Hvor er forståelsen?

Av: Anja B. Torheim, student

Noen ganger blir jeg så sint at det bobler inni meg. Som regel skjer dette når jeg opplever at noen blir behandlet urettferdig, eller at jeg ser eller opplever noe som går imot alle mine moralske prinsipper. I dag (6/8-15) skjedde det en slik hendelse.

Jeg er en 21 år gammel jente fra Hadeland, og dagens store innenrikssak har vært om asylmottaket for enslige mindreårige gutter i Lunner kommune hvor flere gutter i 15-18 års alderen agerte aggressivt mot politiet etter en tvangsomplassering.

Det hele endte med at en politimann måtte på legevakten med kuttskader. Derimot er det ikke guttene jeg blir sint på. Jeg blir sint på reaksjonene i etterkant. Jeg blir sint på nettrollene som ligger og ulmer, og på en måte «venter» på at en slik hendelse skal skje, så de får ut sin misnøye med at vi tar imot slike flyktninger i det hele tatt. Jeg skriver dette innlegget i håp med å treffe noen slike nettroll, for å prøve å få dem til å forstå hva som faktisk er grunnlaget for at disse flyktningene er her til å begynne med.


Anja B. Torheim. Foto: Privat

 

Flyktninger som ikke kan bo i hjemlandet sitt fordi det er krig eller annet som gjør situasjonen for farlig for dem. Slike flyktninger som kommer til Norge, uten en anelse om hva som kommer til å skje med dem videre. Hvor de kommer til å ende opp, og hvordan livene deres kommer til å bli. Hadde situasjonen vært reversert, og det hadde vært meg som hadde vært på flukt fra mitt eget land, vil jeg påstå at jeg selv hadde følt på et enormt press fra alle kanter. Et press om å passe inn, et press om å forstå, et press om å tolke alle situasjoner slik en lokal person ville gjort.

Hvor blir det av aksepten for at vi alle er mennesker, og at vi lever i en verden hvor forferdelige ting skjer.

Hendelsen jeg sikter til er omplasseringen av gutt, 18 år. Denne personen kan for alt vi vet ha knyttet flere bånd på dette asylmottaket, og plutselig skal disse båndene rives løs, kun fordi han er blitt myndig og må flyttes til et asylmottak for enslige voksne. Jeg mener ikke at deres aggresjon mot politiet var riktig eller at de handlet rasjonelt. De utførte en kriminell handling, og det er selvfølgelig ulovlig uavhengig av hvilket land man kommer fra. Jeg mener enkelt og greit at deres oppførsel er forståelig. Igjen, jeg mener ikke at jeg støtter deres handling, men jeg forstår deres angst, sinne og redsel. Hva vet vel jeg og du og mannen i gata om deres oppfatning av det hele? Vi vet ingenting.

Hvor blir det av aksepten for at vi alle er mennesker, og at vi lever i en verden hvor forferdelige ting skjer. Det er en grunn til at disse menneskene søker tilflukt i andre land. Det er en grunn til at disse menneskene får revet opp i livene sine, og må dra fra hjemmene sine. Grunnene kan være mange, men krig er en gjenganger. Enten det er borgerkrig eller krig over landegrenser. Dette er for de fleste nordmenn heldigvis uforståelig. Jeg synes det er en mye mer viktig og aktuell vinkling av dagens hendelse enn det nettrollene har oppfattet og bruker med all sin makt for å vise avsky mot flyktningene. Hvor blir det av forståelsen?

 

Dette innlegget ble først publisert på hadeland.no.

hits