hits

Kan mangel på grønt skape helseforskjeller?

kommentarer


Ruinparken i Gamlebyen. Foto: Ausfi/Flickr/Creative Commons

For personer bosatt i bydelene øst i Oslo er det store sosiale forskjeller sammenliknet med personer bosatt i andre bydeler. Det er også store forskjeller innen helse, og fordelingen av grønne omgivelser. Kan noe av forskjellene i helse tilskrives ulik fordeling av grønne områder?

 Av Guro Hemsett

OSLOS BEFOLKNING består av ulike individer og grupper. Vi er alle ulike, men samtidig skal vi ha like muligheter og like rettigheter. Hvordan kan det da ha seg at det likevel er en ulik fordeling av helse og helserelaterte faktorer? Hvorfor lever man mer enn fem år kortere hvis man krysser Akerselva mot øst? Ulikheten er enda større om man sammenlikner Oslos indre øst med bydelene lenger vest. Det er en ulik fordeling av folk, penger og ikke minst grønt.

DET ER LETT å snakke om at de som bor på østkanten i Oslo har dårligere helse enn de lenger vest. Det blir ofte fastsatt at det handler om sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet i helse defineres av Folkehelseinstituttet som sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk nivå (utdanning, yrke og inntekt). Men hva er løsningen på disse forskjellene? Skal vi bare konstatere, igjen og igjen, at de med lav utdanning og inntekt har dårligere helse, uten å finne løsninger? Personlig liker jeg bedre definisjonen til britiske Margaret Whitehead. Hun sier at sosiale helseforskjeller er unødvendige, mulige å unngå og urettferdige. Den gir et håp om å kunne finne løsninger. Det komplekse bildet av helse her til lands blir forenklet, og kanskje blir sosioøkonomisk status vektet mer enn det fortjener. Andre faktorer spiller også inn. Kanskje er grønne omgivelser en av dem?


Guro Hemsett

BEFOLKNINGSVEKSTEN de siste tiårene har redusert grønne områder i Oslo. Den vakre blomsterengen på Vålerenga som Mormor forelsket seg i som jentunge på 1920-tallet er nå borte. Slik har det også gått med mange andre grøntområder for å gjøre plass til boliger og folk. Det har i tillegg skjedd en omfattende fortetting av enkelte knutepunkter. Dette har ført til at folk i de sentrumsnære og indre bydelene øst i Oslo bor forholdsvis tett. Her er det også mindre grønt sammenliknet med resten av Oslo. Arbeidet med å bevare det lille grønne vi sitter igjen med har pågått noen år. Heldigvis roper noen om hvor viktig de grønne omgivelsene er. Dessverre blir det som hvisking mot det andre viktige. I fremtiden vil kanskje ropene høres tydeligere.

GRØNNE OMGIVELSER har en helsefremmende effekt. Ved å bevege oss i grønne områder vil blodtrykket gå ned, og vi vil fylle kroppens lagre med vitamin D fra sollyset. Grønne områder reduserer stress, og gir mulighet til fysisk aktivitet. Grønt har også vist seg å ha helsefremmende effekter selv uten at en fysisk beveger seg i grøntområdene. Her er det snakk om å for eksempel ha grønn utsikt. Det vil blant annet kunne gi en følelse av velvære. Å omgis av grønt vil kunne gi flere bedre helse, også de som ikke kan bevege seg ut i parken. Fravær av grønne omgivelser har vist seg å ha en negativ effekt på helsen. Forskere begrunner dette med et misforhold mellom dagens levekår og vår evolusjonære tilpasning. Det grønne forsvinner altså raskere enn menneskets evne til å tilpasse seg omgivelsene.

 TILGANG OG TILGJENGELIGHET er to av mange faktorer som har betydning for om vibenytter oss av parkområder eller ikke. Kulturelle variasjoner, egne preferanser, integrering og opplevd følelse av trygghet er andre forhold av betydning. Forskning har også vist at tilgang ikke er nok for å få folk ut i grøntområdene. Dette betyr ikke at tilgang ikke er viktig. Mangler vi tilgang vil vi også mangle muligheten. Det er nettopp tilgangen som er ulik mange steder i Oslo. Spesielt er tilgangen liten der hvor den sosiale ulikheten i helse er stor. Selv om det er de med høy sosioøkonomisk status som bruker disse områdene mest, har helseeffekten av å bruke parker vist seg å være størst hos de i den andre enden. Skaper vi tilgang vil vi derfra kunne ta steget om å få folk ut i parkene.

MYE GRØNT trenger ikke være løsningen på ulikhetene i helse. Forskning har vist at grønt ikke bare er grønt, og at byer med mye grønt ikke nødvendigvis har bedre helse enn byer med mindre. Det som er viktig er blant annet hvordan det grønne er utformet. En gressplen er ikke like spennende som en park med trær og busker. Samtidig kan trær og busker gjøre at vi føler oss utrygge. Andre eksempler er tilgjengelighet, belysning og plassering. Det er mye å tenke på i utforming av grøntområder. Selv om tilgangen til grønt vil være viktig, må vi passe på at det grønne er anvendelig og nyttig. Vi bør også se på beboerne, og vite hva de vil ha i sitt nærmiljø og på hvilken måte de vil få helsefordeler av parker og grøntområder.

FREMTIDEN vil gi nye utfordringer og nye prioriteringer både når det gjelder befolkningsvekst og fortetting. Å tenke mer på grønne omgivelser enn vi har gjort hittil vil være viktig for å sikre at vi får ?nok? av det grønne. Hvor mye er ?nok grønt?? Det vil i alle fall være en jevnere fordeling som sikrer at ingen får negative helseutfall av for lite. Å tenke på utformingen, og ikke bare fysisk tilgang vil også kunne være en løsning som vil favne flere. Ved å sikre grønt for de som trenger det mest, kan det kanskje bidra til å jevne ut ulikhetene i helse. Da kan vi kanskje snakke litt mindre om de sosiale forskjellene, og heller mer om hvordan det grønne kan virke helsefremmende for oss alle inn i fremtiden.