hits

- Det er ndvendig med en endring av asylsystemet



- Dagens asylsystem er rett og slett et srdeles drlig redskap dersom mlet er humanitr hjelp, hevder Mazyar Keshvari. Foto: Erlend Aass/NTB scanpix

Ettersom verden str overfor den strste flykningesituasjonen etter andre verdenskrig er det ndvendig tenke nytt.

Av Mazyar Keshvari, stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for Frp

I ekstraordinre situasjoner er det avgjrende revurdere ordningene og systemene man har hatt gjennom mange tir for se om de er like effektive i dagens situasjon. Realiteten er at flyktningkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1951, og utarbeidet som et svar p europeiske flyktninger etter andre verdenskrig.

Forutsetningene for flyktningesystemet har endret seg dramatisk siden konvensjonen ble vedtatt for over 60 r siden. Kravet om andre lands moralske plikt til hjelpe mennesker p flukt, er riktig og viktig. Flyktningekvoter, gjennom en objektiv og grundig utvelgelse i nromrdene av FNs hykommissr, er en fornuftig og kontrollert mte avhjelpe flyktningeproblematikken p. Dette er ogs et system alle respekterer og forholder seg til, i motsetning til asylordningen som har hstet mye kritikk, og mange land aksepterer ikke noen asylskere. Dagens asylsystem er rett og slett et srdeles drlig redskap dersom mlet er humanitr hjelp.

Grunnen er at det iflge FN n er over 50 millioner mennesker p flukt i verden. I 2014 var 614.000 mennesker som skte asyl i et europeisk land. Dermed var det bare tilsvarende dryt en prosent av verdens flyktninger som klarte ske asyl i Europa. Denne farefulle ferden er helt avhengig av kyniske menneskesmuglere og dessverre ender ferden for mange med tragiske skjebner og i verste fall tap av liv. Det er ogs viktig understreke at svrt mange av personene som sker asyl i Europa heller ikke er reelle flyktninger, og vil f avslag p sin asylsknad.

Det fremkommer ogs tydelig at svrt mange av de som faktisk gjennomfrer den farefulle reisen til Europa ikke er et gjennomsnitt av verdens flyktninger, snarere tvert imot. Oversikten over de som sker asyl viser klar overvekt av resurssterke menn som har rd til betale store summer til menneskesmuglere. S asylordning virker i praksis slik at 50 millioner kvinner, barn og ressurssvake menn etterlates i konfliktomrdene, avspist med brkdeler av ressursene vesten bruker p asylinstituttet.

Iflge en rapport fra det australske parlamentet brukte Canada og ES-landene 10 ganger s mye p administrasjon av asylsystemet som hele budsjettet til UNHCR i 1990, og det er ingen grunn til tro at dette forholdet har endret seg. Europa og Canada bruker alts like mye ressurser p hndtere asylsknadene tilsvarende en prosent, som verden og FN bruker p hjelpe de resterende 99 prosent av verdens flyktninger. Og det er ikke alle av den ene prosenten som engang er reelt forfulgte.

Dersom vi utelukkende ser p de direkte kostnadene, vil man iflge tall fra Justis- og Beredskapsdepartementet kunne hjelpe 26 flyktninger i nromrdene for kostnaden av hjelpe en flyktning i Norge. Siden Norge og Europa har begrenset med ressurser, er det derfor direkte umoralsk opprettholde et asylsystem som fordeler ressursene s grunnleggende skjevt.

I tillegg kommer kostnadene Norge og Europa fr som en flge av uttransportering av alle de som fr avslag, og en lavere arbeidsdeltakelse blant ikke-vestlige innvandrere. Dagens system mangler brekraft og hemmer integrering. Radikalisering og oppblomstring av parallellsamfunn er en konsekvens av en innvandringstakt som gr raskere enn integreringen.

