hits

Nr Aftenposten sammenligner fakta og mrketall om voldtekt


Steingrim Wolland mener Aftenposten bommer nr de skriver at kun en av hundre voldtektssaker ender med domfellelse. Foto: Privat

S er det igjen tid for minne om at statistikk ikke br brukes som en full mann bruker lyktestolpen; mer til sttte enn belysning.

Av: Steingrim Wolland, advokat og pressejurist

Aftenposten/A-magasinet derimot, har sett lyset og tar derfor ikke s nye p om statistikken gir sttte.

De har laget en omfattende reportasje om voldtektsstatistikk og rettsystemet, og konkluderer med at bare 1 av 100 blir dmt.

Dette er konklusjonen og fremsettes i overskrift og gjentas i flere varianter i artiklene. Pstanden m utvilsomt forsts som at kun 1 av hundre voldtekter ender med domfellelse, og er direkte knyttet til antall personer som blir dmt for voldtekt.

Sammenhengen understrekes ytterligere av fokuseringen p, og advarsler mot, det anmelde voldtekt. Det er misforholdet mellom omfanget av forbrytelser og hva systemet produserer av straff, som beskrives.

Men er beskrivelsen riktig, og er det god presseskikk fremstille det slik?

Bare 1 av 100 voldtektssaker ender med dom, skriver alts Aftenposten p forsiden fredag 23. april. Da framstr det som at bare n av 100 voldtekter som er blitt en sak i juridisk eller formell forstand, ender med dom. Men det stemmer selvsagt overhodet ikke.

Jeg har sett p tallgrunnlaget, og de finnes i en Kripos-rapport. Hele premisset for regnestykket er pstanden om 1 av 100, og en angivelig oppfatning om at det skjer 16.000 voldtekter rlig i Norge.

Aftenposten sammenligner antall rlige straffedmte med gjetninger p hvor mange som vil si at de en gang i livet har blitt voldtatt. Det frste har et konkret og kontrollerbart innhold, det andre ikke.

Og tallet p 16.000 rlige voldtekter er, hold dere fast, 13 ganger hyere enn antallet anmeldelser, som er p 1225 og dette tallet har vrt stabilt de siste firerene.

Siden Aftenpostens pstand om 13-gangen er en pstand om mrketall, m jeg nye meg med si at det fremstr som temmelig usannsynlig. ( bevise ikke-eksistensen av et vilkrlig mrketall, er omtrent like vanskelig som pvise mrk materie).

Avisen har riktignok et lite forbehold om at nedre grense etter hva politiet mener kan vre 8.000, men tallet fremkommer ikke i verken noe regnestykke, overskrift, kommentar eller konklusjon.

Man har lagt til grunn mrketallsfaktor 13, basert p noens gjetning. (Tallet 13 er i form, som det het i Dagbladets ukentlige helside om lottotips p 90-tallet).

Annetsteds fremkommer et annet noks lst tall om at 1 av 10 kvinner sier at de er blitt voldtatt i lpet av livet. Dette er ogs en mer eller mindre kvalifisert beregning, foretatt p noks spinkelt grunnlag.

En ting er n tallmaterialet, men en annen ting er hvordan sprsmlene er utformet og ikke minst hva den enkelte legger i voldtekt (hvis det var det de ble spurt om). Her er det betydelige feilkilder, men hvis vi sier at tallet virkelig var korrekt, s sitter vi igjen med at 10 prosent av alle norske kvinner blir voldtatt en gang i livet.

Da kan vi grovt ansl 10 prosent av fem millioner nordmenn, delt p to kjnn. Det er 250.000 voldtekter i en 84-rs periode, som er kvinners levetid. Det utgjr omlag 3.000 per r, alts mrketallsfaktor 2,5.

N kan man dessverrelegge til grunn at for mange blir voldtatt flere ganger, men ogs at en del av voldtektene ikke er det, bare er stupide forsk, feilerindringer osv. Men uansett klarer man ikke komme opp i 16.000 per r.

Tallet er latterlig. Det tilsvarer 1,34 millioner voldtekter i lpet av norske kvinners levetid, 84 r, og sammenhold det med tallet p dagens norske kvinner, omlag 2,5 millioner. (Jada, totalsummen er hyere i en slik periode, men feilkildene er mange i alle retninger, s la det passere).


VOLDTEKTER: Advokat Steingrin Wolland mener Aftenposten burde forst at forholdstallet bare 1 av 100 er fullstendig ute av proporsjoner. Foto: Scanpix.

Telleren, 16.000, er penbart feil, og basert p faktor 13. Nevneren, 130, er ogs feil. Den er trolig p omlag 200.

For s kommer faktor to i avisens beregning nemlig antall domfellelser i 2014. Tallet er p 130. Da har Aftenposten utelatt de sakene hvor domfelte ble frifunnet for straff, men dmt til betale oppreisning til offeret.

Andelen saker hvor tiltalte ble fullstendig frifunnet var 22 prosent, og de som ble frifunnet for straff men dmt til erstatning utgjorde 8 prosent. Faktum er alts at i 78 prosent av voldtektssakene som kom for retten, ble tiltalte dmt til straff og/eller erstatning.

Mer presist var det 21,3 prosent fullstendige frifinnelser, og det er for alle praktiske forml: I rettssaker om voldtekt ble 4 av 5 dmt!

