hits

Erna, har du en jobb til meg?

Nr jeg valgte bruke min stemme, brukte jeg den i din favr, fordi jeg hadde troen p at jobben jeg gjr, skulle bli tatt serist.

Av Magnus Jackson Krogh, forfatter, blogger, skuespiller, foredragsholder og forfatter

Det siste ret har jeg engasjert, skapt debatt og ikke minst truffet tusenvis av barn og unge som sliter. Den vanlige mann i gata vet kanskje hvem jeg er, eller har delt noe jeg har skrevet, men ikke dere p stortinget.

Jeg stemte ogs p dere fordi dere lovet meg pils p bensinstasjoner, og det har jeg heller ikke sett noe til. Drmmen var jo, etter en heftig helg, hvor jeg satt mesteparten av tiden i en bil, og resten av tiden stod jeg p scenen leverte hjelpemidler til elever og lrere, kunne rusle ned p Statoil kjpe meg en burger og en halvliter. Men slik gikk det ikke, ingen pils og ingen ordentlig arbeidsplass.

Er det ikke p tide stikke hodet ut i gata sprre den enkelte mannen i gata hvordan de har det og hva de tenker?

Hvorfor ikke bruke ressurser p styrke bygge opp ungdommen framfor fise rundt i Norge smile til VG og Dagbladet mens dere smiler med bltkakekrem rundt kjeften? Er det ikke p tide se styrkene som sitter i klasserommene, framfor at myter og gamle metoder blir brukt for bryte unge mennesker ned?

Jeg sitter p tusenvis av ideer og tips som kan hjelpe bde lrere og elever slik at de kan f en bedre hverdag, er det mulig f litt hjelp til komme igang ?

La meg si det slik, jeg synes ikke dere har noe feire, ENDA!

Dere som avgjr om jeg har en jobb eller ikke, dere engasjerer dere ikke. Hvorfor det egentlig?

Jeg har skt sttte, jeg har prvd n fram, uten hell. Ingen av de organisasjonene jeg har skt sttte fra ( ADHD-Norge bare for nevne en ) vil g inn i jobben jeg gjr, noe jeg finner veldig merkelig. Det er jo vi som er ute i gata, som ser at vi hjelper mennesker, som burde f en statlig sttte. Det er vi som daglig bruker tiden vr p lage redskap og verkty som burde ha dette som fast jobb.


Magnus Jackson Krogh. Foto: Privat

Samtidig som jeg fr avslag p sknader, vokser tallene p bde bloggen min , videoene mine, og det strmmer inn med mail og telefoner fra mennesker som trenger hjelp og rd. Jeg kan gjre det, men har ingen arena gjre dette fra.

Hvordan skal jeg tolke dette?

Derfor bruker jeg n et innlegg direkte rettet mot dere, og deg.

ADHD, det er et problem for veldig mange, og jeg synes vi skal hre p de. De som hver dag sliter i skole og hjem, fordi de ikke vet hvordan de skal hndtere diagnosen de har ftt. Mange barn blir skadet for livet, fordi de voksne ikke tar det serist, eller VET hvordan de skal ta det serist.

Min barndom, den preges av dette. Hver gang jeg tenker p min oppvekst tenker jeg p vold, kjeft og overgrep. Et overgrep INGEN skjnner, fr de har opplevd det.

Dette skjedde nr du, Erna, ikke hadde makten. N har du den, s GJR NOE !
Hundretusenvis av mennesker har delt ord og videoer jeg har laget, men det holder ikke. Staten m skape en arbeidsplass for slike som meg, slik at vi kan n ut, og forandre mten vi angriper barn og unge med ADHD p. Jeg har energi til gjre akkurat den jobben. Jeg reiser rundt, hele tiden, og har samtalen med barn og unge. Dette har vrt finansiert av forbruksln og sparepenger.

Det jeg egentlig lurer p er: Erna, har du en jobb til meg?

Kan du bruke meg til noe p stortinget?

Det m da finnes en arbeidsplass i dette landet der mine styrker og verkty kan hjelpe noen?

Magnus fikk stor oppmerksomhet rundt denne videoen, som er sett av mer enn 1,6 millioner.

Dette innlegget ble frt publisert p bloggen adhd-inspirasjon

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar