hits

- Har vi blitt et asylmottak, eller?


Foto: Linn Cecilie Pettersen.

Jeg har ingen sosionom- eller barnevernsutdannelse. Men jeg vil pst at jeg ogs vet ganske mye om begrepet fosterhjem etter hvert.

Av: Kristine M. Banggren

Mine foreldre ble fosterfamilie fr jeg i det hele tatt kom til. Og opp gjennom min oppvekst har jeg ftt vre vitne til mye.

De flytter inn med alle tingene sine og bagasjen sin (dobbel betydning der) og s er de her en god stund fr de s skal ut i verden.

Jeg husker veldig godt at jeg begynte grte i en mattetime i 9. klasse. Ut av intet rant det trer nedover p passeren min og p rutearkene mine. Jeg gikk ut av grupperommet og skjnte ikke helt hva det var fr det gikk opp for meg; fosterbroren min hadde jo flytta ut for begynne studere i en annen by. Han kom ikke til vre der nr jeg kom hjem igjen.

Heldigvis er ikke fosterbarn en mangelvare. Det har vr familie nytt godt av. For nr en har pakka sakene sine ut, s har det som regel flytta inn en ny.

"Vi har ftt perspektiver p livet vi ikke ville vrt foruten. Og dere har frt mennesker inn i livet vrt vi ikke ville vrt foruten." Ordene var til pappa og mamma i pappas 50-rslag og dreide seg om at vi alltid har vrt fosterhjem. P et eget bord satt vi og flere av de fosterbarna vi har hatt.

Det har til tider vrt stor frustrasjon. En gang hadde vi tre stykker i huset samtidig. Ingen av dem var etnisk norske. 15 r gamle narsissistiske meg som helst ville vre som alle andre 15 r gamle jenter skrek: Har vi blitt et asylmottak eller?

Nr jeg n ble sammen med kjresten min var det ett viktig sprsml jeg mtte stille han fr jeg avgjorde om vi kunne ta det videre.

- Kunne du tenke deg bli fosterhjem om vi to en gang om lenge skal stifte familie?

Svaret var avgjrende. Det sa noe om hvilken person han var og hvilket hjem jeg en gang vil ha.

Ja, var svarte han.

Ja er svaret mitt nr jeg snakker med andre familier som vurderer bli fosterhjem ogs. Ja! Gjr det! Prv!

Det yngste fosterbarnet vi har er fortsatt bare et barn. Det er skikkelig deilig.

For da vet jeg at vi kommer til ha barnet lenge.

Kanskje for alltid?

Innlegget ble frst publisert i Ringerikes Blad.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar