hits

- Det er alltid lurt frst se p den alternative kostnaden


Av: Knut Berntsen, seksjonssjef, UDI

Jarle Aab stiller sprsml ved en informasjonskampanje rettet mot mennesker med ulovlig opphold i Norge. Er det god bruk av offentlige midler, at UDI bruker 1,3 millioner for n maks 18.000 personer? Det er et godt sprsml som fortjener et grundig svar. Det er i denne typen sprsml alltid lurt frst se p hva den alternative kostanden er.

Les:Stiller sprsml ved reklamekampanje rettet mot ulovlige innvandrere

Det enkle svaret er at hvis bare en enkelt person med ulovlig opphold returner til sitt hjemland som flge av kampanjen, er hele utgiften dekket for det norske samfunnet.
Men like viktig er det at den som returnerer fr reise hjem p en verdig mte. Det vil si av egen vilje og med konomisk hjelp som setter han eller henne i stand til skape seg et livsgrunnlag i hjemlandet. Alternativet er tvangsretur uten noen form for hjelp eller sttte, og en hjemkomst som er sannsynligvis oppfattes som en byrde for familien denne en gang forlot.

Nr det gjelder selve utformingen av kampanjen, oppfatter UDI at denne har vrt vellykket. Som Jarle Aab selv ppeker, er det store utfordringer knyttet til n fram til de menneskene kampanjen henvender seg til. Dette er mennesker som i liten grad kan norsk, og hvor lese og skrivekunnskaper i engelsk ogs ofte er begrenset. Det henvende seg til disse p deres eget sprk, anser vi for vre ndvendig, og at dette gjr informasjonen umiddelbart mer relevant for den det gjelder. Kampanjen gjr i denne sammenheng bruk av den srlige styrken kampanjer p kollektivtransport har: Nr samme plakaten p flere ulike sprk eksponeres nedover midtgangen p en leddbuss i Oslo, er det ikke slik at vi bare nr fram til den ene som eksempelvis snakker arabisk. Vi nr ogs fram til alle de andre som snakker de andre sprkene som er p plakatene i bussen.
Det er dessuten flere forhold som taler for bruke bussreklame. Den viktigste er at den gruppen vi henvender oss til, er mennesker som til en stor grad lever i skjul. De lever bde konomisk og sosialt p siden av det samfunnet vi andre erfarer. Vi vet lite om deres mte- og oppholdssteder, men det vi vet er at de tar bussen, trikken og T-banen.

Vi ser av bde antall besk p vre nettsider og den store andelen av treffene p sider p morsmlet til de aktuelle gruppene, at kampanjen treffer godt.
Jeg antar at Jarle Aab har kommet i skade for legge til grunn et noe ensidig bedriftskonomisk perspektiv nr han stiller sprsml om denne kampanjen er vel anvendte penger. Det er klart at hvis mlet er selge eksempelvis mest mulig spe til 20 kroner stykket, er det ikke mye god konomi kjre en kampanje p bussen rettet mot en kundegruppe p kun 18 000 forbrukere. Jeg oppfordrer Jarle Aab, som tross alt ogs rdgir kunder om bde kommunikasjonsstrategi og politisk kommunikasjon, om ogs ta med noen samfunnskonomiske variabler i beregningen nr han vurdere om kampanjen kan lnne seg for deg, meg og de menneskene den henvender seg til.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar