hits

Erna Solberg, jeg kveles av skam her. Kveles.

kommentarer


«De var livredde kvinner, forsvarsløse jentunger, små guttebarn, gode menn, gamle. Hundrevis hver uke, over 1000 siden forrige helg. Og sesongen er knapt i gang».

Av Lasse Jangås, samfunnsredaktør i Nordlys

Og nå makter jeg ikke mer. Nå får du unnskylde uttrykket, nå får du fikse at jeg roper: Nå er det faen meg nok.

Akkurat nå drukner desperate mennesker i Middelhavet. Redde, forfulgte, skadde, sultne, voldtatte, torturerte mennesker som prøver å holde seg flytende, men som ikke klarer - det kommer ingen hjelp der de ligger i det mørke og kalde vannet.

Så de begynner å kave og gispe etter luft - lenge, i evigheter, men ikke evig. For til slutt er det ikke mer krefter igjen, de klarer ikke holde hodet like høyt da, så de begynner å svelge vann, drar det ned i lungene, store mengder, og til slutt må de gi opp, da drukner de, dør.

De var livredde kvinner, forsvarsløse jentunger, små guttebarn, gode menn, gamle. Hundrevis hver uke, over 1000 siden forrige helg. Og sesongen er knapt i gang.

Men hva gjør regjeringen din, Erna Solberg? Dere «ser det an», i følge VG i kveld.

Men hva er det dere «ser an»? De døde kroppene som flyter rundt? Hvor mange som drukner? Er det tallene? Forklar meg, for jeg forstår det virkelig ikke.

For mens du «ser det an», hører jeg om foreldre som i overfylte båter har måttet slippe sine barn ned i dypet på vei over Middelhavet fra horroren i Syria. De måtte slippe taket da det ikke var krefter igjen, og er ikke lenger foreldre, de har ikke lenger barn.

Og det bare fortsetter. Allerde nå vet vi at hundretusener bare i år kommer til å risikere alt på livsfarlige overfarter med båter som vil kantre eller synke. Flyktninghjelpen og veldig mange andre har ropt alarm lenge allerede. Leger uten grenser sier at vestlige regjeringer nå er ansvarlige for å skape en massegrav i Middelhavet.

Erna Solberg, du er ansvarlig for en regjering som «ser an situasjonen» når tusenvis av desperate medmennesker drukner i havet på Europas dørstokk. Organisasjonene roper til deg, de sier «send båter, send skip nå! Kom igjen, vær så snill, de kan reddes!»

Til og med lille Island har sendt et kystvaktfartøy - som har reddet tusenvis alene. Men ikke vi.
Norge er en sjøfartsnasjon. Vi har skip. Vi har penger. Vi har kunnskap. Men istedet kommer det bare mer hjerteløst svada fra statssekretærer: «Vi må se an behov».

De rømmer fra de verste voldshandlinger som tenkes kan. Derfor risikerer de livet over Middelhavet. De er desperate. De risikerer barna sine. De må til og med se dem dø.

Da holder det ikke bare å si at «vi skal hjelpe folk der de kommer fra». Jeg kveles av sånt. Makter ikke mer. Jeg kjenner jeg blir dårlig av at dere ikke allerede er i gang, at det ikke er norsk hjelp i området, på initiativ fra deg og dine folk.

Men det kan da ikke være rein kynisme? Ikke si det. Si at det er handlingslammelse, at dere rett og slett ikke klarer å få ut fingeren. At dere trenger et spark bak.

Jeg håper så inderlig det er det, jeg vil nødig dømme hardere enn jeg må, i hvert fall foreløpig.

Så jeg sier ikke at du er et dårlig menneske. Jeg sier bare at akkurat nå oppfører du deg som et.

Denne kommentaren ble først publisert i Nordlys