hits

Kunsten å være politisk ukorrekt?

kommentarer

Tenk om Sanna Sarromaa har rett?



Av Anne Marit Sletten, Nettredaktør i Oppland Arbeiderblad

Som ansatt i en lokalavis i Sanna Sarromaas naboby, har jeg ofte ønsket at den finskættede politikeren bodde her. Tenk, en politisk representant som ikke er blitt møysommelig meislet ut av norske, politiske ungdomsorganisasjoner og siden polert av voksenpolitikkens servilitet - og kommunikasjonsrådgivere. En politiker som titt og ofte kan finne på å si ting som de er. En politiker som kan finne på å stille i marihønekostyme når kommunestyremøtet sammenfaller med halloween.

Jeg kommer til å savne henne.

Som frittalende politiker har Sarromaa ikke vært ukjent med hets i sosiale medier og heslige telefonoppringinger midt på natta. Hun har anmeldt det når det har vært på sin plass, vært redd når det har kommet trusler - men hittil funnet seg i at det på sett og vis er kostnaden ved å være i offentligheten.

Men nå ble det altså nok. Etter at et internt notat i Venstre var så sjokkerende at noen der så seg tjent med å lekke det til NRK, var helvete løs - igjen. Og det var et helvete for mye.

"Mine motstandere lekket et internt referat som jeg hadde skrevet til mine få politikerkollegaer i Lillehammer Venstre til NRK. NRK laget en sak og jeg ble grillet og kjørt for alt det er verdt. I natt har jeg mottatt utallige meldinger om hvordan jeg bør brenne i helvete."

I notatet stilte hun spørsmålstegn ved inkluderingen av en funksjonshemmet gutt, med Downs syndrom, på Vingar skole i Lillehammer. Hun skal ha skrevet at han ikke hadde noe i en vanlig andreklasse å gjøre. 

"Jeg mente, og mener fortsatt, at inkludering må ha et pedagogisk innhold og et pedagogisk fellesskap. Man kan være fysisk til stede, men samtidig ekskludert. At man sitter og driver på med sitt er ikke inkludering. Dette gjør meg ikke til et monster (som bør brenne i helvete), men NRK og mine politiske motstandere har klart å framstille meg som et monster og jeg ønsker ikke å oppleve dette på nytt", skriver Sarromaa på Facebook.

For en journalist er det ikke vanskelig å se muligheten for spissformuleringer og tolking av Sarromaas utsagn i aller verste mening. Det er faktisk kjempelett. For det går vel ikke an å være mer politisk ukorrekt enn å mene at "Downs-barn passer ikke sammen med vanlige barn". Langt mindre å si det høyt.

Så hva om man et øyeblikk lar være å tolke Sarromaa i verste mening, og gir plass til en åpen diskusjon om det hun egentlig stiller spørsmål ved? Hvor godt fungerer egentlig den norske grunnskolen for barn med downs syndrom? Det er mulig mange skoler er flinke i inkluderingsarbeidet. Men er det ikke like mye mulig at mange skoler ikke klarer det? Og kanskje fungerer det godt for ett barn med downs, og dårlig for ett annet? Vi mennesker er, som kjent, forskjellige.

Som journalist i Dagbladet for ti år siden ble jeg en gang oppringt av en fortvilet mor som ville at vi skulle sette søkelyset på nettopp dette. Hennes barn var på ingen måte integrert. Han hadde Downs, gikk i en vanlig klasse, men hadde ingen venner. Han ble av og til ertet. Han var mye lei seg. Denne mammaen mente av hele sitt hjerte at hennes sønn ville hatt mye mer glede av å gå i en tilpasset klasse med flere likemenn, som han kunne identifisere seg med, knytte bånd til og lage vennskap med.

- Tror de virkelig at det er nok at han blir bedt i bursdager, når han daglig ikke har noen å leke med?, sa hun.

Førsteamanuensis Inger Marii Tronvoll ved NTNU har forsket på funksjonshemmede barns samspill med jevnaldrende. I en artikkel på forskning.no (2000), sier hun dette:

"Små barn har stor toleranse for forskjellighet og avvik. Dessverre forsvinner denne toleransen fra 9-10 årsalderen. I puberteten får mange funksjonshemmede problemer i normalskolen. For mange ville det være en bedre løsning å gå i egne klasser i normalskolen, eller i spesialskoler."

Så de finnes altså der ute, de foreldrene som ikke synes dette fungerer spesielt bra. Det finnes forskere som er kommet fram til det samme. To tastetrykk unna kunne også NRK ha funnet fagpersoner som støttet Sarrmoaas syn, nyansert spørsmålet og slått fast at det går an å mene det Sarromaa mener uten å være et monster med forkvaklet menneskesyn.

Tenk om...hun til og med har rett?

Du kan jo tenke litt på det, før du eventuelt hiver deg på i kommentarfeltet igjen. Og tenk litt på at vi nå mister en politiker som tør å sette ord på ting hun tenker, selv om det er på tvers av alt som er politisk korrekt.

Og det er fyktelig synd.

Denne kommentaren ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.