hits

Taxitilbudet i Oslo er overpriset med inntil én milliard kroner i året

kommentarer


Foto: Erlend Aas/NTB scanpix/Privat

Apropos overskridelser på 600 millioner relatert til byggingen av nytt hovedbibliotek i Oslo. Jeg har gjort beregninger som viser at drosjeprisene i Oslo er overpriset tilsvarende et sted mellom 700 millioner kroner - og én milliard kroner - hvert år.

Av Roger Dørum Pettersen, drosjesjåfør

Et monster av en samfunnsøkonomisk misære eser ut i Oslo, fordi taxikundene fôrer det med overpriser tilsvarende én milliard kroner, hvert år. Det er Venstre som for fire år siden overtok forvaltningen og styringen av drosjetilbudet i Oslo.

Folk som reiser på firmaets regning bryr seg mindre om taxipriser, og i firmaene drukner taxikvitteringene i store regnskaper. Noen ergrer seg når de betaler dyrt, men tenker at det blir lenge til neste gang. Neste dag er det glemt. Taxi inngår ikke i folks budsjetter (hvem vet når de skal ta taxi neste gang?). Dessuten er det jo litt sånn at mange tenker at en kan finne annen transport dersom taxi har blitt for dyrt. Slik har taximisæren, i fred og fordragelighet, vokst seg milliardstort i Oslo uten at noen har brydd seg, eller blitt stilt til ansvar.

Hadde eksempelvis sjokoladeprisene - som taxiprisene - økt med 104 prosent på 7 år, og folk betalt én milliard i overpris, hadde det blitt høylytt skandale. Poenget er bare at det sløses bort én milliard årlig - penger som kunne gått til samfunnsnyttige formål.

Taxinæringen i Oslo har bestått av 1780 drosjeeiere som har vært beskyttet mot konkurranse og innovasjon siden 1999. Til tross for at flere seriøse selskaper, i en årrekke, har søkt kommunen om tillatelse til å lansere nye innovative taxikonsepter (også lavpriskonsepter), har ikke Byrådet tillatt en eneste nyetablering på 16 år.

Tilstanden kan derfor, med rette, kalles et monopol. For mange ser det allikevel ut som konkurranse fordi det er flere taxisentraler. Men sentralene tilsvarer bare butikker som selger/formidler monopolistens tjenester. De 1780 drosjeeierne dikterer og styrer alt i drosjenæringen, også sentralene og prisene. Om en sjokoladefabrikk hadde hatt monopol på å produsere og selge sjokolade, samt diktere alt som har med sjokolade å gjøre, så hadde det ikke blitt konkurranse bare fordi mange ulike butikker solgte monopolistens sjokolade i sin egen innpakning.


KRITISK: Drosjesjåfør Roger D. Pettersen mener Oslos miljøbyråd Guri Melby (V) bør vurdere sin stilling.

I de siste ti årene er det partiet Venstre som har vært drosjemonopolets viktigste allierte i Oslo. Guri Melby (V) er Byråd for Miljø -og samferdsel. Hun har ført en politikk som har hatt til formål å beskytte drosjemonopolet mot konkurranse og innovasjon - til ulempe for publikum. Etter mitt syn er innovasjon og konkurranse for en næring like basalt som sol og frisk luft for et menneske. Det skal ikke mye kunnskap til for å skjønne at et 16 år langt forbud mot nyetableringer ville gitt et katastrofalt utfall, uansett bransje.

Som følge av Melbys strenge beskyttelse av monopolet har også taxitilbudet i Oslo, sakte men sikkert - og nærmest ubemerket, vokst seg til en gedigen samfunnsøkonomisk katastrofe. Det er drosjekundene som lider og som må ta milliardregningen for Venstres monopolvennlig næringspolitikk. Venstre har nå innsett at resultatet av Melbys næringspolitikk har skandalepotensiale. Partiet forsøker nå febrilsk å dysse ned saken fordi det snart er valg. Beregningene som viste milliardsløsingen, ble presentert offentlig i et innlegg på Venstres egen debattside, liberal.no. Dette førte til at Venstre først slettet innlegget.

Når det i seg selv ble en egen debatt, fjernet likså godt Venstre hele siden fra nett. Jeg vet ikke om også Melby selv, i sakens anledning, fikk panikk, eller om hun ble instruert fra sentralt hold. Men plutselig utformet hun en Byrådssak (1046/15 - 7. mai) som gikk ut på å lempe ansvaret for - og styringen av drosjenæringen - over på byråkratiet. Det er iallfall et mysterium at Melby, så tett opptil valget -og på tampen av sin egen Byrådsperiode, plutselig delegerer bort et viktig ansvarsområde for Byrådet. Dersom media nå stiller ubehagelige spørsmål kan Melby bare heve på skuldrene, late som ingenting og sende journalistene til en saksbehandler i Bymiljøetaten.

Slik blir det vanskeligere for journalister å formidle sakens realiteter. En annen og, etter mitt syn, svært bekymringsfull konsekvens av vedtaket om å delegere ansvaret for drosjenæringen til byråkratiet, er at det vil innskrenke den politiske utøvelsen for å kunne skape et bedre drosjetilbud i Oslo til den neste som overtar byrådsjobben.

Ved å delegere ansvaret for drosjepolitikken til etatsjurister i Bymiljøetaten, så er det nå disse som blir satt til å finne smarte og kreative politiske løsninger for å få inn mer konkurranse, innovasjon og dynamikk i Oslos drosjenæring. Intet vondt om byråkratiet, men politisk baserte og kreative løsninger er jeg redd de verken kan eller evner å finne.

Jeg er redd drosjetilbudet til publikum i byen derfor vil gå fra vondt til verre etter Melbys delegeringsstunt. Melby bør virkelig vurdere sin stilling. Det handler om å sette hensynet til publikum i en hovedstad som trenger et godt, rimelig og velfungerende drosjetilbud, foran eget behov for å utøve makt. At hennes politikk har skapt en sprekkeferdig samfunnsøkonomisk byll, gjør ikke saken noe bedre.