hits

Kan mangel p grnt skape helseforskjeller?


Ruinparken i Gamlebyen. Foto: Ausfi/Flickr/Creative Commons

For personer bosatt i bydelene st i Oslo er det store sosiale forskjeller sammenliknet med personer bosatt i andre bydeler. Det er ogs store forskjeller innen helse, og fordelingen av grnne omgivelser. Kan noe av forskjellene i helse tilskrives ulik fordeling av grnne omrder?

Av Guro Hemsett

OSLOS BEFOLKNING bestr av ulike individer og grupper. Vi er alle ulike, men samtidig skal vi ha like muligheter og like rettigheter. Hvordan kan det da ha seg at det likevel er en ulik fordeling av helse og helserelaterte faktorer? Hvorfor lever man mer enn fem r kortere hvis man krysser Akerselva mot st? Ulikheten er enda strre om man sammenlikner Oslos indre st med bydelene lenger vest. Det er en ulik fordeling av folk, penger og ikke minst grnt.

DET ER LETT snakke om at de som bor p stkanten i Oslo har drligere helse enn de lenger vest. Det blir ofte fastsatt at det handler om sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet i helse defineres av Folkehelseinstituttet som sammenhengen mellom helse og sosiokonomisk niv (utdanning, yrke og inntekt). Men hva er lsningen p disse forskjellene? Skal vi bare konstatere, igjen og igjen, at de med lav utdanning og inntekt har drligere helse, uten finne lsninger? Personlig liker jeg bedre definisjonen til britiske Margaret Whitehead. Hun sier at sosiale helseforskjeller er undvendige, mulige unng og urettferdige. Den gir et hp om kunne finne lsninger. Det komplekse bildet av helse her til lands blir forenklet, og kanskje blir sosiokonomisk status vektet mer enn det fortjener. Andre faktorer spiller ogs inn. Kanskje er grnne omgivelser en av dem?


Guro Hemsett

BEFOLKNINGSVEKSTEN de siste tirene har redusert grnne omrder i Oslo. Den vakre blomsterengen p Vlerenga som Mormor forelsket seg i som jentunge p 1920-tallet er n borte. Slik har det ogs gtt med mange andre grntomrder for gjre plass til boliger og folk. Det har i tillegg skjedd en omfattende fortetting av enkelte knutepunkter. Dette har frt til at folk i de sentrumsnre og indre bydelene st i Oslo bor forholdsvis tett. Her er det ogs mindre grnt sammenliknet med resten av Oslo. Arbeidet med bevare det lille grnne vi sitter igjen med har pgtt noen r. Heldigvis roper noen om hvor viktig de grnne omgivelsene er. Dessverre blir det som hvisking mot det andre viktige. I fremtiden vil kanskje ropene hres tydeligere.

GRNNE OMGIVELSER har en helsefremmende effekt. Ved bevege oss i grnne omrder vil blodtrykket g ned, og vi vil fylle kroppens lagre med vitamin D fra sollyset. Grnne omrder reduserer stress, og gir mulighet til fysisk aktivitet. Grnt har ogs vist seg ha helsefremmende effekter selv uten at en fysisk beveger seg i grntomrdene. Her er det snakk om for eksempel ha grnn utsikt. Det vil blant annet kunne gi en flelse av velvre. omgis av grnt vil kunne gi flere bedre helse, ogs de som ikke kan bevege seg ut i parken. Fravr av grnne omgivelser har vist seg ha en negativ effekt p helsen. Forskere begrunner dette med et misforhold mellom dagens levekr og vr evolusjonre tilpasning. Det grnne forsvinner alts raskere enn menneskets evne til tilpasse seg omgivelsene.

TILGANG OG TILGJENGELIGHET er to av mange faktorer som har betydning for om vibenytter oss av parkomrder eller ikke. Kulturelle variasjoner, egne preferanser, integrering og opplevd flelse av trygghet er andre forhold av betydning. Forskning har ogs vist at tilgang ikke er nok for f folk ut i grntomrdene. Dette betyr ikke at tilgang ikke er viktig. Mangler vi tilgang vil vi ogs mangle muligheten. Det er nettopp tilgangen som er ulik mange steder i Oslo. Spesielt er tilgangen liten der hvor den sosiale ulikheten i helse er stor. Selv om det er de med hy sosiokonomisk status som bruker disse omrdene mest, har helseeffekten av bruke parker vist seg vre strst hos de i den andre enden. Skaper vi tilgang vil vi derfra kunne ta steget om f folk ut i parkene.

MYE GRNT trenger ikke vre lsningen p ulikhetene i helse. Forskning har vist at grnt ikke bare er grnt, og at byer med mye grnt ikke ndvendigvis har bedre helse enn byer med mindre. Det som er viktig er blant annet hvordan det grnne er utformet. En gressplen er ikke like spennende som en park med trr og busker. Samtidig kan trr og busker gjre at vi fler oss utrygge. Andre eksempler er tilgjengelighet, belysning og plassering. Det er mye tenke p i utforming av grntomrder. Selv om tilgangen til grnt vil vre viktig, m vi passe p at det grnne er anvendelig og nyttig. Vi br ogs se p beboerne, og vite hva de vil ha i sitt nrmilj og p hvilken mte de vil f helsefordeler av parker og grntomrder.

FREMTIDEN vil gi nye utfordringer og nye prioriteringer bde nr det gjelder befolkningsvekst og fortetting. tenke mer p grnne omgivelser enn vi har gjort hittil vil vre viktig for sikre at vi fr ?nok? av det grnne. Hvor mye er ?nok grnt?? Det vil i alle fall vre en jevnere fordeling som sikrer at ingen fr negative helseutfall av for lite. tenke p utformingen, og ikke bare fysisk tilgang vil ogs kunne vre en lsning som vil favne flere. Ved sikre grnt for de som trenger det mest, kan det kanskje bidra til jevne ut ulikhetene i helse. Da kan vi kanskje snakke litt mindre om de sosiale forskjellene, og heller mer om hvordan det grnne kan virke helsefremmende for oss alle inn i fremtiden.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar