Salæraksjonen 2015 - sutring eller reelt behov for økning?

Av Rikke Arnesen - advokat i Advokatfirmaet Furuholmen AS

Det er skrevet mangt om den nært forestående salæraksjonen fra advokatforeningen. Noe er fornuftig og noe basert på synsing og et urealistisk syn om at advokater er en «lønnsadel».



Sist ut var medlem i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen som til Nettavisen torsdag 06.08.15 uttaler at han ikke støtter aksjonen. http://m.nettavisen.no/politikk/frp-politiker--jeg-ville-kviet-meg-for-a-mte-i-retten-uten-advokat/3422815685.html Blant annet utrykker Ellingsen at andre yrkesgrupper kommer dårligere ut av det enn advokater. Dette er en uskjønnsom sammenlikning.

Det er ikke advokatene vi aksjonerer for, vi aksjonerer for klientene vi skal hjelpe.

Her må vi se litt på hvilke type saker som reguleres av offentlig salærsats og hva advokatene forvalter i den forbindelse. Blant de mest vanlige offentlig fri rettshjelp sakene er det straffesaker, tvangsinngrep etter helse og sosial lovgivning, saker om barns bosted etter samlivsbrudd, utlendingssaker, arbeidstvister for arbeidstaker og sist men ikke minst barnevernssaker.

Barnevernssakene er mitt hovedfokus. Slik har det vært siden jeg startet som advokat. I mai 2014 varslet jeg om stort omfang av gratis jobbing for advokater i barnevernssaker. Jeg frykter at utviklingen vil føre til at advokatene ikke kan gjøre det de skal, at man må prioritere betalende kunder grunnet behov for å få dekket egne næringsutgifter. En advokat er ikke veldedighet. Se link: Advokatenes gratis jobbing er avgjørende i nemnda. I samme artikkel hvor det ble ropt varsko om tiden en advokat får til rådighet på en slik viktig sak, især i nemndene, uttalte Ellingsen seg også om satsene.

«Men vi har et system som etter mitt skjønn ikke er så objektivt som det burde vært. Og når det gjelder satsen til advokatene ? det er ikke rimelig for storsamfunnet å forvente at advokatene skal jobbe på dugnad. Det er på tide at vi ser på disse ordningene, sier Jan Arild Ellingsen.»

Dette i kontrast til gårsdagens uttalelse i nettavisen.

Den gang som nå, er situasjonen fortsatt det at jeg og mange av mine kollegaer rundt om i landet jobber akkurat så mye som det trengs i disse sakene. Dette er familier som vil miste sine barn, barn som fratas sine foreldre. Dette er noe av det groveste tvangsinngrep staten påfører en eller flere borgere. Naturlig nok den viktigste saken som kan oppstå for de dette gjelder. Dette er arbeid jeg sjeldent får betalt fult ut for. Dugnaden er fortsatt situasjonen, men lite holdbart i lengden. Derfor aksjonerer advokatforeningen og advokatene rundt om i landet.

Timebetalingen er ikke lønn, men næringsinntekt

Advokaters honorar etter salærsatsen er betaling som skal dekke skatt, kostnader ved kontorleie, strøm, rekvisita, kontorpersonell, abonnementer på lov verktøy som man må ha, telefon, faks og sosiale utgifter mv. Timebetalingen på 970,- er IKKE advokatens utbetalte lønn.

Hva får så advokatkontoret for de private parter, foreldre og barn? Kr 970,- per time. Dette kan isolert sett høres mye ut, men hvor mange timer får man disponere? I nemndene er dette strengt regulert. Etter en stykkprissats.

Stykkprissatsen er noe enkelt forklart de antall timer man er i nemnden ganget med 2,75. En normal barnevernssak går som regel over to dager. Da har advokaten anslagsvis 20 timer til rådighet før man møter i forhandlingene for å forberede saken. Er dette nok til å ivareta rettssikkerheten og grundighet i disse svært viktige saken? Nei.

Men sånn er det ikke for motparten, det offentlige. På andre siden av bordet sitter kommuneadvokaten. De er ofte private og innleid. De tar betydelig mer i timen enn foreldrenes advokat får tilkjent. Der er det heller ikke begrensninger i antall timer de får jobbe med saken. Likhet for loven og betryggende utgangspunkt? Nei.

Resultatet er at flere og flere dyktige og erfarne advokater takker nei til slike saker. Dette er en uheldig situasjon. Min kollega Advokat Dyngeland beskriver dette treffende i sin kronikk. Billig rettshjelp gir A og B lag.

Salæraksjonen handler ikke «bare» om behov for oppjustering av timesatsene. Den handler om likhet for loven, sikre at motpartene er jevnbyrdige, ivaretakelse av de mest utsattes rettssikkerhet og sist men ikke minst at det er de beste som jobber for de som har minst. Samt at advokaten får betalt for den rettssikkerhetsventilen man faktisk er og den jobben man faktisk utfører.

Menneskerettighetene stadfester at alle mennesker skal møte et system hvor «equality of arms» skal gjelde. Kort sagt er dette et prinsipp om at partene skal være likestilt i rettslige prosesser. Dette prinsipp finnes også i norsk lov. Tvistelovens formålsbestemmelse gjenspeiler dette ved at loven uttaler «ulikheter i ressurser hos partene [skal] ikke være avgjørende for sakens utfall». Med staten som motpart, med ubegrensede midler og antall timer de kan bruke på en sak, oppfylles da kravet om at partene skal være likestilt? Nei er mitt svar.

Ingen skal måtte møte overmakten med en sprettert, når det offentlige stiller med kanon.

hits