hits

Også Stavrum har bare én planet

kommentarer


Foto: MDG

Hvor lenge skal nordmenn insistere på at olje og gass ikke har noe med klimapolitikk å gjøre?

Av Rasmus Hansson, nasjonal talsperson og stortingsrepresentant for De Grønne

I Nettavisen tirsdag kritiserer redaktør Gunnar Stavrum på kommentarplass De Grønne for å ville starte det grønne skiftet nå, og sikre en forutsigbar og ansvarlig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet over 20 år.

Kritikken er interessant, siden vi den siste tiden har sett konsekvensene av oljepolitikken som fossilkameratene i Ap, Høyre og Frp har ført i mange år. Det siste året har 35.000 mistet jobben i oljenæringen. Politikken som Stavrum forsvarer har altså revet vekk 15 prosent av arbeidsplassene i oljeindustrien over natta.

Det er symptomatisk for norsk oljepolitikk å se hvor lettvint redaktøren for en av de største norske avisene forholder seg til klimaendringene. Stavrum erkjenner at «klimamessig så er oljen høyst diskutabel, det har De Grønne rett i», men forøvrig er konklusjonen at vi likevel skal produsere så mye olje og gass som mulig.

La meg derfor ta det igjen:

Klimaendringene skyldes at vi brenner kull, olje og gass. Norskprodusert olje og gass har bidratt til å pumpe 14 milliarder tonn CO2 opp i atmosfæren, og tallet øker med 500 millioner tonn per år - 10 ganger våre innenlandske utslipp. For å unngå økologisk kollaps, må verden slutte med fossil energi. Det er vi alle enige om. FNs klimapanel har slått fast at 80 prosent av kull, olje og gass vi allerede har funnet, må bli liggende i bakken dersom vi skal unngå farlige klimaendringer.

Løsningen på klimaproblemene ligger altså ikke i å pumpe opp den siste dråpe olje, og bruke inntektene til å kjøpe klimakvoter i utlandet. Det holder ikke, som fossilkameratene Jonas og Erna synes å mene, at vi kun kan gjennomføre klimatiltak som er lønnsomme her og nå. Det som trengs er at vi lar kull, olje og gass bli liggende i bakken. Om ikke Norge skal gjør dette, hvem skal da gjøre det?

LES OGSÅ: Helt grønn på økonomi

Fraværet av en klimavennlig næringspolitikk er ikke bare alvorlig for klima, men også økonomisk risikosport. Stadig flere investorer innser at det er en svært risikabel investering å sitte som eier av store fossile ressurser som ikke kan utvinnes, og som nå møter økende konkurranse fra fornybare energikilder som sol og vind. Samtidig sier flere og flere analytikere at det er lite sannsynlig at oljeprisen vil stige vesentlig i årene som kommer.

I en slik situasjon blir jeg stadig forundret over at tilsynelatende næringsvennlige folk som Stavrum faktisk mener det er klokt å fortsatt gi oljeindustrien skattefordeler på 20 milliarder kroner i året. Dette er ikke et tall som De Grønne har kokt i hop, men som er hentet fra Finansdepartementets gjennomgang i Nasjonalbudsjettet for 2015 over næringsstøtte. Jeg vil anbefale Stavrum å ta en kikk i tabellen på side 119, hvor det fremgår tydelig at ingen annen næring i Norge som er i nærheten av å motta tilsvarende skattefordeler.

De Grønnes økonomiske politikk handler om å sikre fremtiden til den norske velferdsstaten ved å starte en styrt, ansvarlig utfasing av olje og gassindustrien nå. Det er ikke som Stavrum ser ut til å tro, et spørsmål om Statens inntekter fra oljen vil gå ned. De faller allerede. Spørsmålet er hvordan vi vil forholde oss til det. Vi mener det er svært uheldig at 15 prosent av de ansatte mister jobben på kort tid, uten at regjeringen har forberedt noen som helst tiltak på å generere nye arbeidsplasser. Ved å planlegge utfasingen, kan vi også sørge for at vi har tilstrekkelige virkemidler på plass til å hjelpe frem nye grønne næringer.

Stavrum misforstår også et av flere eksempler på ressurser hvor Norge har muligheter til å utvikle en eksportnæring, nemlig havvind. De Grønnes forslag som nå ligger til behandling i Stortinget handler ikke om at vi skal dekke Norges behov for strøm med havvind. Det handler om å legge til rette for nytt norsk næringsliv og utvikle teknologi verden er helt avhengig av for kutte klimagassutslipp. Da må staten legge til rette med rammevilkår. Dette er forøvrig akkurat det samme som Angela Merkel har gjort i Tyskland, hvor gunstige vilkår for fornybar energi har skapt en rekke nye arbeidsplasser og bidratt til å gjøre sol- og vindenergi konkurransedyktig.

Det grønne skiftet innebærer nemlig at det rent faktisk må skje et skifte. Stortinget må gi næringslivet og folket en kraftig og troverdig bekreftelse på at det grønne skiftet nå skal bli virkelighet. Næringslivet må se at de store pengene og virkemidlene flyttes fra oljeindustrien til grønne næringer. De Grønne er overbevist om at vi da vil se en kreativitet og entusiasme for endring som vi knapt før har opplevd. Norge venter på å komme i gang.