Sorg og reaksjon







Av: Stina Håkensbakken Roland

To mennesker mistet livet på tragisk vis i Gjøvik denne helga. Ikke mange timer var gått før folk begynte å skrive kondolansemeldinger på Facebook-siden til den først bekreftede omkomne. Både såre personlige meldinger, bilder og rene kondolanser.

I skrivende stund er ingen av navnene på de omkomne frigitt via politiet, som er den offisielle kanalen mediene skal og må forholde seg til i slike saker. Normalt blir navn på omkomne frigitt når alle pårørende er varslet gjennom de kanaler som skal overbringe slike forferdelige budskap til de som har mistet sine nære. Det betyr kanskje at ikke alle pårørende etter brannkatastrofen ennå er varslet. I alle fall ikke på den måte de burde.

Innlegget ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.

Hvis vi nå forlater denne tragiske brannen, og tenker rent hypotetisk om kondolanser i sosiale medier.

Hva om du av tilfeldige årsaker oppdaget på Facebook at du nettopp hadde mistet en nær og kjær? At en virtuell kjede av sorgreaksjoner for lengst var i gang, med mange underskrifter du ikke kjente fra før.

Hvordan tror du det ville føles?

Jeg har ingen erfaring med situasjonen. Men da min far gikk bort, opplevde jeg at noen valgte å kondolere meg på min Facebook-side. Dette fikk naturligvis venners venner opp i sin nyhetsfeed.

Var det da forventet at jeg på et eller annet tidspunkt skulle sitte og klikke "liker" på disse meldingene? Skulle jeg forvente at meldingene kom fra folk som ville møte fram i begravelsen, eller var dette deres uttrykk for deltakelse i sorgen?

Er vi der at folk tenker det er for personlig å sende ei melding på telefonen, men at det er "lov" å følge på i strømmen på Facebook?

Selv tenkte jeg at de mente det så vel, men det føltes likevel spesielt.  

Naturligvis skjønner jeg at internetten og Facebook og alle verdens sosiale medier er kommet for å bli. Det har åpenbart gjort noe ikke bare med folks intimgrenser men også måter å kommunisere på. Det er særdeles individuelt hvordan folk bruker disse mediene.

Jeg vet hvor kjapt - og tilfeldig - det er å gratulere noen med dagen på Facebook, når du oppdager at noen av de du kjenner har gjort det samme. Men jeg synes vi skal tenke oss om en ekstra gang før vi gjør det samme med kondolanser.

Intensjonene er helt sikkert de aller beste. Ingen eier sorgen. Men vi skal huske at sorg er individuelt.

Noen setter sikkert stor pris på deltakelse i sorgen via sosiale medier.

Men ta høyde for at noen også kan føle det påtrengende.

Innlegget ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.

hits