hits

Taxitilbudet i Oslo er overpriset med inntil n milliard kroner i ret


Foto: Erlend Aas/NTB scanpix/Privat

Apropos overskridelser p 600 millioner relatert til byggingen av nytt hovedbibliotek i Oslo. Jeg har gjort beregninger som viser at drosjeprisene i Oslo er overpriset tilsvarende et sted mellom 700 millioner kroner - og n milliard kroner - hvert r.

Av Roger Drum Pettersen, drosjesjfr

Et monster av en samfunnskonomisk misre eser ut i Oslo, fordi taxikundene frer det med overpriser tilsvarende n milliard kroner, hvert r. Det er Venstre som for fire r siden overtok forvaltningen og styringen av drosjetilbudet i Oslo.

Folk som reiser p firmaets regning bryr seg mindre om taxipriser, og i firmaene drukner taxikvitteringene i store regnskaper. Noen ergrer seg nr de betaler dyrt, men tenker at det blir lenge til neste gang. Neste dag er det glemt. Taxi inngr ikke i folks budsjetter (hvem vet nr de skal ta taxi neste gang?). Dessuten er det jo litt snn at mange tenker at en kan finne annen transport dersom taxi har blitt for dyrt. Slik har taximisren, i fred og fordragelighet, vokst seg milliardstort i Oslo uten at noen har brydd seg, eller blitt stilt til ansvar.

Hadde eksempelvis sjokoladeprisene - som taxiprisene - kt med 104 prosent p 7 r, og folk betalt n milliard i overpris, hadde det blitt hylytt skandale. Poenget er bare at det slses bort n milliard rlig - penger som kunne gtt til samfunnsnyttige forml.

Taxinringen i Oslo har besttt av 1780 drosjeeiere som har vrt beskyttet mot konkurranse og innovasjon siden 1999. Til tross for at flere serise selskaper, i en rrekke, har skt kommunen om tillatelse til lansere nye innovative taxikonsepter (ogs lavpriskonsepter), har ikke Byrdet tillatt en eneste nyetablering p 16 r.

Tilstanden kan derfor, med rette, kalles et monopol. For mange ser det allikevel ut som konkurranse fordi det er flere taxisentraler. Men sentralene tilsvarer bare butikker som selger/formidler monopolistens tjenester. De 1780 drosjeeierne dikterer og styrer alt i drosjenringen, ogs sentralene og prisene. Om en sjokoladefabrikk hadde hatt monopol p produsere og selge sjokolade, samt diktere alt som har med sjokolade gjre, s hadde det ikke blitt konkurranse bare fordi mange ulike butikker solgte monopolistens sjokolade i sin egen innpakning.


KRITISK: Drosjesjfr Roger D. Pettersen mener Oslos miljbyrd Guri Melby (V) br vurdere sin stilling.

I de siste ti rene er det partiet Venstre som har vrt drosjemonopolets viktigste allierte i Oslo. Guri Melby (V) er Byrd for Milj -og samferdsel. Hun har frt en politikk som har hatt til forml beskytte drosjemonopolet mot konkurranse og innovasjon - til ulempe for publikum. Etter mitt syn er innovasjon og konkurranse for en nring like basalt som sol og frisk luft for et menneske. Det skal ikke mye kunnskap til for skjnne at et 16 r langt forbud mot nyetableringer ville gitt et katastrofalt utfall, uansett bransje.

Som flge av Melbys strenge beskyttelse av monopolet har ogs taxitilbudet i Oslo, sakte men sikkert - og nrmest ubemerket, vokst seg til en gedigen samfunnskonomisk katastrofe. Det er drosjekundene som lider og som m ta milliardregningen for Venstres monopolvennlig nringspolitikk. Venstre har n innsett at resultatet av Melbys nringspolitikk har skandalepotensiale. Partiet forsker n febrilsk dysse ned saken fordi det snart er valg. Beregningene som viste milliardslsingen, ble presentert offentlig i et innlegg p Venstres egen debattside, liberal.no. Dette frte til at Venstre frst slettet innlegget.

Nr det i seg selv ble en egen debatt, fjernet liks godt Venstre hele siden fra nett. Jeg vet ikke om ogs Melby selv, i sakens anledning, fikk panikk, eller om hun ble instruert fra sentralt hold. Men plutselig utformet hun en Byrdssak (1046/15 - 7. mai) som gikk ut p lempe ansvaret for - og styringen av drosjenringen - over p byrkratiet. Det er iallfall et mysterium at Melby, s tett opptil valget -og p tampen av sin egen Byrdsperiode, plutselig delegerer bort et viktig ansvarsomrde for Byrdet. Dersom media n stiller ubehagelige sprsml kan Melby bare heve p skuldrene, late som ingenting og sende journalistene til en saksbehandler i Bymiljetaten.

Slik blir det vanskeligere for journalister formidle sakens realiteter. En annen og, etter mitt syn, svrt bekymringsfull konsekvens av vedtaket om delegere ansvaret for drosjenringen til byrkratiet, er at det vil innskrenke den politiske utvelsen for kunne skape et bedre drosjetilbud i Oslo til den neste som overtar byrdsjobben.

Ved delegere ansvaret for drosjepolitikken til etatsjurister i Bymiljetaten, s er det n disse som blir satt til finne smarte og kreative politiske lsninger for f inn mer konkurranse, innovasjon og dynamikk i Oslos drosjenring. Intet vondt om byrkratiet, men politisk baserte og kreative lsninger er jeg redd de verken kan eller evner finne.

Jeg er redd drosjetilbudet til publikum i byen derfor vil g fra vondt til verre etter Melbys delegeringsstunt. Melby br virkelig vurdere sin stilling. Det handler om sette hensynet til publikum i en hovedstad som trenger et godt, rimelig og velfungerende drosjetilbud, foran eget behov for utve makt. At hennes politikk har skapt en sprekkeferdig samfunnskonomisk byll, gjr ikke saken noe bedre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar