hits

Hvor lenge kan Europas politikere fortsette ignorere virkeligheten?

Av:Nina Hjerpset-stlie

Over 900 asylskere kan ha omkommet under overfarten fra Libya til Europa i det som i s fall er den hittil strste enkeltstende drukningstragedien i Middelhavet. Presset mot europeiske myndigheter for iverksette strakstiltak ker flgelig fra interesseorganisasjoner og medier som fremstiller situasjonen som forbigende. Det er den ikke. Antallet asylskere og ulovlige innvandrere har bare kt og mtp at befolkningen p det afrikanske kontinentet vil fordoble seg de neste 35 r - en fordobling de berrte statene hverken kan brdf eller tilby en fremtid - vil tilstrmmingen til Europa sannsynligvis ke betydelig fremover. Alt tyder p at det vi ser idag bare er en sped begynnelse p den kommende trafikken over Middelhavet. Europas politiske ledelse skylder sin befolkning en realistisk og langsiktig redegjrelse for hva de akter gjre med saken. Er det et Europa i finanskrise med hy arbeidsledighet og store integrasjonsproblemers ansvar ta imot befolkningsoverskuddet i mislykkede stater i Afrika og Midtsten - og hvor lenge vil i s fall en slik situasjon vre holdbar?

Over 900 asylskere kan ha omkommet under overfarten fra Libya til Europa i det som i s fall er den hittil strste enkeltstende drukningstragedien i Middelhavet.

EU har innkalt medlemslandenes justis- og innenriksministre til hastemte for overveie hvordan EU skal flge opp situasjonen i Middelhavet der mange hundre tusen asylskere fra Afrika og Midtsten n forsker ta seg inn i Europa ved hjelp av menneskesmuglere som kynisk sender dem avgrde i overfylte, sjudyktige bter.

P Dansk Rde Kors` internasjonale flyktningkonferanse i mars kom det frem at fortjenesten for menneskesmuglere i middelhavsomrdet blitt s stor at mafialignende organisasjoner stadig finner nye mter omg reglene p. Smuglerne tar mellom 50.000 og 100.000 for smugle n person til Europa. Opplysningene stttes av Europol, som i 2013 informerte om at menneskesmuglingen til Europa har vokst seg p strrelse med narko-konomien.

Professor Marlene Wind fra Center for Europastudier p Kbenhavns Universitet og forskningsjef Thomas Gammeltoft-Hansen mener at tilstrmningen av asylskere vil bli like stor i r som rekordret i fjor. Iflge UNCHRs rapport Asylum Trends skte 612.000 personer om asyl i verden i 2014. Nrmere 500.000 av disse skte asyl i et europeisk land.

I begynnelsen av mars varslet da ogs lederen for EUs byr for ekstern grensekontroll Frontex, Fabrice Leggeri, at allerede mellom 500.000 og en million asylskere oppholder seg ved kysten av Libya i pvente av transport til Europa.

Mens politikerne og byrkratene i EU har hatt lite si om saken utover uttrykke sjokk og bedrvelse over alle drukningene, tar den kommersielle handelsflten opp stadig flere asylskere i Middelhavet.

Og trafikken ker. P under en uke har den italienske kystvakten, EUs grensebyr Frontex og kommersielle handelsskip tatt opp over 7.850 mennesker. I forrige helg deltok flere enn 14 skip i forskjellige redningsaksjoner. Gjennom hele 2014 plukket danske handelsskip opp tilsammen 3.051 personer. Bare den siste uken har de plukket opp 1.000. Norske skip deltok i 30-40 aksjoner for samle opp rundt 5.000 asylskere i 2014. Norges Rederiforbund er bekymret for sikkerheten etter rapporter om truende atferd:

Allerede i 2014 rapporterede vore medlemmer om truende adfrd fra menneskesmuglere. Vi er bekymret for, at denne udvikling fortstter, siger Sturla Henriksen, forbundets direktr.

Menneskesmuglerne i Middelhavet driver den ulovlige trafikken helt penlyst og blir stadig freidigere. Mandag var en italiensk slepebt og et islandsk kystvaktskip nesten ferdige med tmme en skrpelig trebt for 250 personer, da en speedbt med menneskesmuglere dukket opp. De var bevpnet og skjt opp i luften mens de nrmet seg, for s ta kontroll over den tomme bten. De forsvant de like raskt som de var kommet med bten p slep, sannsynligvis for fylle den med nye ulovlige innvandrere p vei til Europa.

Andre metoder bestr av tippe den italienske kystvakten p forhnd om bter de selv har sendt og/eller ikke fylle nok bensin p btene i forventningen om at skipene som patruljerer omrdet vil komme til unnsetning.

Handelsflten, som plukker opp asylskere for egen risiko og regning, gr kraftig ut mot EU-landene som gjr for lite for hjelpe ndstedte btflyktninger i Middelhavet:

Nr EU-lande lukker jnene for, at titusinder forsger at n Europa i overfyldte, ofte usdygtige bde, vil det ikke blot fre til, at flere drukner. Det skubber ogs en stor del af ansvaret for redningsoperationer over p handelsskibe, der tilfldigvis befinder sig i omrdet, og som iflge internationale sfartsregler har pligt til at hjlpe mennesker i havsnd.

Udviklingen er bde farlig og helt uacceptabel, lyder det i et flles brev til EUs stats- og regeringschefer og EUs myndigheder p omrdet fra Sammenslutningen af Europiske Skibsredere (ECSA) og Det Internationale Shippingkammer (ICS), som til sammen reprsenterer 80 pct. af verdens handelsflde.

Du ser skibe med en bestning p 20-25 mand, som skal redde flere hundrede migranter. Det er de slet ikke udstyret til, siger Thomas Rehder, ECSAs formand:

Det handler ikke kun om mad og vand, men ogs medicin og mangel p toiletforhold. Mange migranter er underernrede, skoldet af solen, lider af smitsomme sygdomme og har sm brn med - i flere tilflde har kvinder fdt under turen.

Derudover er der ogs sikkerhedssprgsmlet. En skibsredder ved reelt ikke, hvem han hiver om bord; om der er nogen imellem, der er bevbnede. Med s lille et mandskab kan de relativt let blive overmandet, fortstter Rehder.

Over 220.000 asylskere kom over Middelhavet til Europa i 2014. Det er en tredobling fra 2013 og antallet forventes ke i r.

EU-kommisjonen opplyser p sin side at den hverken har penger eller politisk oppbakning til iverksette redningsoperasjoner i Middelhavet:

- Vi er klar over, at det kun vil blive vrre i de kommende uger og mneder, srligt nr vejret bliver bedre, mens ustabiliteten og konflikter i vores nabolande varer ved, siger EU-talskvinde Natasha Bertaud iflge det tyske nyhedsbureau dpa.

Generalsekretr Jan Egeland i interesseorganisasjonen Flyktninghjelpen mener at Norge br sende skip for delta i redningsaksjoner, og har foresltt sende fregatten KNM Fridtjof Nansen.

Formannen for sammenslutningen av europeiske skipsredere (ECSA) Thomas Rehder, mener Europas regjeringen har et kollektivt ansvar for hndtere situasjonen. Det er ingen enkle lsninger. Men man kan heller ikke ignorere det og la individuelle skipsredere st med ansvaret, sier han.

Nei, Europas regjeringer kan ikke lenger ignorere situasjonen. Men hva skal de gjre?

Skal EU-lande rulle en strre eftersgnings- og redningsoperation ud, som blandt andet FN, flygtningeorganisationer og europiske skibsredere krver? Det vil koste millioner af kroner, men alternativet er at flere drukner, eller at redningsopgaven ender hos den italienske kystvagt og private handelsskibe, som tilfldigvis befinder sig i omrdet. Det har vret tendensen siden eftersgnings- og redningsmissionen Mare Nostrum under den italienske flde i efterret blev erstattet med operation Triton under Frontex, som med sine seks skibe, tre flyvemaskiner, en helikopter og mnedlige budget p knap 3 mio. euro er tre gange mindre og kun opererer ud for den italienske kyst.

Operasjonen Mare Nostrum ble for vrig ansltt koste Italia 10 millioner euro i mneden.

Flere land ser det hele som en ond sirkel, for det er et faktum at omfattende redningsoperasjoner blir kynisk utnyttet av menneskesmuglerne for f enda flere ulovlige innvandrere til Europa. Storbritannia har allerede avsltt sttte fremtidige redningsoperasjoner i Middelhavet. Sk- og redningsoperasjoner som Mare Nostrum, iverksatt for hindre at innvandrere og asylskere drukner under overfarten av Middelhavet, vil bare oppmuntre enda flere mennesker til prve seg p den farlige overfarten, mener det britiske utenriksministeriet. Flyktning- og menneskerettsorganisasjoner reagerte med raseri.

Presset fra interesseorganisasjoner som Flykninghjelpen mot Europas politiske ledelse for gjre noe med situasjonen ker og i Norges strste avis tar Brussel-korrespondent Ingeborg Moe til orde for det samme:

Det er ikke EU som har skapt denne krisen, men de europeiske landene har et felles ansvar for hjelpe. Man skulle tro at en sammenslutning som EU ville vre et ideelt organ for f til en felles dugnad i en slik akutt situasjon. Men hittil har det feilet. Det forblir i altfor stor grad et nasjonalt ansvar. Ser man p asyltallene, er et penbart at byrden ikke er jevnt fordelt mellom de europeiske landene. Sverige og Tyskland er de store mottakerlandene for asylskere fra Syria. Italia og Hellas, to land p konkursens rand, har den strste pgangen av flyktninger.
Det er ingen tvil om at svaret p krisen ikke er enkelt. Innvandring og integrering er betente temaer i en rekke europeiske land. Mange av landene har store konomiske problemer. Europa hverken kan eller vil pne portene til alle som vil inn. Men her er det snakk om ndhjelp til mennesker i akutt nd.
Felles for Moe og interesseorganisasjonene er behovet for fremstille situasjonen som unormal og forbigende.
Men er den det?
Sannsynligvis ikke. Istedet har den ulovlige innvandringen til Europa kt r for r og vil trolig fortsette med det i uoverskuelig fremtid.
I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer om at Europa ikke kan fortsette ta i mot befolkningsoverskuddet fra mislykkede stater i Midtsten og p det afrikanske kontinentet. FNs siste befolkningsfremskriving, som viser at befolkningen p det afrikanske kontinentet vil fordoble seg i lpet av de neste 35 rene, tyder p at de anerkjente demografene har rett.

Den historisk hye tilstrmningen til Europa vi ser i dag vil bare vre et skvulp i forhold til hva som kan komme i fremtiden, mener de tre professorene britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa. De anerkjente demografene - som har forsket p befolkningsutvikling i flere rtier -oppfordret flgelig EU til g foran for f endret FNs foreldede utdaterte Flyktningkonvensjon fra 1951.

Den danske demograf Poul Christian Matthiessen, professor emeritus fra Kbenhavns Universitet, siger: P grund af befolkningsudviklingen, borgerkrige, fattigdom og social uro i flere lande i Afrika og i Mellemsten vil vi opleve endnu strre strmme af flygtninge til Europa i fremtiden. Det kan betyde et voldsomt pres p europiske vrdier som demokrati, ytringsfrihed og knnenes ligestilling, siger Poul Christian Matthiessen, som opfordrer europiske politikere til at arbejde for at f ndret flygtningekonventionen fra FN, som blev til i 1951.

Demografen David Coleman fra Oxford University er enig:

Der er brug for en radikal ndring af FNs Flygtningekonvention. Den blev oprindelig lavet for flygtninge internt i Europa efter Anden Verdenskrig, men siden udvidet til at glde flygtninge fra hele verden. De strmmer nu til Europa, s presset p kontinentet er allerede nu historisk hjt og bliver endnu strre i fremtiden.

Professor Dick van de Kaa fra Amsterdam Universitet vurderer, at Europas aktuelle politik med som udgangspunkt at tage imod de flygtninge, der bliver smuglet hertil, er den vrst tnkelige politiske lsning.

Alle tre advarte ogs om at et voksende antall innvandrere med en annen kultur og religion vil kunne utgjre en trussel mot europeiske verdier som demokrati, ytringsfrihet, likestilling mellom kjnn og oppbakning til rettsstatenes fundament.

Det kan legges til at det kende antallet innvandrere kommer til et Europa som befinner seg i en konomisk krise og allerede har 26 millioner arbeidsledige.

Det har imidlertid vrt stille fra politisk hold om advarselen og Europas reelle situasjon. Heller ikke FNs oppsiktsvekkende og alarmerende befolkningsfremskriving har vrt p politikernes eller medienes dagsorden.

I 2013 la FN frem en revidert utgave av egen befolkningsfremskriving fra 2012. I den heter det at dagens 7,2 milliarder vil ke til 8,1 milliarder i 2025. I 2050 er tallet forventet kt til 9,5 milliarder, for n 11 milliarder i 2100. Mer enn halvparten av veksten vil skje p det afrikanske kontinentet, hvor befolkningen vil mer enn doble seg til 2,4 milliarder innen 2050. Nigerias befolkning alene forventes overstige USAs i lpet av de neste 35 rene. Afrikas befolkning vil fortsette ke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fdsler per kvinne, og FN forventer at folketallet p kontinentet kan ke til s mye som 4,2 milliarder - mer enn 35 prosent av jordens samlede befolkning - i 2100.

Flere andre land, som India, Indonesia og Pakistan, vil ogs f en betydelig befolkningskning i samme periode.


Utviklingen er lite omtalt i Norge, men vekker bekymring i Danmark. I en lederartikkel skrev Jyllands-Posten det rett ut:

Om nogen mtte have den opfattelse, at Europa i dag str med et alvorligt flygtningeproblem, er det for intet at regne mod, hvad vi kan forvente i fremtiden.

Vist kommer der reelle flygtninge til Europa, men hovedparten er konomiske lykkeriddere, der hverken er individuelt forfulgt eller p anden vis udsat for umiddelbar fare. De sger blot at ndre deres lod i livet ved at sge mod det forjttende Europa, hvilket menneskeligt set kan vre forsteligt, men som ogs er udtryk for en hastigt voksende industri, der i stor stil profiterer p at sende i vrigt selvhjulpne mennesker til lande, hvor de er absolut unskede.

Avisens oppfatning stttes av det faktum at asylskere gjr sitt beste for unng bli registrert i land som Hellas, Italia og Bulgaria. Nord- og vesteuropeiske land er langt mer attraktive ml for asylskere, blant annet p grunn av hye sosiale ytelser.

- De aller fleste asylskere har et klart nske om ske asyl lenger nord i Europa, og gjr derfor alt de kan for ikke bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktr i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014. Han la til at andre forhold gjr noen land mer attraktive enn andre.

Som Jyllands-Posten skriver: Idag bor det en milliard mennesker p det afrikanske kontinentet. Om bare 15 r vil tallet ha vokst til halvannen milliard og i 2050 - om 35 r - vil befolkningen ha kt til 2,5 milliarder. Selv de strste fornekterne m kunne se i hvilken retning flyktningepresset vil bevege seg.

Europa m utvilsomt svare p utfordringen og tragedien som utspiller seg i Middelhavet. Sprsmlet er med hva. Med den demografiske utviklingen som bakteppe m vi kunne kreve av den politiske ledelsen at de kommer med langsiktige lsninger, ikke populistiske strakstiltak som flge av press fra ansvarslse interesseorganisasjoner.

Det er p tide innse at Europa med sine ca. 750 millioner innbyggere ikke kan fortsette ta imot overskuddet fra store, folkerike stater hvis befolkning er i eksplosiv vekst fordi myndighetene ikke kan eller vil drive befolkningplanlegging.

Ansvarslse interesseorganisasjoner, pressgrupper og journalister forsker skape en illusjon av at situasjonen er akutt og forbigende, men det er den ikke.

Den politiske ledelsen i Europa m snart avkreves ta fatt i den svrt alvorlige problemstillingen og komme med et svar p hva de akter gjre med den. Det skylder de befolkningen p sitt eget kontinent.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar