fjortisen hjemme og si.

Egentlig er det veldig lett å styre unna disse offentlige grøftekantene. Hvis du sørger for at det du skriver er sant, og samtidig holder deg innenfor normal folkeskikk, holder det veldig lenge. Men, dersom du fortsatt tror det du skriver på Facebook eller Twitter er å betrakte som privat, må du justere virkelighetsoppfatningen litt.

Bloggen har tidligere vært publisert i Oppland Arbeiderblad.  

Kilder: Lovdata, Straffeloven§ 135 a, Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) punkt 12.2.2 side 163, «Jus og sosiale medier» av advokat Jon Wessel-Aas, Uhuru.biz, advokat John Chr. Elden/blogg.