hits

Salraksjonen 2015 - sutring eller reelt behov for kning?

Av Rikke Arnesen - advokat i Advokatfirmaet Furuholmen AS

Det er skrevet mangt om den nrt forestende salraksjonen fra advokatforeningen. Noe er fornuftig og noe basert p synsing og et urealistisk syn om at advokater er en lnnsadel.



Sist ut var medlem i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen som til Nettavisen torsdag 06.08.15 uttaler at han ikke sttter aksjonen. http://m.nettavisen.no/politikk/frp-politiker--jeg-ville-kviet-meg-for-a-mte-i-retten-uten-advokat/3422815685.html Blant annet utrykker Ellingsen at andre yrkesgrupper kommer drligere ut av det enn advokater. Dette er en uskjnnsom sammenlikning.

Det er ikke advokatene vi aksjonerer for, vi aksjonerer for klientene vi skal hjelpe.

Her m vi se litt p hvilke type saker som reguleres av offentlig salrsats og hva advokatene forvalter i den forbindelse. Blant de mest vanlige offentlig fri rettshjelp sakene er det straffesaker, tvangsinngrep etter helse og sosial lovgivning, saker om barns bosted etter samlivsbrudd, utlendingssaker, arbeidstvister for arbeidstaker og sist men ikke minst barnevernssaker.

Barnevernssakene er mitt hovedfokus. Slik har det vrt siden jeg startet som advokat. I mai 2014 varslet jeg om stort omfang av gratis jobbing for advokater i barnevernssaker. Jeg frykter at utviklingen vil fre til at advokatene ikke kan gjre det de skal, at man m prioritere betalende kunder grunnet behov for f dekket egne nringsutgifter. En advokat er ikke veldedighet. Se link: Advokatenes gratis jobbing er avgjrende i nemnda. I samme artikkel hvor det ble ropt varsko om tiden en advokat fr til rdighet p en slik viktig sak, isr i nemndene, uttalte Ellingsen seg ogs om satsene.

Men vi har et system som etter mitt skjnn ikke er s objektivt som det burde vrt. Og nr det gjelder satsen til advokatene ? det er ikke rimelig for storsamfunnet forvente at advokatene skal jobbe p dugnad. Det er p tide at vi ser p disse ordningene, sier Jan Arild Ellingsen.

Dette i kontrast til grsdagens uttalelse i nettavisen.

Den gang som n, er situasjonen fortsatt det at jeg og mange av mine kollegaer rundt om i landet jobber akkurat s mye som det trengs i disse sakene. Dette er familier som vil miste sine barn, barn som fratas sine foreldre. Dette er noe av det groveste tvangsinngrep staten pfrer en eller flere borgere. Naturlig nok den viktigste saken som kan oppst for de dette gjelder. Dette er arbeid jeg sjeldent fr betalt fult ut for. Dugnaden er fortsatt situasjonen, men lite holdbart i lengden. Derfor aksjonerer advokatforeningen og advokatene rundt om i landet.

Timebetalingen er ikke lnn, men nringsinntekt

Advokaters honorar etter salrsatsen er betaling som skal dekke skatt, kostnader ved kontorleie, strm, rekvisita, kontorpersonell, abonnementer p lov verkty som man m ha, telefon, faks og sosiale utgifter mv. Timebetalingen p 970,- er IKKE advokatens utbetalte lnn.

Hva fr s advokatkontoret for de private parter, foreldre og barn? Kr 970,- per time. Dette kan isolert sett hres mye ut, men hvor mange timer fr man disponere? I nemndene er dette strengt regulert. Etter en stykkprissats.

Stykkprissatsen er noe enkelt forklart de antall timer man er i nemnden ganget med 2,75. En normal barnevernssak gr som regel over to dager. Da har advokaten anslagsvis 20 timer til rdighet fr man mter i forhandlingene for forberede saken. Er dette nok til ivareta rettssikkerheten og grundighet i disse svrt viktige saken? Nei.

Men snn er det ikke for motparten, det offentlige. P andre siden av bordet sitter kommuneadvokaten. De er ofte private og innleid. De tar betydelig mer i timen enn foreldrenes advokat fr tilkjent. Der er det heller ikke begrensninger i antall timer de fr jobbe med saken. Likhet for loven og betryggende utgangspunkt? Nei.

Resultatet er at flere og flere dyktige og erfarne advokater takker nei til slike saker. Dette er en uheldig situasjon. Min kollega Advokat Dyngeland beskriver dette treffende i sin kronikk. Billig rettshjelp gir A og B lag.

Salraksjonen handler ikke bare om behov for oppjustering av timesatsene. Den handler om likhet for loven, sikre at motpartene er jevnbyrdige, ivaretakelse av de mest utsattes rettssikkerhet og sist men ikke minst at det er de beste som jobber for de som har minst. Samt at advokaten fr betalt for den rettssikkerhetsventilen man faktisk er og den jobben man faktisk utfrer.

Menneskerettighetene stadfester at alle mennesker skal mte et system hvor equality of arms skal gjelde. Kort sagt er dette et prinsipp om at partene skal vre likestilt i rettslige prosesser. Dette prinsipp finnes ogs i norsk lov. Tvistelovens formlsbestemmelse gjenspeiler dette ved at loven uttaler ulikheter i ressurser hos partene [skal] ikke vre avgjrende for sakens utfall. Med staten som motpart, med ubegrensede midler og antall timer de kan bruke p en sak, oppfylles da kravet om at partene skal vre likestilt? Nei er mitt svar.

Ingen skal mtte mte overmakten med en sprettert, nr det offentlige stiller med kanon.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar