hits

Vi må gjøre det moderne slaveriet til historie

kommentarer


Ida Lindtveit. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Den 9.april 1867 ble slaveriet i den vestlige verden forbudt.

Av Ida Lindtveit (Krf), ordførerkandidat i Oppegård kommune

Den transatlantiske slavehandelen, som hadde vart i mer enn 350 år ble avsluttet etter at de amerikanske Nordstatene seiret over Sørstatene i den blodige fire år lange borgerkrigen.

I dag er dette godt innarbeidet historiepensum for elever over hele verden. Til tross for at det i dag er forbud slaveri i alle verdens land, er det nå flere mennesker som er ofre for slaveri enn alle dem som var ofre for den transatlantiske slavehandelen.

Det moderne slaveriet lever i beste velgående. Barn holdes som sexslaver i Kambodsja, barn blir tvunget til å være soldater i Uganda, tvangsarbeidere i India, prostituerte i Moldova og som husslaver i Frankrike.

De siste dagene har vi sett grove eksempler på hvordan menneskehandlere bruker sårbare mennesker som drar fra krig og usikkerhet til Europa for å finne en trygg havn, ved å frakte mennesker utrygt over middelhavet og gjennom Europa. Ikke bare i landene rundt oss, men også i Norge er det ofre for slaveri. Barn, kvinner og menn utsettes for tvangsarbeid, prostitusjon, tigging og kriminalitet. Omfanget av slaveriet er økende, og få av ofrene får den hjelpen de trenger. 

Anslag viser at den svarte økonomien i Norge er på 420 milliarder kroner. Dette bør bekymre oss.

En så stor svart økonomi kan på sikt true velferdsstaten. For det første er dette penger som kunne bidratt til oppussing av skoler, flere barnehagelærere eller en bedre eldreomsorg, men som vi istedenfor ikke har kontroll på hvor ender opp. For det andre er rammer det sårbare enkeltmennesker som kan tvinges til å jobbe på umenneskelige kontrakter, og utkonkurrere lovlig virksomhet.

Innvandrere uten rett til arbeid og med manglende språkferdigheter, er svært lette ofre for menneskehandel og slaveri. Det være seg i vaskehaller, i restaurantbransjen, i byggenæringen og på gata. Vi ser allerede nå store folkevandringer mellom land, og de neste ti årene vil migrasjonen bare øke. I dag er det både barn og voksne som forsvinner fra asylmottak, og blir fanget opp av menneskehandlere som utnytter dem i ulike tjenester, blant annet salg av narkotika. Disse menneskene havner ofte i kategorien «kriminelle asylsøkere», fremfor å bli fanget opp som offer for menneskehandel. Istedenfor å fanges opp, få støtte og hjelp som offer for menneskehandel og utnyttelse blir man sendt ut av landet.

I Hordaland har politiet i seks år hatt en egen avdeling som tar alle menneskehandelsaker. Det har resultert i at man i Hordaland har hatt like mange rettskraftige dommer innen menneskehandel som resten av landet. Det er ingen ting som skulle tilsi at det var et større omfang av menneskehandel i Hordaland enn i resten av Norge. Med knappe ressurser, og mange områder som skal prioriteres viser det seg at menneskehandel er krevende saker som får alt for lite oppmerksomhet. Det viser hvor nødvendig det er å få på plass egne avdelinger som skal jobbe mot menneskehandel i hvert politidistrikt.