hits

Rdt is the new black



AvSolbjrg Marjala,1. kandidat Raudt Hordaland

Orange is the new black beskriver i tredje sesong hvordan det gr nr Litchfield-fengselet blir privatisert. Vi som har fulgt Piper, Alex og de andre gjennom de frste to sesongene vet at fengselet allerede er drevet med et minimum av ressurser, og man skulle tro at det ikke var mulig gjre det srlig verre hverken for de ansatte eller de innsatte. Men dengang ei. I tredje sesong trues fengselet med nedleggelse og fengselsdirektr Caputo klarer redde fengselet ved at en privat aktr, selskapet MMR, tar over driften. Da ser vi at det faktisk var mulig drive fengselet billigere, bde p bekostning av de innsatte og de ansatte. Virkemidlene som de bruker ligner p de virkemidlene som blir brukt nr velferdstjenester blir privatisert i Norge.

Jeg har jobbet mye med flyktninger i Norge og ser mange likhetstrekk. I 1990 var var 88 prosent av asylmottakene offentlige. Bare 20 r senere er dette snudd p hodet. I 2012 var nr 80 prosent av asylmottakene private og de ideelle aktrene slik som Norsk Folkehjelp har mistet mesteparten av sin andel av markedet. Det er de private selskapene med Hero i spissen som n tjener penger p drive asylmottak for folk p flukt.

Mange av de innsatte i Litchfield-fengselet nsker privatiseringen velkommen, og som Tiffany Doggett sier nr hun hilser en av de nye velkommen ?Gud velsigne USAs frie marked?. Nr den nye svarer noe om at privatisering ikke ndvendigvis er s bra svarer hun: ?Regjeringssosialistene er penbart s langt oppi rumpa di om likestilling, men egentlig handler det bare om gi mrkere folk gratis dritt. Det er private selskap som gjelder for de tar virkelig vare p oss. Og man fr religis frihet.? De politiske prosessene defineres gjennom sprket. I dag snakker vi ikke om privatisering, men om mangfold, friskoler, dugnad og frie valg. Hyresiden har ftt oss til tro at fornuftige folk er for det private initiativ da det beskytter det frie individet og vr rett til velge selv. Denne strategiske endringen av sprket ledet an av politikere, NHO, lobbyister og tenketanker godt plassert p hyresiden fremmer privatisering og legger godt til rette for at private selskaper kan ke sin innsats som leverandr av velferdstjenestene.

Men tilbake til hvordan de nye eierne klarte ?effektivisere? og f profitt ut av driften av Litchfield-fengselet. Det frste som skjer er at de ansatte fr redusert stillingsprosenten, samtidig som de sker etter nye ansatte med mindre kvalifikasjoner som dermed er billigere i drift. De ansatte mister ogs helseforsikringen. Noe lignende skjer ofte nr velferdstjenester blir privatisert i Norge, men her er det pensjonen som blir kuttet og ikke helseforsikringen. Allerede i 2009 slo den strste fagforeningen for ansatte ved mottak - Norsk forening for asylmottakarbeidere - alarm. rsaken til dette var ikke ulik situasjonen i Litchfield-fengselet: ?Tidligere asylskere leies inn med timelnn ned mot 90 kroner timen. Hyppig bruk av ?evigvarende? korttidskontrakter. Mange mottak drives uten tariffavtale med de ansatte.?

Sparetiltakene fr ogs direkte konsekvenser for de innsatte. En av de aktivitetene som gav et visst samhold i fengselet var kjkkenet. Selv om Red styrer kjkkenet med jernhnd er kjkkenet likevel noe som gir mening og verdighet til de innsatte. Etter at MMR tar over driften fr fengselet ferdigprodusert mat levert i store gjennomsiktige poser. Nr Red konfronterer rdgiveren Healy med at denne maten ikke er egnet som menneskelig fde, svarer han at det er den samme maten som blir servert i alle fengsel i USA. ?Skal det f meg til fle meg bedre?? svarer Red. Denne maten som serveres kan bare forsvares ut fra en streng effektiviseringstankegang der trivsel og rehabilitering ikke har en plass. Og nei, det er ikke en trst at alle har det like ille. Ogs p asylmottakene i Norge ser vi at kvaliteten p tjenesten som beboerne har krav p ofte er langt under akseptabel standard. Det kan for eksempel vre drlig renhold og delagte dusjer og toalett, men det verste er kanskje at det fra 2010 til 2014 var 133 branner ved norske asylmottak. Mottaksleder Are Skancke Andreassen ved Tverlandet mottak i Bod mener dette grunnes drlig konomi. Dette henger drlig sammen nr vi vet at selskapene som driver mottakene gr med titalls millioner i overskudd hvert r.

S hvis du ser Orange is the new black, br du sprre deg selv om det er en slik utvikling vi nsker oss i Norge ogs. nsker vi et samfunn som blir mer og mer ?amerikanisert?? Hvis ikke, stem Rdt ved hstens kommune og fylkesvalg og vi lover kjempe mot alle former for privatisering.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar