Det offisielle kostrådet om fett i Norge trenger justering



Av: Fedon Lindberg

Nå anbefales det generelt matoljer og myke margariner og mindre smør og harde margariner, samt at forbruket av matoljer, myk og flytende margarin bør begrenses for å ikke bidra til overvekt.

Det er etter min mening feil å anbefale generelt matoljer og dermed likestille raps- og olivenolje med f.eks. soyaolje. Sistnevnte (men også andre raffinerte matoljer som maisolje og solsikkeolje med mer) er svært rik på omega 6 fett, noe som bidrar til økt betennelsesreaksjon og oksidasjon i kroppen, selv om de kan senke blodkolesterolet.

Raffineringsprosessen i seg selv medfører økt oksidasjon og dannelse av skadelige biprodukter. Etter min mening bør man fremheve at det er KALDPRESSET olivenolje og rapsolje som anbefales, likeså andre KALDPRESSEDE matoljer (og da forsvinner de vanlige, men skadelige raffinerte matoljer, samt margariner basert på disse).

Etter min mening bør margariner overhodet ikke anbefales som helsegunstig, men heller smør i moderate mengder, evt. blandet med rapsolje eller olivenolje. Man bør for øvrig nevne at avokado og oliven anses primært som fettrike matvarer i samme kategori som matoljer, smør med mer.

Det finnes heller ikke dokumentasjon på at matvarer med høyt fettinnhold medfører overvekt, økt risiko for hjertesykdom eller kreft mer enn annen mat med samme energiinnhold.  Dette slås fast mange steder i myndighetenes rapporter. Hvorfor ender man da opp med et slikt kostråd?

Andre faktorer som påvirker det totale matinntaket er trolig viktigere. For eksempel kan energirike mandler føre til større metthet og nedsatt overspising enn energifattige riskaker. Det er riktigere å anbefale at det bør være balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Utvikling av overvekt er en av de beste indikatorene i så måte.

Ønsker man å redusere energiinntaket for å gå ned i vekt, kan dette oppnås på ulike måter, ikke nødvendigvis ved å isolert redusere enkelte matvarer, selv om de er energirik (les fett). 

 

 

hits