hits

Da Norge reddet 12.000 flyktninger


Tusenvis av bosniere var p flukt i 1995. Foto: Reuters

I 1993 tok vi i mot 12.000 flyktninger fra Bosnia. 22 r senere viser evalueringsrapportene at det gikk veldig bra. Norge klarer hjelpe nr nden er stor.

Av Filip Rygg, fast spaltist i Bergensavisen

De hentet oss for at vi skulle rengjre byens eneste hotell. Deretter ble jeg tatt opp p rommet av to fulle soldater. Jeg fikk beskjed om kle av meg. De sa at hvis jeg ikke gjorde som de nsket, ville de kutte strupen min. Jeg trodde dem. Begge voldtok meg. Den ene etter den andre. Deretter fikk jeg beskjed rengjre hotellet nok en gang. S var det tilbake til gymsalen p skolen. Fra den dagen stoppet det aldri. Voldtektene holdt p dag og natt i over en mned.

Les ogs: Ytringsfrihet - for enhver pris?

Ziba var den gangen 26 r. Hun var mor til to barn og ble brutalt tatt for s bli misbrukt av serbiske soldater. Zibas historie ble i 1993 fanget opp og publisert av den britiske avisen The Independent. Takket vre hennes og andre grufulle historier s verden at man mtte gripe inn. Norge var heldigvis ett av landene som pnet sine grenser.

Krigen i Bosnia-Hercegovina brt ut ret fr, i 1992. Det var en brutal og langvarig konflikt. Overgrepene mot sivilbefolkningen var mange og grove, det foregikk bde etnisk rensing, folkemord og massevoldtekt. Mer enn 100.000 mennesker mistet livet. I tillegg var det stor mangel p mat og medisiner. Mange valgte derfor flykte. Halvparten av innbyggerne, hele 2,2 millioner, flyktet til de landene som ville ta i mot dem.

Les ogs: Et tveegget sverd

I lpet av svrt kort tid tok Norge i mot 12.000 flyktninger fra Bosnia. Ogs den gangen var det en del kritiske rster, men dugnadsnden og viljen til hjelpe var strre, mye strre. I dag, 22 r senere, kan man se tilbake p en svrt vellykket integrering.


Filip Rygg. Foto: Bergensavisen

For to r siden vurderte SSB en rekke tall for underske det mange har hevdet, at bosniere er velintegrerte i Norge. Rapporten ble som ventet svrt positiv:

* Sysselsettingsprosenten er langt over gjennomsnittet for innvandrere

* De aller fleste har hyere utdannelse

* Ledigheten blant denne gruppen av innvandrere er liten

* Blant innvandrere topper de inntektshierarkiet

* De representerte et markant unntak nr det gjelder ha kontakt med naboer daglig

* Norskferdighetene er gode

Det spesielle i 1993 var at hele Norge stilte opp. 272 av landets 430 kommuner tok imot dem. P noen f uker var det kommet nye elever i norske klasserom over hele landet. Plutselig hadde vi ftt en stor ny gruppe flyktninger i Norge.

Sett i ettertid er dette et godt bevis p at det er mulig hjelpe mange nr nden er stor. Det til tross for at man allerede hjelper andre. Flyktningene fra Bosnia var nemlig ikke de eneste som kom til Norge i 1993.

I 1999 var det en ny ekstraordinr situasjon og regjeringen etablerte en luftbro for kunne ta i mot flere tusen flyktninger fra Kosovo. Nden var s stor at det sa seg selv at man ikke kunne begrense hjelpen til kun noen f. Ogs den gangen gikk det veldig bra.

I en del asyldebatter hrer man stadig begrepet lykkejegere, og det i en svrt negativ kontekst. Jeg kjenner at jeg er ganske lei den mten omtale vre medmennesker i nd p. Dessuten er det heller ikke noe galt i ske en bedre fremtid, ogs konomisk. Vi m huske at hele 800.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika, ikke p grunn av krig og folkemord, men for sikre seg en bedre konomisk fremtid. I en lengre periode reiste mellom 15.000 og 20.000 nordmenn over havet, hvert eneste r.

Men i motsetning til vr egen masseutvandring og kommentarene i mange kommentarfelt; flyktninger fra store humanitre katastrofer hvor det bde foregr folkemord, etnisk rensing og massevoldtekter, kan ikke kalles lykkejegere. Zibas historie var ikke unik den gang. Verdenssamfunnet mtte gripe inn. Tragisk nok tok det flere r fr man klarte stoppe de mange overgrepene, men i mellomtiden var det heldigvis mange som kunne flykte til sikkerhet. Deriblant Norge.

Da bosnierne i Norge skulle feire 20 rsmarkeringen for Norges dugnad i 1993, skrev de flgende p invitasjonen:

Vi har et nske om bruke denne tjuersmarkeringen til stoppe opp, se tilbake p vr historie, hylle det norske folkets og samfunnets store humanitre dugnad som hjalp oss da det virkelig gjaldt, samt vise det norske folk at vi setter stor pris p all hjelpen vi har ftt. Vi er umtelig takknemlige. Samtidig er vi stolte og glade over kunne gjengjelde denne hjelpen gjennom vr deltakelse og vre bidrag i det norske samfunnet.

Det er s vakkert at det nesten blir litt rrende. Selv om det er bare en selvflge, er det likvel stort tenke tilbake p hva Norge fikk til den gang. Det gikk s bra den gangen at en skulle tro at Norge kunne gjort noe lignende igjen for andre land i stor nd. Hva med n?

Dette innlegget ble frst publisert i Bergensavisen

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar