Norge - en nasjon med hyklere

Foto: Latuff

På ei knapp uke har vi vært vitne til to store katastrofer. Drukningsulykken i Middelhavet og jordskjelvet i Nepal.

Av Wibeke Bergheim, redaksjonsmedlem i Radikal Portal.

Nær 900 mennesker, kanskje flere, druknet i Middelhavet forrige søndag, mange innelåst under dekk, da båten deres kantret. Låst inne og stuet sammen av kyniske menneskesmuglere. Dette var mennesker på flukt fra nød og elendighet, fra drap, tortur og forfølgelse. Helt vanlige mennesker slik som deg og meg. Menn, kvinner og barn. Med drømmer, håp og lengsler. De druknet like utenfor vår egen stuedør, og vår egen yttergrense som vi er del av og som vi har et ansvar for, gjennom Schengen-samarbeidet.

Men hvordan reagerte vi?  Sendte noen frivillige organisasjoner ut en sms med oppfordring om å gi støtte til de overlevende? Ble det satt inn helsiders avisannonser med en bønn om å bidra? Ble det holdt noen appeller? Gikk noen i fakkeltog? Ble det tent lys? Ble det solgt vafler til støtte for de overlevende? Gikk noen med bøsser? Jeg vet ikke og jeg så ikke noe av dette.

LES OGSÅ: I fjor druknet broren til en venn av meg på vei over Middelhavet

Sammen for Afrika

Katastrofen i Middelhavet er pågående. Tusenvis har druknet på sin farefulle ferd fra et ulevelig liv til noe bedre i Europa. Mange vil dø fremover, mange flere enn jeg tørr å tenke på, antagelig hver eneste dag. Middelhavet vil bli en gravplass, sier de som er flinke med ord, og det er jo sant det. Og uttrykket Festung Europa har aldri før kommet mer til sin rett, for vi er en festning omgitt av en vollgrav som flyter av lik. For denne katastrofen har også vart ei stund.

Så hvorfor har ikke da norske kjendisartister sunget sanger om dette? Var vi ikke sammen for livet og Afrika på et tidspunkt? Hvor er Live Aid? Hvorfor er ikke flyktningekatastrofen et tema for TV-aksjonen? Vi har da hatt årevis med sjanser? Hvorfor oppstår det ikke nye frivillige organisasjoner med en eneste hensikt; finne gode og varige løsninger?

Men kanskje det er noen der ute som har tatt grep og tatt tak, i solidaritetens navn? Da må dere tilgi meg, og ha meg unnskyldt, for jeg fikk det sikkert ikke med meg på grunn av all støyen. Støyen fra utallige kommentarfelt i full fyr, fulle av menneskefiendtlighet, menneskeforakt og rein rasisme.

LES OGSÅ: Frykter rekordmange dødsfall blant flyktninger i Middelhavet

La de drukne

Ikke vårt ansvar, ikke vår feil, det angår ikke oss. Dette er en invasjon, dette er terrorister, dette er kriminelle. Vi vil ikke ha de hit. La de drukne, la de dø, vi vil ikke ha de i vårt badevann. Om og om igjen, i kommentarfelt på Facebook og under nettaviser, på Twitter og i blogger, og i dagligtalen. Vi er små, vi er redde og vi hater. Her vi sitter på toppen av verden med vår rikdom, våre smarttelefoner og våre sydenturer. En afrikaner fra eller til, eller tusenvis, kan fint ofres for å sikre egen flatskjerm. Og de som ikke hater, de snur ryggen til og later som at det ikke skjer. For det er det mest behagelige. Er det ikke?

LES OGSÅ: Jeg, kommentarfeltkongen

Nok en katastrofe

Ei uke har gått, og en ny katastrofe har funnet sted, nå et jordskjelv i Nepal. Tusenvis av mennesker har dødd, mange har mistet sine sønner og døtre, sin mor eller onkel eller noen de er glade i. De har mistet hjemmet sitt og tryggheten sin. De vil kjenne på traumer og redsler, og vil ha problemer med å sove og fungere skikkelig i lang tid fremover. Akkurat slik som menneskene som overlever ferden mot Europa. Men denne gangen skal vi bry oss.

Vi skal gi penger til Røde Kors og Flyktningehjelpen. Vi skal vise solidaritet og tenne lys som vi skal legge ut bilder av på Facebook og Instagram. Vi skal samle inn penger til tepper og telt. Vi skal sende  våre avlagte klær og varme sokker til Nepal. For det trenger de nå. Og det føles så godt. For vi er jo norske, vi har vokst opp gode kristne verdier og vi bor i fredsnasjonen Norge. Det er så godt å gi. Men det ser også ut som at det er veldig godt å hate for mange av oss.

LES OGSÅ: Verdens bortskjemte drittunge

Du tåler så inderlig vel

Så hva er det som skjer her? Hvorfor kan vi hjelpe hun som mistet sin datter i jordskjelvet i Nepal, men ikke hun som så sin yngste forsvinne i dypet i Middelhavet? Jo, hun kan fort bli din nærmeste nabo. Og hun er mørk i huden og prater et språk du ikke forstår. Det gjør deg redd og usikker, og da er det vært best å la henne drukne, for da slipper du å ta stilling til henne. Men hun i Nepal, hun ser du aldri, så henne kan du alltids sende et pledd, eller gi en hundrings til via sms. For da har du vært god og så kan du fortelle om det på Facebook etterpå.

Likevel, det er bra å gi, for resultatet blir godt uansett intensjon, det er ikke det. Men står du ikke samtidig opp mot hatet mot våre nærmeste naboer i Nord-Afrika, eller velger å snu ryggen til de og ikke ta stilling, ja da er du ikke noe annet enn hykler.

Dette innlegget ble først publisert på nettstedet Radikal Portal

hits