hits

Sivil ulydighet? 8 gode grunner til la fingrene lpe over tastaturet



Av Else Berit Kristiansen, forfatter og tidligere leder av Stiftelsen Emmaprosjektet

Det tok ikke lange tida.Fra en barnehageansatt ble siktet for overgrep mot barn og navn og bilder av ham florerte p Facebook, til en norsk avis fortalte folk hvor galt derer beskytte barn mot seksuell mishandling, gikk det bare timer. Hensynet til barnemishandlere skal ivaretas, uansett pris. Helst skal tausheten og hemmeligholdelsen runge, slik at overgripere beskyttes og kan fortsette sine gjerninger med vissheten om at ingen nsker den penheten som kan vre egnet til beskytte barn mot dem.

LES OGS:Hevntrst? Her er 8 gode grunner til la tastaturet hvile

BAKGRUNN:Barnehageansatt siktet for overgrep mot elleve barn

Ny teknologi girden sivile ulydigheten gode kr. Det er i harnisk over myndighetene at de fleste sivile ulydighetsaksjoner begs, og de er heldigvis umulig ta tilbake. Nettet fanger. Og det er ikke unnlatenhet mot beskytte barn verden trenger mer av, den trenger det motsatte. Det er nr du bare er et tastetrykk unna sivil ulydighet at tiden er inne for ha tte gode argumenter klar:

1. Hensynet til barna.Ved identifisere den siktede vil ogs andre foreldre f vite hvem de trenger beskytte barna sine mot. Og synes du ikke at sm barn fortjener at det voksne samfunnet gjr det de kan for beskytte dem? Er det en god ting la vre, og holde overgriperes identitet skjult? De berrte barna i denne saken blir allikevel skjermet av de voksne for oppmerksomheten utenfra.

2. Hensynet til barnas foreldre.Foreldre med barn i denne barnehagen str midt i en katastrofe. Tenk deg om n. Trenger de den ekstra sttten og omsorgen du er med p gi dem ved gjre siktedes navn kjent for omverdenen? Nr katastrofer skjer kommer ofte tanken om forhindre at andre skal lide samme skjebne, veldig tidlig. Den bren kan du lfte fra deres skuldre.

3. Hensynet til barnehagen.Ogs for de ansatte i barnehagen er dette en voldsom krise. S still deg sprsmlet: Er det ikke bra at omverdenen plasserer skylden der den hrer hjemme med en gang, slik at de ansatte skal slippe bebreide seg selv for at de ikke har greid hindre katastrofen?

4. Hensynet til siktedes familie.Ogs den siktede har familie. Foreldre, kanskje ssken, kanskje besteforeldre, kanskje barn - ingen med skyld i denne saken. De har det sannsynligvis blytungt n. Ved identifisere siktede, slipper de g den traumatiske veien med gjre det selv, hver gang det er grunn til frykte at siktede kan beg nye overgrep i framtiden.

5. Hensynet til framtida.Skulle den siktede til slutt bli dmt, vil han f straff. Og en viktig grunn til at lovbrudd blir straffet i Norge er redusere sjansen for gjentakelse. Det er i alles interesse at straffedmte ikke gjentar ugjerningen(e), og identifisering p Facebook kan vre nok til at de ikke vger beg nye overgrep etter endt soning. Nr myndighetene ikke er villige til gjre det som er ndvendig for beskytte barn mot seksualovergripere, er det godt at vi har sosiale medier til gjre jobben, og at det du legger ut n blir liggende p nettet for alltid. Kan det da ogs gi myndighetene en ny sjanse i framtida til f p plass tiltak som kan beskytte barn? Hvis ikke: Reduseres eller ker sjansene for gjentakelser da? Og ikke glem: I denne aktuelle saken er ikke den siktede dmt, han har bare erkjent deler av overgrepene, og det er store muligheter for at han blir lslatt i pvente av en rettsak nr det ikke lenger er fare for bevisforspillelse. Da er det godt at alle vet hvem han er og kan beskytte barna sine.

6. Hensynet til rettferdighet.I rettsstaten Norge forholder vi oss til lover, regler og offentlige domstoler. Ved publisere navn og bilde av en siktet eller tiltalt barneovergriper, opphyer du deg selv til politi, ptalemyndighet og domstol, men du gjr ikke noe verre enn mediene gjr hver dag i andre saker. Sannsynligvis er du forbannet og stoler ikke p at det norske rettsapparatet kan beskytte barn mot seksualovergripere. Da har du en god sak. For hvis du er tilhenger av sivil ulydighet i dette tilfellet, s viser forskning og tall at du har retten p din side. Hvem ellers skal beskytte barna vre nr myndighetene ikke gjr det, ikke en gang i de tilfellene der det er fullt mulig? Hvor gr grensen for valget om beskytte overgripere, framfor barn? Gjr de nok for avdekke de faktiske forhold i overgrepsaker, slik at en som er uskyldig mistenkt blir skikkelig renvasket? Hva vet myndighetene om overgripere i Norge som de ikke deler med offentligheten? Om hvor mange de er? Hvor de er? Har de nok kunnskap og kompetanse om skadevirkningene av seksuell mishandling? Hvis ikke, hva gjr de nr de str ansvarlige for delagte liv? Sier unnskyld? Nei, det kan de ikke, for skaden er allerede skjedd. De fr den ikke bort.

7. Hensynet til et sivilisert samfunn.Sndag (17. mai) var det nyaktig 167 r siden diktaturet ble avskaffet i Norge for godt. Da ble de gamle middelalderlovene revidert og full ytringsfrihet ble innfrt. N gir den hypermoderne teknologien oss mulighet til gjre myndighetens jobb nr de svikter, bare p en litt mindre sivilisert mte. I dag kan ingen overgripere bare flytte vekk fra hjemstedet der de er identifisert, til et sted ingen kjenner dem, der de kan beg overgrep mot andre barn. De stedene finnes ikke lenger. Den moderne teknologien har sitt potensielle publikum p tvers av byer, bygder og land. Beskyttelsen av barna er ikke bare evigvarende, men ogs global.

8. Hensynet til deg selv. Skulle ingenting av dette f deg til beg sivil ulydighet, ta n i det minste hensyn til deg selv. Facebook kan ikke bare brukes til avslre siktede, tiltalte eller dmte mennesker - Facebook kan ogs avslre din mangel p ansvarlighet. Ingen liker at du vet om barneovergripere uten gjre det kjent for foresatte til barn som kan vre i fare. Det kommer til sl tilbake p deg. Og noen digitale spyttklyser senere str du plutselig selv i gapestokken.