hits

Vi m gjre det moderne slaveriet til historie


Ida Lindtveit. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Den 9.april 1867 ble slaveriet i den vestlige verden forbudt.

Av Ida Lindtveit (Krf), ordfrerkandidat i Oppegrd kommune

Den transatlantiske slavehandelen, som hadde vart i mer enn 350 r ble avsluttet etter at de amerikanske Nordstatene seiret over Srstatene i den blodige fire r lange borgerkrigen.

I dag er dette godt innarbeidet historiepensum for elever over hele verden. Til tross for at det i dag er forbud slaveri i alle verdens land, er det n flere mennesker som er ofre for slaveri enn alle dem som var ofre for den transatlantiske slavehandelen.

Det moderne slaveriet lever i beste velgende. Barn holdes som sexslaver i Kambodsja, barn blir tvunget til vre soldater i Uganda, tvangsarbeidere i India, prostituerte i Moldova og som husslaver i Frankrike.

De siste dagene har vi sett grove eksempler p hvordan menneskehandlere bruker srbare mennesker som drar fra krig og usikkerhet til Europa for finne en trygg havn, ved frakte mennesker utrygt over middelhavet og gjennom Europa. Ikke bare i landene rundt oss, men ogs i Norge er det ofre for slaveri. Barn, kvinner og menn utsettes for tvangsarbeid, prostitusjon, tigging og kriminalitet. Omfanget av slaveriet er kende, og f av ofrene fr den hjelpen de trenger.

Anslag viser at den svarte konomien i Norge er p 420 milliarder kroner. Dette br bekymre oss.

En s stor svart konomi kan p sikt true velferdsstaten. For det frste er dette penger som kunne bidratt til oppussing av skoler, flere barnehagelrere eller en bedre eldreomsorg, men som vi istedenfor ikke har kontroll p hvor ender opp. For det andre er rammer det srbare enkeltmennesker som kan tvinges til jobbe p umenneskelige kontrakter, og utkonkurrere lovlig virksomhet.

Innvandrere uten rett til arbeid og med manglende sprkferdigheter, er svrt lette ofre for menneskehandel og slaveri. Det vre seg i vaskehaller, i restaurantbransjen, i byggenringen og p gata. Vi ser allerede n store folkevandringer mellom land, og de neste ti rene vil migrasjonen bare ke. I dag er det bde barn og voksne som forsvinner fra asylmottak, og blir fanget opp av menneskehandlere som utnytter dem i ulike tjenester, blant annet salg av narkotika. Disse menneskene havner ofte i kategorien kriminelle asylskere, fremfor bli fanget opp som offer for menneskehandel. Istedenfor fanges opp, f sttte og hjelp som offer for menneskehandel og utnyttelse blir man sendt ut av landet.

I Hordaland har politiet i seks r hatt en egen avdeling som tar alle menneskehandelsaker. Det har resultert i at man i Hordaland har hatt like mange rettskraftige dommer innen menneskehandel som resten av landet. Det er ingen ting som skulle tilsi at det var et strre omfang av menneskehandel i Hordaland enn i resten av Norge. Med knappe ressurser, og mange omrder som skal prioriteres viser det seg at menneskehandel er krevende saker som fr alt for lite oppmerksomhet. Det viser hvor ndvendig det er f p plass egne avdelinger som skal jobbe mot menneskehandel i hvert politidistrikt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar