hits

Saudidollar fritt til moske-Norge

Av: Hege Storhaug

Enhver person, organisasjon og stat kan finansiere bygging av stormoskeer i Norge. Om det er despotiske regimer eller ideologiske ekstremister som str bak, spiller ingen rolle. Det islamske forbundet ved forstander Basim Ghozlan har funnet smutthullet: Man etablerer en privat stiftelse med forml om sttte moskprosjekt. Slik kan man hente inn ubegrensede midler fra utlandet.

Vi var mange som stusset da det ble klart at et lite trossamfunn p i overkant av 600 medlemmer, Islamsk kulturforening i Larvik, klarte reise hele 17 millioner kroner p f mneder for kjpe en tomt i Larvik, der den videre planen er reise en mosk til en pris av 3 millioner euro. Samlet snakker vi alts om rundt 44 millioner kroner. Likeledes at det sent i fjor ble klart at en 1200 kvm bygning i Alta var solgt for over fire millioner kroner, der igjen en islamsk forening, p godt under 100 medlemmer, er i sentrum, og det handler om ny mosk i byen.

S viser det seg at i oktober i fjor s Amanastiftelsen dagens lys, som ledelsen i Det islamske forbundet i Oslo str bak. Stiftelsen eier n bde tomta i Larvik og bygningen i Alta. Hvorfor en slik stiftelse? Etter ha ringt rundt til kokrim, Norges bank, Toll- og avgiftsdirektoratet, Stiftelsestilsynet, Nrings- og fiskeridepartementet (NF) og et par sentralt plasserte politikere, er "gten" lst. Det er ingen begrensninger p hvem som kan sttte en privat stiftelse i Norge med hvilke belp man mtte nske. Som det ble sagt hos Stiftelsestilsynet da vi la problemstillingen p bordet: - Det var nok ingen som tenkte at private stiftelser i Norge kunne motta konomisk sttte fra andre regimer da loven ble utformet.

Det kanskje oppsiktsvekkende, var at alle overnevnte instanser uttalte at dette var en helt ny problemstilling for dem - at hvem som helst fra utlandet kan sponse ekstrem ideologi i Norge gjennom en stiftelse. I tillegg var det overraskende oppleve at nesten alle i statsforvaltningen pekte p andre instanser i samme statsforvaltning som de mente var ansvarlige kontroll-ledd.

Nr det doneres belp over 100 000 kroner krever valutaregisterloven "informasjon om hva belpet gjelder". Dette er den eneste "begrensningen" i gjeldende lovverk. Bde hos kokrim, Norges Bank og Toll- og avgiftsdirektoratet heter det at ved pengetransaksjoner fra utlandet til Norge, er man p vakt med tanke p hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Ikke finansiering av ekstremisme, verken i moskeer eller andre steder.

Amanastiftelsens forml er: " sttte muslimske trossamfunn i Norge konomisk", gjennom " eie og forvalte eiendom egnet som bruk til mosk og undervisning. Eiendommen/-e stilles til disposisjon for formlsaktiviteter, mot et rimelig vederlag". Det kan ogs gis konomisk sttte til "imamer, studenter og prosjekt som fremmer stiftelsens forml", heter det. Dette formlet innfrir kravene i stiftelsesloven, og i styret til stiftelsen sitter ledelsen i Det islamske forbundet, Norges fremste Brorskapsgruppe, som n er frt opp p terrorlisten til De forente arabiske emirater, da Emiratene anser Brorskapet for sttte og finansiere terror.

Det er verdt minne om at PST har hatt mistanke om pengeinnsamling til terror i moskeen til Det islamske forbundet i Oslo, Rabitamoskeen. Dette rapporterte NRK i 2013. Det er videre verdt peke p at PST er bekymret for det "ekstreme og svrt voldelige miljet" i Vestfold, her knyttet til Larvikmoskeen. Det er ogs svrt interessant at en ekstrem lederskikkelse gjennom rene i denne moskeen, faren til Syria-krigeren Mohyeldeen Mohammad, er omtalt av Ghozlan som "en stor sjeik" (se skjermdump lengre ned i lenken, der Ghozlan er i passiar med snnen Mohyeldeen Mohammed).

I fjor sommer var to til tre "potensielle investorer" fra arabiske land p befaring p tomta i Larvik som n er solgt til Amanastiftelsen. Byens moskledelse fortalte da at de jaktet penger i utlandet. I februar i r skrev stlands-Posten at Islamsk kulturforening stod i fare for miste kontrakten de hadde inngtt med selger: De hadde da betalt inn fem millioner kroner, som var avtalen. Hvis de ikke klarte reise ytterligere 12 millioner kroner innen 1.april, ville de tape kontrakten og ogs de investerte fem millionene kroner.

7.april fortalte stlands-Posten at kjpet var i boks - uten konomisk hjelp fra utlandet, heter det fra byens moskledelse. Amanastiftelsen hadde kjpt tomta for dem.

Den planlagte stormoskeen i Larvik , prislapp 3 millioner euro, pluss tomtekjp til 17 millioner kroner.

Det er jo antakelig en sannhet med modifikasjoner. Ja, Amanastiftelsen er norsk, men hvor fr de igjen raskt tilgang til millioner av kroner? Det ringte vi styreleder i Amanastiftelsen om, Brahim Bin Mhamed Belkilani. Han var opptatt, sa han, og ba oss ringe tilbake en time senere. Da tok han ikke telefonen. Heller ikke senere p kvelden i gr gjorde han det. Vi ringte ogs Basim Ghozlan, som befinner seg i den arabiske verden. Han tok heller ikke telefonen.

Europa over popper det opp stormoskeer som finansieres av despotiske regimer som Saudi-Arabia, Iran og Qatar. Norge er kanskje det eneste landet som aktivt har stoppet slik finansiering, som da Saudi-Arabia skte Utenriksdepartementet i 2011 om sttte Al Nor med 20 millioner kroner til stormosk i Nordens Paris. Davrende Ap-regjering lste dette slik: sknaden ble ikke realitetsbehandlet. Alts var det politisk vilje den gang til sette foten ned for at eksempelvis den umenneskelige saudiske ideologien skal spres i Norge.

Men n trenger verken Saudi-Arabia, private oljesjeiker i Qatar eller andre sprre norske myndigheter om tillatelse til drive kulturell imperialisme i Norge. Det er bare sette pengene direkte p konto til Amanastiftelsen, eller hvilken som helst annen stiftelse med samme forml.

Det ligger i sakens natur at eksempelvis verken Nettavisen, Amanastiftelsen, stiftelsen Human Rights Service eller Saudi-Arabia, investerer i et prosjekt uten at man forventer f noe tilbake, vre seg konomisk gevinst eller ideologisk vinning. Et eksempel er verdt nevne: Til SVT fortalte grunnleggeren av Islamic center i Malm, Bejzat Becirov, dette om den gang hans mosk fikk tilbud om seks millioner kroner i gave fra Saudi-Arabia:

- De skulle styre alt. Jeg skulle bare st som en figur.

I 2011 la Frp frem et forslag i Stortinget, Dokument nr 8:23 S, om forby "totalitre, islamistiske regimer" finansiere "religis aktivitet" i Norge. Ap den gang avviste forslaget under henvisning til "religionsfrihet" og "diskrimineringsforbud". Kun hvis sponsingen kan relateres til terror kan den forbys, iflge UDs skiftelige svar.

Samtidig henviste UD til at inngrep i religionsfriheten bare kan foretas dersom dette "er ndvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for beskytte andres rettigheter og frihet", alts henvises det her til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9, nummer 2.

Er ikke nettopp artikkel 9 hyst aktuell lene seg p for beskytte srlig oppvoksende generasjoner mot falle i ekstremismens klr, en ekstremisme alle ser brer om seg mer og mer? Forstr ikke norske politikere at ved tillate ekstrem islam, som Qatar- eller saudiversjonen, s er dette springbrettet for noen til voldelig ekstremisme?

Amanastiftelsen har vrt operativ i seks mneder. Sprsmlet n er: Hvor skjer neste oppkjp?

PS: I denne omtalte Larvikmoskeen hadde Norges nest verste terrorist gjennom tidene tilhold, Hassan Abdi Dhuhulow, som anses som en hovedmann bak den groteske nedslaktningen av 67 mennesker p West Gate kjpesenter i Nairobi i 2013. Dhuhulow tok for eksempel initiativet til lage Larvik-moskeens frste webside og drev den fra start av.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar