Erna, har du en jobb til meg?

Når jeg valgte å bruke min stemme, brukte jeg den i din favør, fordi jeg hadde troen på at jobben jeg gjør, skulle bli tatt seriøst.

Av Magnus Jackson Krogh, forfatter, blogger, skuespiller, foredragsholder og forfatter

Det siste året har jeg engasjert, skapt debatt og ikke minst truffet tusenvis av barn og unge som sliter. Den vanlige mann i gata vet kanskje hvem jeg er, eller har delt noe jeg har skrevet, men ikke dere på stortinget.

Jeg stemte også på dere fordi dere lovet meg pils på bensinstasjoner, og det har jeg heller ikke sett noe til. Drømmen var jo, etter en heftig helg, hvor jeg satt mesteparten av tiden i en bil, og resten av tiden stod jeg på scenen å leverte hjelpemidler til elever og lærere, kunne rusle ned på Statoil å kjøpe meg en burger og en halvliter. Men slik gikk det ikke, ingen pils og ingen ordentlig arbeidsplass.

Er det ikke på tide å stikke hodet ut i gata å spørre den enkelte mannen i gata hvordan de har det og hva de tenker?

Hvorfor ikke bruke ressurser på å styrke å bygge opp ungdommen framfor å fise rundt i Norge å smile til VG og Dagbladet mens dere smiler med bløtkakekrem rundt kjeften? Er det ikke på tide å se styrkene som sitter i klasserommene, framfor at myter og gamle metoder blir brukt for å bryte unge mennesker ned?

Jeg sitter på tusenvis av ideer og tips som kan hjelpe både lærere og elever slik at de kan få en bedre hverdag, er det mulig å få litt hjelp til å komme igang ?

La meg si det slik, jeg synes ikke dere har noe å feire, ENDA!

Dere som avgjør om jeg har en jobb eller ikke, dere engasjerer dere ikke. Hvorfor det egentlig?

Jeg har søkt støtte, jeg har prøvd å nå fram, uten hell. Ingen av de organisasjonene jeg har søkt støtte fra ( ADHD-Norge bare for å nevne en ) vil gå inn i jobben jeg gjør, noe jeg finner veldig merkelig. Det er jo vi som er ute i gata, som ser at vi hjelper mennesker, som burde få en statlig støtte. Det er vi som daglig bruker tiden vår på å lage redskap og verktøy som burde ha dette som fast jobb.


Magnus Jackson Krogh. Foto: Privat

 

Samtidig som jeg får avslag på søknader, vokser tallene på både bloggen min , videoene mine, og det strømmer inn med mail og telefoner fra mennesker som trenger hjelp og råd. Jeg kan gjøre det, men har ingen arena å gjøre dette fra.

Hvordan skal jeg tolke dette?

Derfor bruker jeg nå et innlegg direkte rettet mot dere, og deg.

ADHD, det er et problem for veldig mange, og jeg synes vi skal høre på de. De som hver dag sliter i skole og hjem, fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere diagnosen de har fått. Mange barn blir skadet for livet, fordi de voksne ikke tar det seriøst, eller VET hvordan de skal ta det seriøst.

Min barndom, den preges av dette. Hver gang jeg tenker på min oppvekst tenker jeg på vold, kjeft og overgrep. Et overgrep INGEN skjønner, før de har opplevd det.

Dette skjedde når du, Erna, ikke hadde makten. Nå har du den, så GJØR NOE !
Hundretusenvis av mennesker har delt ord og videoer jeg har laget, men det holder ikke. Staten må skape en arbeidsplass for slike som meg, slik at vi kan nå ut, og forandre måten vi «angriper» barn og unge med ADHD på. Jeg har energi til å gjøre akkurat den jobben. Jeg reiser rundt, hele tiden, og har «samtalen» med barn og unge. Dette har vært finansiert av forbrukslån og sparepenger.

Det jeg egentlig lurer på er: Erna, har du en jobb til meg?

Kan du bruke meg til noe på stortinget?

Det må da finnes en arbeidsplass i dette landet der mine styrker og verktøy kan hjelpe noen?

Magnus fikk stor oppmerksomhet rundt denne videoen, som er sett av mer enn 1,6 millioner.

 

 

Dette innlegget ble ført publisert på bloggen adhd-inspirasjon

 

hits