Det er derfor jeg fremmet et innspill til Fremskrittspartiets landsmte om reformere dagens asylinstitutt. Jeg mener vi s raskt som mulig m f p plass et system som hjelper flere flyktninger gjennom FNs kvotesystem og i nromrdene. Dette innebrer ikke at retten til ske asyl forsvinner, men at systemet organiseres p en mer rettferdig mte gjennom FNs hykommissr for flykninger. Ved la mennesker som er forfulgte kunne oppske og ske om asyl i sine nromrder, vil systemet kunne fange opp flere mennesker som trenger beskyttelse. Det vil ogs vre mer rettferdig overfor de aller svakeste. De som ikke har ressurser og mulighet hverken fysisk eller konomisk legge ut p en ferd gjennom store deler av verden fortjener ogs trygghet.

Bakgrunnen for fremme dette forslaget er et genuint nske om hjelpe flere mennesker som er forfulgte, ikke frre. Det er i nromrdene de store flyktningemassene befinner seg, og det er her vi frst og fremst m hjelpe.

Vi m ta innover oss realitetene i dagens verden. For det er ogs en realitet at mange av de som i dag sker asyl viser seg vre grunnlse asylskere. Det er dessverre utallige eksempler og dokumentasjon p hjemreiser og feriering i omrdet man flyktet fra, og lgn om opprinnelseslandet for svindle til seg opphold. Vi ser ogs hjemsendelse av barn i fare for at de blir for norske, og asylskere som sker asyl frst nr de blir tatt for en kriminell handling. Dette er kyniske mennesker som stjeler ressurser fra de som er reelt forfulgt, og utbredelsen av denne typen asylsvindel viser at dagens system ikke fungerer etter intensjonen.

De ressursene som spares p en ineffektiv og urettferdig asylordning nsker jeg heller bruke p reelt forfulgte mennesker. Det er p hy tid ta en debatt om hvordan vi kan reformere dette systemet til beste for mennesker som trenger beskyttelse.

Jeg er selvsagt innforsttt med at en slik omlegging av asylordningen krever internasjonalt samarbeid dersom den skal vre mest mulig effektiv. En slik omlegging er likevel helt ndvendig. Reformen vil gjre menneskesmugling overfldig, og langt frre mennesker vil utsette seg selv for fare. Det viktigste med hele forslaget er likevel at man vil kunne sikre at det er de reelt forfulgte som faktisk fr hjelp og beskyttelse.

Det er denne debatten jeg nsket ta p FrPs landsmte, og dernest i det politiske ordskifte. Jeg registrer dessverre at mange mener jeg ikke skal ha mulighet til tenke, mene, ytre, komme med forslag og innspill til hvordan man kan forbedre ordninger som omhandler mennesker p flukt, fordi min familie i sin tid mtte flykte. Den type antidemokratiske holdninger om at et menneske ikke er meningsberettiget p grunn av sin bakgrunn tar jeg avstand fra.Og aller lengst redaksjonelt har Aftenposten gtt med ingressen Han flyktet fra Iran og fikk suge p den norske velstandskaramellen. Den gleden unner han f andre, og det hetses han for. Det er heldigvis sjeldent man opplever at aviser mener det er god grunn til at folk hetses, spesielt ille er det at begrunnelsen som Aftenposten syns er en veldig god grunn til hets av meg ikke stemmer. At man har personlige erfaringer fra et politisk felt man brenner for, opplever jeg som en styrke og ikke en svakhet. Det har ogs kommet mange ukvemsord, sjikane, hets og beskyldninger mot meg personlig. Jeg nsker ikke g inn p disse, men beskyldningen om at jeg trekker stigen opp etter meg slik enkelte kommentatorer hevder, faller p sin egen urimelighet. For det reformere et system for hjelpe flest mulig mennesker handler ikke om egoisme eller trekke stigen opp etter seg. En reform av dagens asylsystem handler tvert imot om ren fornuft og humanisme. Dette handler om rettferdighet og dette handler om hjelpe enda flere mennesker enn det vi gjr i dag.

Derfor er jeg svrt fornyd og stolt av at landsmtet i Fremskrittspartiet enstemmig vedtok resolusjonen fra redaksjonskomiteen som var basert p mitt innspill, og at Fremskrittspartiet vil fortsette kjempe for en mer rettferdig flyktningpolitikk der flere hjelpes i nromrdene og gjennom FN.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar