hits

Hvorfor må det gjøre så vondt?

kommentarer

Av: Anette

Når jeg velger en partner, så velger jeg å dele mine intime sider med han. Jeg velger å være naken for han, la han ta på min nakne kropp og komme inn i meg, kun han. Det er sårt og risikofylt. Jeg velger å slippe meg fri og å være tilgjengelig for han. Og med meg kan han vite at ingen andre får se meg naken, ingen andre får ta på min nakne kropp og ingen andre får komme inn i meg. Elsker jeg han så har han automatisk mine intime tanker og lysten min. Det er ikke noe jeg styrer med den teoretiske delen av hjernen min, det er følelsene mine. Jeg er han sin, bare han sin. Det kaller jeg ``Total trofast`` i et forhold. 

Det intime er noe av det mest private og skjøre for meg. Det skal jo være vakkert, trygt og godt. Det intime er for meg noe av det viktigste som skjer mellom to personer, som en total konklusjon på at vi er oss. Når dette brytes, gjør det smertelig vondt.

Vi har det rundt oss hele tiden, om vi vil eller ikke. Forskrudde idealer der kvinnen skal akseptere å bli ydmykhet og følge opp smertefull sex for å være nær en mann. 50 Fifthy Shades of Grey, der menneskene som på en eller annen måte har falt for dette, er kvinner. Det skremmer meg. Hva med barnas fremtid, er dette verdien de skal se i seg selv? Ja, vi har det rundt oss, nakne kropper, strippeklubber, sexscener og porno. Vel, porno er faktisk selvvalgt, det må en oppsøke, men nakne kropper og sexscener får vi trykt i ansiktet om vi vil eller ikke. Det er da det gjelder å vite at en har en likesinnet kjæreste. Av respekt for kjæresten så snur du deg når det dukker opp, og tankene, de er ikke på ville veier men på den automatiske trofaste veien. Om en elsker, hvorfor er behovet for å se og nyte en annen der da?

Mennesker har forskjellig syn på hva det vil si å elske. Noen mener at å elske betyr å være kjærester men samtidig være intime med andre. Andre mener at det er å være kjærester uten å være fysisk intime med andre, men at det inneholder en annen form for intimitet, å nyte synet av andres nakenhet og fantasere om andre. Andre igjen mener at å elske er å være kjærester og at det spesielle er at alt det intime og all nytelsen kun er mellom de to, at det er forbeholdt kun dem to, at det derfor kan kalles å elske, fordi det automatisk oppstår en total trofasthet for sin kjæreste. Jeg mener at en skal respektere hver mennesketype, men ikke gå på tvers av typene, trå over andres grenser og lure til seg kjærlighet. Mann eller kvinne, jente eller gutt, dame eller herre, det finnes mennesker der ute som har samme syn og ulikt syn på intimitet, som er samme eller ulik type menneske. Jeg skulle bare så inderlig ønske at en kunne finne hverandre, de er like typer. At det var en rød farge på magen om personen var den ene typen eller en grønn om en var en annen osv. Hvorfor må en erfare det på en vond måte?

Jeg har snakket med en del kvinner. Halvparten av dem sitter inne med de samme meningene som meg, og halvparten har andre meninger. Det som er rart er at vi alle har de samme følelsene om dette temaet, men det er kvinner som sier at det er greit at kjæresten ser på porno, tenner på andre og fantaserer om andre. Det er greit, og de sier: «Fordi de er menn. Menn er sånn og vi kan ikke gjøre noe med det». Kvinnene ser ikke på porno sammen med dem, men de har aksepten for at kjæresten nyter andre, selv når de deler sine mest intime sider av seg selv. Noen har gitt opp å finne den trofaste mannen, men har det noe med egenverdi å gjøre? Det går også i «Få en god selvtillit, en god selvfølelse, så bryr en ikke seg om at kjæresten nyter andre». Det er kvinnene som må forandre seg for å godta at kjæresten nyter andre? Hva med de som har god selvtillit og god selvfølelse, men også er av den typen som tror på at kjærlighetserklæringen er den der kjæresten er total trofast?

Da jeg og min tidligere samboer hadde en parrterapitime, sier terapeuten: «Det er normalt at menn snur seg etter andre jenter». Forholdet endte med at samboeren min var utro. Da min nåværende samboer og jeg var i en parrterapitime, så sier psykologen: «Det er normalt å se porno». Selv om jeg ikke tror at samboeren min ser på det, så følte jeg meg krenket og at mine verdier ble overkjørt. Når en ekspert kan si til et parr at det er normalt, istedenfor å si at det er normalt for noen men for andre ikke, så engster det meg. Jeg har følelsen av at den totale trofaste arten er en truet art?

Jeg er sikker på at de finnes parr der ute. Parrene som automatisk er fullt og helt trofaste mot hverandre. De trenger sikkert ikke å prate om det en gang. Det kanskje bare er sånn. Helt naturlig. Har gutten en kjæreste så har han automatisk bare øyne for henne, lysten på henne, tankene til henne. Han vet verdien av henne, for han vet verdien av det intime. Håpet om at de parrene er der ute eksisterer, men det er så vanskelig å se dem.

Det er mennesker der ute som gråter seg i søvn hver kveld og kjenner kvalmen helt opp i halsen dag etter dag fordi de har blitt sveket. De tar på seg ullklær, lag på lag, og dekker armene over brystene og krysser bena sammen i hverdagen. De unngår enhver situasjon som kan føre til intimitet, eller en annen form for nærhet. Kroppene deres fryser og følelsene herjer innvendig, i måneder og år. De har funnet ut at de har delt sine mest intime, private og skjøre sider ved seg selv og sitter igjen med en følelse av å ha blitt blottet og brukt helt ufrivillig. For hadde de visst at kjæresten ikke var trofast, så hadde de ikke delt noe av seg selv. De har blitt lurt. 

Det finnes sikkert menn der ute som når de leser denne kronikken sier til seg selv: «Jeg er han som automatisk er fullt og helt trofast når jeg har ei kjæreste!» Da svarer jeg deg: «Fortell det til henne, selv når hun ikke spør. Fortell vennene dine det og vær stolt! Det er kvinner der ute som hadde gitt mye for å få være din kjæreste, det er kvinner som leter hele livet etter en som deg. »

Så jeg spør: «Hvor er disse røde og grønne magene?»

Hvorfor må det gjøre så vondt å finne den rette?

Anette