Dette andre tallet, 130 (egentlig pluss 10), kommer fra 179 rettsavgjrelser i kategoriserte saker i en Kripos-rapport, og det tallet er ikke 1225, men 840. Man kan alts g ut fra at antall domfellelser i fjor er vesentlig hyere enn de 130 (+10), kanskje pluss 40 prosent?

Da blir tallet nesten 200 domfellelser av totalt 1.225, og det betyr at hver sjette anmeldelse frer til domfellelse. Hver sjette!

Hver sjette er fortsatt et lavt tall, men det er veldig mye strre enn 1 av 100. (Himmelvidt over straffeprosenten ved private anmeldelser mot politiet, uten at Riksadvokaten noensinne har uttrykt bekymring for det.)

Dette er noks vesentlig i forhold til om det er fornuftig anmelde eller ikke. I den forbindelse burde Aftenposten opplyst noe mer om hva som ligger bak voldtektstallene. Halvparten av voldtektene, alts 600, er skalte festrelaterte, som stygt sagt betyr at bde offer og gjerningsmann er mer eller mindre drita og det samme gjelder potensielle vitner.

180 av de 1200 sakene gjelder forsk p voldtekt. Det sier seg da selv at det ikke er s lett bevise utover enhver rimelig tvil at det er begtt forsettelig voldtekt eller forsk p det.

I 60 prosent av alle sakene, dvs omlag 730, er anmeldte venn/bekjent/partner/eks/nrstende og det gjr sakene generelt vanskeligere bevismessig. Stort sett er det bare to i rommet.

Det m ogs understrekes at antall overfallsvoldtekter gr ned, mens festrelaterte gr opp. Det siste kan godt vre et uttrykk for at terskelen for anmelde gr ned, (ikke at det reelle tallet gr opp), s gange dette med faktor 13 for finne mrketallet blir fullstendig userist.

Det har jo aldri vrt vanskelig finne kilder som har merkelige meninger og spdommer av faktisk art, heller ikke i politiet, men regnestykket og pstanden om bare 1 av 100 er avisens egen. Det brukes igjen til iverksette regelrett mytespredning, og budskapet gjentas gjennom #bare1avhundre, som nok raskt klarer etablere seg som et faktum.

At det ogs blir oppfattet slik fremgr av en kommentar fra professor i statsvitenskap Hege Skjeie, som formodentlig er en kritisk leser som attptil er en rev p lese statistikk. Det tok n eneste dag fr tvet ble gjentatt offentlig av en autoritet.

Halvparten av anmelderne er under 25 r. Det er hovedsaklig denne gruppen som skal vurdere om de skal g til anmeldelse eller ikke, og det er trolig her de strste mrketallene er.

De aller fleste forstr snn noenlunde hva en av hundre betyr.

Jeg tror ogs disse ville forsttt en eventuell opplysning om at gjr du ting raskt ? slik at man kan sikre gode bevis ? s blir 4 av 5 dmt.

Hvis du derimot venter i uker og mneder, eller var drita/rusa p fest og ingen s dere, s er det bare 1 av 6 anmeldte som blir dmt.

Det sa Aftenposten absolutt ingenting om, og fortsetter kjret med #bare1avhundre.

Men er det s farlig da, er det ikke bra at avisen setter skelyset p problemet?

Det er forskjell p skelys og vrengebilde, og det siste er et elendig utgangspunkt for debatt, bevilgninger, lovendringer og domfellelser. Jeg antar at svrt mange er enige med meg i at bare1avhundre er velegnet til pvirke folks oppfatning av fakta om voldtekt.

Det betyr i s fall at det er egnet til pvirke om flere eller frre a) begr voldtekt b) anmelder c) bevilger penger d) tar ut tiltaler d) endrer loven og e) dmmer for voldtekt.

Alt er alvorlig, men det er fryktelig om flere begr voldtekt fordi de tror at sjansen for bli tatt er 1 til 100, og det er fryktelig om uskyldige blir dmt p grunn av totalt uriktige forestillinger blant rettens medlemmer.

Hvis bare 20 prosent tror at bare 1 av 100 er korrekt, s kommer det til sitte hundrevis i retten som dommere de neste rene, med den forestilling at hvis tiltalte ikke dmmes s vil det fortsatt bare vre n av 100.

N tviler jeg forsvidt ikke p at Aftenposten i utgangspunktet er besjelet av de aller edleste motiver. Men temaet er alt for viktig til at man kan skape rene myter.

Slagordet bare1avhundre var som vanlig for godt til vre sant. Aftenposten burde forst at forholdstallet bare 1 av 100 er fullstendig ute av proporsjoner.

Noen burde reagert. Det rammes av en rekke bestemmelser i Vr varsom-plakaten om krav til faktasjekk, kildekritikk og at overskriften ikke m g lenger enn det er dekning for i artikkelen.

Men denne type bullshit er uten fornrmet, generelt populr og i tiden, siden den er forbundet med #jegharopplevd, (WOW, unge lesere i sikte!), s den havner aldri i PFU.

Jeg gidder i hvert fall ikke anmelde den til PFU, for jeg er lei av f tilsendt et standard kseskaft som i de kretser heter rette skelys p. Dessuten er det bare mitt intellekt som er krenket, og det er noks herdet.

Dette innlegget ble frst publisert hos Medier24.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar